Hepatitt B – informasjon til befolkningen
Artikkel
|Oppdatert
Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler.
Slik smitter hepatitt B
Hepatitt B smittes ved seksuell kontakt, kontakt med infisert blod, eller indirekte kontakt med kontaminerte gjenstand. Smitte med hepatitt B-viruset derfor ofte skyldes:
- Deling av utstyr for injisering eller sniffing av rusmidler, som sprøyter, kokekar, skyllevann, filter og snifferør
- Ved ubeskyttet vaginalt eller analt samleie
- Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel
- Forurensete blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte)
- Behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter
- Stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter
- Annen blodkontakt, som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste, eller tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold
- I sjeldne tilfeller tett kontakt mellom en smittebærer og andre husstandsmedlemmer eller barn i barnehage
I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler. I land med høy forekomst av sykdommen er smitte fra mor til barn vanlig. Det er ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt B ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler.
Symptomer på hepatitt B
Hepatitt B kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.
Typiske symptomer på hepatitt B med leverskade er:
- Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)
- Mørk urin
- Avfarget avføring
- Smerter i øvre høyre del av magen
- Vekttap og appetittløshet
Ved utvikling av symptomer bør du kontakte lege.
Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt B-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.
Sykdomsforløp
Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. Omtrent to tredjedeler av dem som blir smittet av hepatitt B-viruset vil få symptomer i løpet av én til seks måneder etter smittetidspunktet (akutt hepatitt B). De fleste vil kvitte seg med viruset og danne beskyttende immunitet i løpet av noen måneder. De er da immune mot hepatitt B resten av livet.
Cirka 5 prosent av voksne og opp mot 95 prosent av barn som smittes i forbindelse med fødsel og tidlig barndom kvitter seg ikke med viruset. Hos dem blir viruset værende i leveren og de får en kronisk infeksjon.
Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren og gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander. Det er derfor viktig at personer som har kronisk infeksjon med hepatitt B-viruset regelmessig blir fulgt opp i helsevesenet og eventuelt tilbys behandling.
Hvem bør testes for hepatitt B?
Flere grupper i Norge testes rutinemessig for hepatitt B, f.eks. testing for hepatitt B er en del av rutineundersøkelsen for alle gravide, og blodgivere blir testet for hepatitt B ved hver blodtapping.
De fleste som har kronisk hepatitt B har ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for smitte tilbys test. Dette gjelder særlig:
- innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B
- mottakere av blodprodukter i land med høy forekomst av hepatitt B
- pasienter som har fått tannbehandling, profesjonell barbering og lignende i land med høy forekomst av hepatitt B
- personer som har hatt ubeskyttet sex i land med høy forekomst av hepatitt B
- barn født av HBsAg positive mødre
- husstandsmedlemmer til personer med kronisk hepatitt B
- seksualpartnere til personer med kronisk hepatitt B
- personer som selger seksuelle tjenester
- menn som har sex med menn
- personer som lever med hiv
- personer som noen gang har hatt hepatitt C
- personer som noen gang har injisert rusmidler
- personer som noen gang har sniffet rusmidler
- personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller kirurgiske instrumenter i helsevesenet
- personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
- pasienter i dialyse
- personer som har fått tatovering under utilfredsstillende hygieniske forhold
- personer som er i fengsel eller har vært fengslet *
*Innsatte i fengsel er en kjent risikogruppe for HBV-infeksjon på grunn av den relativt høye andelen av innsatte som har injisert rusmidler.
Andre grupper som skal eller bør tilbys test inkluderer:
- alle gravide, HBV-testing er en del av rutineundersøkelsen for alle gravide i Norge siden juni 2018
- for mer bakgrunnsinformasjon se: Kunnskapsoppsummering: Hepatitt B-undersøkelser i svangerskapet
- alle donorer av celler og vev
- pasienter med vedvarende biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom
- pasienter som skal motta immunsuppressiv behandling utover kortvarige prednisolonkurer, fordi pasienter som har vært smittet har risiko for reaktivering av infeksjonen i forbindelse med behandlingen
Hvor kan du få tilbud om testing?
Test for hepatitt B kan man få utført hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko er prøven og konsultasjonen gratis. Testing for hepatitt B utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som injiserer rusmidler.
Hvis man ønsker en hepatitt B-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt B bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.
Alle gravide tilbys hepatitt B-testing ved første konsultasjon i svangerskapet. Innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B blir tilbudt testing innen 3 måneder etter ankomst til Norge.
Slik stilles hepatitt B-diagnosen
Ved mistanke om smitte med hepatitt B, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt B-viruset og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Hvis du er vaksinert med hepatitt B-vaksine vil dette også vises på blodprøvene. Dersom prøvene viser at du har en akutt eller kronisk hepatitt B vil du bli henvist til en spesialist for å bli vurdert om du bør få behandling.
Behandling
I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt B blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt B-infeksjon vil derfor vurderes av spesialist for behandling. Behandlingen består av spesielle medisiner for å bremse utvikling av alvorlig leversykdom, men behandlingen vil sjelden føre til at man blir kvitt viruset for godt.
Dersom det påvises at en gravid kvinne har kronisk hepatitt B-infeksjon vil det gjøres flere tiltak for å unngå at barnet smittes ved fødselen. Rett etter fødselen får barnet hepatitt B-vaksine og spesielt immunglobulin som skal hindre smitte til barnet. Dersom det viser seg at den gravide har stor mengde av hepatitt B-viruset påvist ved en blodprøve, kan det i tillegg være aktuelt at den gravide blir behandlet i siste del av svangerskapet og 4 – 12 uker etter fødselen.
Er du blant dem som har fått skrumplever etter å ha vært smittet med hepatitt B i mange år kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet til personer med alvorlig leverskade.
Vaksine og andre forebyggende tiltak
Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt B-smitte i Norge er vaksine. Hepatitt B-vaksine kan gis forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår (preeksponeringsvaksinasjon), eller etter en mulig smittesituasjon (posteksponeringsbehandling).
Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født fra og med 1. november 2016 og gis ved 3-, 5- og 12-måneders alder. Vaksinen er en del av en kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og haemophilus influenzae.
Enkelte grupper av voksne er særlige målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene dekkes av folketrygden. Dette gjelder blant annet personer som injiserer rusmidler, menn som har sex med menn, medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere, pasienter med kronisk nyre- eller leversykdom, barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år. I tillegg kan personer under 25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B få gratis vaksine.
Ved utenlandsreise anbefales hepatitt B-vaksine til helsepersonell som skal arbeide i områder med høy forekomst av hepatitt B og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex, sykehusopphold og stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia.
For mer informasjon, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – veileder for helsepersonell.
Uansett hepatitt B-status bør man bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere, og personer som injiserer rusmidler bør ikke dele sprøyter eller annet brukerutstyr som filtre og kokekar med andre.
Forekomst i Norge
Prevalensen av kronisk hepatitt B anses til å være lav i den generelle befolkningen i Norge. I Norge er de fleste med kronisk hepatitt B innvandrere fra land med høy forekomst. Disse personene er ofte blitt smittet ved fødselen eller tidligere barneår i landene de er født i. Flere detaljer om situasjonen for hepatitt B i Norge er publisert i ulike rapporter som man kan finne på temasiden om virale hepatitter.
Nasjonal strategiplan
I tråd med FNs globale bærekraftsmål og WHO sin globale helsestrategi har Norge som mål å eliminere hepatitt B som folkehelseproblem innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte en nasjonal strategi mot virale hepatitter i 2016, som ble videreutviklet i 2018.
Ytterligere informasjon til befolkningen:
Informasjon om hepatitt B til helsepersonell: