Hopp til innhold

Hepatitt B

Publisert

Illustrasjonsbilde
Colourbox.com

Hepatitt B er en virussykdom som kan angripe leveren. I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av sprøyteutstyr.


Hopp til innhold

Sykdomsforløp og forekomst i Norge

Hepatitt B er en virussykdom som kan angripe leveren. Sykdommen smitter i Norge vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av sprøyteutstyr. I land med høy forekomst av sykdommen er smitte fra mor til barn vanlig.

Omtrent halvparten av dem som blir smittet av hepatitt B-viruset vil få symptomer i løpet av to til seks måneder etter smittetidspunktet (akutt hepatitt B). De fleste smittede vil kvitte seg med viruset og danne beskyttende antistoffer i løpet av noen måneder. De er da immune mot hepatitt B resten av livet.

Cirka 5 prosent av voksne og opp mot 95 prosent av barn som smittes i forbindelse med fødsel og tidlig barndom kvitter seg ikke med viruset. Hos dem blir viruset værende i leveren og de får en kronisk infeksjon.

Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren, gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander. Det er derfor viktig at personer som har kronisk infeksjon med hepatitt B-viruset regelmessig blir fulgt opp i helsevesenet og eventuelt tilbys behandling.

De fleste med kronisk hepatitt B er innvandrere som er smittet ved fødselen eller tidligere barneår i landene de er født i. Basert på en betydelig innvandring fra mellom- og høyendemiske områder for hepatitt B de siste tiårene, er det grunn til å anta at omlag 20 000-30 000 personer har kronisk hepatitt B i Norge, men dette anslaget er svært usikkert. Mange av disse er ikke klar over at de er smittet.

Hvem bør undersøkes for hepatitt B?

De fleste som har kronisk hepatitt B har ingen eller få symptomer. Mange med kronisk infeksjon kan i dag behandles. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg. Dette gjelder særlig:

  • personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte
  • personer som har hatt ubeskyttet sex i land med høy forekomst av hepatitt B
  • hivpositive
  • menn som har sex med menn
  • mottakere av blodprodukter i land med høy forekomst av hepatitt B 
  • innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B (spesielt gravide)
  • personer som kan ha blitt behandlet med urene sprøyter eller urene kirurgiske instrumenter i helsetjenesten (særlig i utlandet), eller ved stikkskade i helsetjenesten.
  • pasienter med vedvarende forhøyete leverfunksjonsprøver (ALAT = blodprøve på leverfunksjon).
  • personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
  • pasienter i dialyse
  • personer som har fått tatovering under utilfredsstillende hygieniske forhold
  • pasienter som har fått tannbehandling, profesjonell barbering og lignende i land med høy forekomst av hepatitt B. 

Alle gravide tilbys hepatitt B-testing ved første konsultasjon i svangerskapet. Innvandrere fra områder med høy forekomst av hepatitt B blir tilbudt testing innen 3 måneder etter ankomst til Norge.

Testing for hepatitt B

Test for hepatitt B kan man få utført hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko er prøven og konsultasjonen gratis. Testing for hepatitt utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som tar stoff med sprøyter.

Slik smitter hepatitt B

Smitte med hepatitt B-viruset kan skje:

  • Gjennom deling av sprøyter, kokekar, skyllevann og filter blant personer som injiserer rusmidler med sprøyte.
  • Ved ubeskyttet vaginalt eller analt samleie.
  • Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel.
  • Ved stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter.
  • I sjeldne tilfeller kan viruset smitte ved tett kontakt mellom en smittebærer og andre husstandsmedlemmer eller barn i barnehage.
  • Ved annen blodkontakt som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste.
  • Ved tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold.

Symptomer på hepatitt B

Hepatitt B kan gi milde symptomer som tretthet, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.

Typiske symptomer på hepatitt B med leverskade er:

  • Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott).
  • Mørk urin.
  • Smerter i øvre høyre del av magen.
  • Vekttap og appetittløshet.

Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt B-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.

Slik stilles hepatitt B-diagnosen

Ved mistanke om smitte med hepatitt B, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt B-viruset og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Hvis du er vaksinert med hepatitt B-vaksine vil dette også vises på blodprøvene. Dersom prøvene viser at du har en akutt eller kronisk hepatitt B vil du bli henvist til en spesialist for å bli vurdert om du bør få behandling.

Ved påvisning av kronisk hepatitt B vil det være aktuelt å ta flere blodprøver for å se om leveren er skadet (leverfunksjonsprøver). Det kan også bli aktuelt å gjøre en såkalt Fibroscan-undersøkelse som er en form for ultralydundersøkelse av leveren som kan påvise eventuelle skader på leveren.

Behandling

I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt B blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt B-infeksjon vil derfor vurderes av spesialist for behandling. Behandlingen består av spesielle medisiner for å bremse utvikling av alvorlig leversykdom, men behandlingen vil sjelden føre til at man blir kvitt viruset for godt.

Dersom det påvises at en gravid kvinne har kronisk hepatitt B-infeksjon vil det gjøres flere tiltak for å unngå at barnet smittes ved fødselen. Rett etter fødselen får barnet hepatitt B-vaksine og spesielt immunglobulin som skal hindre smitte til barnet. Dersom det viser seg at den gravide har stor mengde av hepatitt B-viruset påvist ved en blodprøve, kan det i tillegg være aktuelt at den gravide blir behandlet i siste del av svangerskapet og 4-12 uker etter fødselen.

Er du blant dem som har fått skrumplever etter å ha vært smittet med hepatitt B i mange år kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet til personer med alvorlig leverskade.

Dersom du har hepatitt B, kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som mulig. Prøv å unngå alkohol. Selv i små mengder kan alkohol skade leveren.

Vaksine og andre forebyggende tiltak

Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt B-smitte i Norge er vaksine. Hepatitt B-vaksine kan gis forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår (preeksponeringsvaksinasjon), eller etter en mulig smittesituasjon (posteksponeringsbehandling).

Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født fra og med 1. november 2016 og gis ved 3-, 5- og 12 måneders alder. Vaksinen er en del av en kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og haemophilus influenzae.

Enkelte grupper av voksne er særlige målgrupper for hepatitt B- vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene dekkes av folketrygden. Dette gjelder blant annet personer som tar stoff med sprøyter, menn som har sex med menn, medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere, pasienter med kronisk nyre- eller leversykdom, barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år. I tillegg kan personer under 25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B få gratis vaksine.

Ved utenlandsreise anbefales hepatitt B-vaksine til helsepersonell som skal arbeide i områder med høy forekomst av hepatitt B og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex, sykehusopphold og stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia.  

Personer som tar stoff med sprøyter bør unngå å dele sprøyter og annet brukerutstyr som filter og kokekar.