Hopp til innhold

Artikkel

Kartlegging av håndhygienisk atferd

Publisert

Kartlegging av håndhygienisk atferd er avgjørende for å kunne si noe om etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger, for utarbeidelse av forbedringstiltak og for å kunne vurdere effekten av tiltakene som iverksettes.

håndvask.
håndvask.

Kartlegging av håndhygienisk atferd er avgjørende for å kunne si noe om etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger, for utarbeidelse av forbedringstiltak og for å kunne vurdere effekten av tiltakene som iverksettes.


Valg av metode vil avhenge av hensikten med kartleggingen og midlene man har til rådighet. Ingen av dagens metoder er uten svakheter, og det er behov for videre forskning på området. Det er trolig en fordel å kombinere flere metoder for å styrke kvaliteten på dataene.

Direkte observasjon

Direkte observasjon er regnet som gullstandard ved kartlegging av håndhygienisk atferd. Metoden har mange styrker. Den åpner for vurdering av etterlevelse opp mot den enkelte anledning for håndhygiene, for vurdering av teknikk ved utførelse av håndhygiene, og for umiddelbar tilbakemelding til utøver.

Det er imidlertid også flere svakheter ved metoden, den er blant annet tid- og ressurskrevende. Ved åpen observasjon er det også stor risiko for Hawthorne effekt, slik at resultatene viser høyere etterlevelse enn det som er tilfelle. Bruk av skjult observasjon kan bidra til bedre kvalitet på dataene. Det er imidlertid etiske utfordringer knyttet til gjennomføring av skjult observasjon, og det vil ofte være vanskelig å skjule hensikten med tilstedeværelsen av observatøren over tid, slik at Hawthorn effekten uansett inntrer. Studier viser at Hawthorn effekten avtar dersom observasjon gjennomføres systematisk over tid.

Direkte observasjon baseres på vurderinger fra den enkelte observatør, og metoden åpner derfor for ulike tolkning. Valide og reliable resultater krever at observatørene er godt trenet, og at registreringene jevnlig valideres opp mot standarden. For å bidra til lik gjennomføring har WHO utarbeidet systemer og hjelpemidler for observasjon etter modellen My 5 Moments.

Direkte observasjon ved bruk av tekniske hjelpemidler

Det finnes flere hjelpemidler til bruk ved direkte observasjon. Det er utviklet program som gjør at observatøren kan registrere sine observasjoner direkte inn i datafil på telefon eller pc fremfor bruk av blyant og papir. Programmene kan bidra til å lette arbeidet med å registrere og sammenstille data. Det krever imidlertid innkjøp og vedlikehold av nødvendig teknisk utstyr.

En annen variant av teknologi-assistert direkte observasjon er bruk av videofilming av pasientområdet. Trenet personell kan da i etterkant gå igjennom videoene og vurdere etterlevelse på lik linje som ved direkte observasjon. Bruk av videoassistanse åpner imidlertid for en rekk etiske problemstillinger, inkludert hensynet til pasientenes personvern. Det er også begrenset mulighet til å gi umiddelbar tilbakemelding til utøver.

Måling av produktvolum og dispenseraktivitet

Måling av mengde hånddesinfeksjon og håndsåpe som benyttes blir ofte benyttet som indikator for etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.

Det er lav kostnad knyttet til metoden, og de påvirkes ikke av Hawthorn effekten. Metoden kan avdekke endringer i bruk, og avdekke om det er forskjell i bruk, eksempelvis mellom ulike avdelinger, plasseringer og tid på døgnet. Reliable tall er avhengig av god oversikt over innkjøp og forbruk. Metodene gir ingen oversikt over i hvilken grad tidspunkt for utført håndhygiene sammenfaller med en faktisk anledning for håndhygiene, jamfør WHOs modell My 5 moments.

En annen metode som benyttes er måling av antall ganger håndhygienedispensere aktiviseres. Metoden har samme styrker og svakheter som måling av produktvolum, men vil ofte være forbundet med høyere kostnader.

Teknologi-assistert registrering

Det utvikles stadig nye tekniske løsning for å forenkle og forbedre kartlegging av håndhygienisk atferd.

Det arbeides blant annet med utvikling av «intelligente» system som registrerer når helsepersonell entrer et pasientrom eller en pasientsone, om de utfører håndhygiene når de entrer og forlater rommet, og som gir dem en varsling dersom håndhygienen ikke utføres. Studier har vist at denne type hjelpemidler kan øke etterlevelse betydelig. Det er imidlertid kostbart, og krever oppfølging og vedlikehold. 

Enklere versjoner hvor det gis en varsling når noen ankommer et område er også vist å ha effekt. Eksempelvis økte etterlevelsen fra 7.6 % til 49.9% når pasienter, besøkende og personell ble varslet over høyttaler om å utføre håndhygienen når de gikk ut eller inn av en avdeling.

Selvrapportering

Selvrapportering av håndhygienisk atferd ved intervju eller spørreskjema er forholdsvis enkelt å gjennomføre, og medfører lite kostnader. Dataene som fremkommer er imidlertid ikke valide da helsepersonell ofte overestimerer egen håndhygienisk atferd. Metodene bør derfor ikke benyttes som grunnlag for vurdering av faktisk etterlevelse. Selvrapportering kan imidlertid vær et nyttig hjelpemiddel for helsepersonell til å reflektere over egen håndhygienisk atferd. 

Hopp til innhold