Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om SOL-studien

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

SOL-studiens hovedformål er å beskrive utviklingsforløp og årsaker til språk- og læringsvansker hos barn. Studien har pågått siden 2007 og har i dag flere store delprosjekter.


SOL-studien er et stort forskningsprosjekt som finansieres av Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd og drives av Folkehelseinstituttet. Studien er en delstudie i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) med egen datainnsamling ved 5 og 8 år.

Mellom 7 og 10 prosent av barn har språk- eller læringsvansker. Språkvansker innebærer problemer med å bli forstått og/eller å forstå andre, og er assosiert med andre kognitive og sosiale utfordringer. Mange barn med språkvansker får også lærevansker, og spesielt lesevansker. Språk- og læringsvansker i førskolealder er assosiert med senere vansker i skolen og arbeidsliv, samt senere psykopatologi som angst og depresjon.

Formål

Vi vet lite om underliggende årsaksfaktorer og hva som bestemmer variasjon i alvorlighetsgrad og type språk- og læringsvansker. Et kjennetegn ved språk- og læringsvansker er at kvaliteten og intensiteten på symptomene ikke bare varierer mellom individene, men også over tid hos den enkelte. For eksempel kan tidlige språkvansker senere manifestere seg som lese- og skrivevansker. Et viktig formål med studien er derfor å studere språk- og læringsutvikling i sammenheng og undersøke ulike utviklingsmønstre over tid. Risiko for språk- og læringsvansker har blitt knyttet til forhold i familie- og språkmiljø (språkproblematikk i familien, foreldrenes utdannelse, inntekt og alder; antall søsken), og individforhold (kjønn, prematuritet eller flerbarnfødsel/tvilling).

Resultater fra tidligere studier tyder på at språkvansker i familien, det å være gutt og foreldres utdannelse er de faktorene som best predikerer språkforsinkelse hos barna. Et viktig formål for SOL-studien er å benytte ulike metoder for å studere forholdet mellom miljøfaktorer og genetiske faktorer for utviklingen av språk- og læringsvansker.

De vitenskapelige målene for SOL-studien er:

  1. Beskrive forekomst av språk- og læringsvansker over tid blant barn i MoBa
  2. Identifisere utviklingsveier for språk- og læringsvansker
  3. Identifisere prediktorer for språk- og læringsvansker
  4. Identifisere andre samtidige vansker hos barn med språk- og læringsvansker
  5. Studere konsekvenser av språk- og læringsvansker

Materiale og metoder

SOL-studien baserer seg på data fra MoBa. MoBa rekrutterte i perioden 1999 til 2009 i overkant av 112 000 gravide norske kvinner og deres partnere ved ultralydkontroll på sykehus, vanligvis rundt uke 18 i svangerskapet. MoBa har nå 114 500 barn, i tillegg til deres foreldre som deltakere. Foreldrene har besvart spørreskjemaer om blant annet helse, livsstil, kosthold, bolig, sosiale og økonomiske forhold. Det er samlet inn blodprøver fra mødre ved ultralydundersøkelsen og ved fødsel, og urinprøve fra mødre, blodprøve fra fedre, og blodprøve fra barnets navlesnor ved fødselen.

Spørreskjema til mødre, barnehagelærere og skolelærere

Gjennom finansiering fra Kunnskapsdepartementet har SOL-studien utviklet spørreskjema til mødrene i MoBa med detaljerte spørsmål om barns språk- og læringsutvikling når barna er 5 år. I tillegg stilles spørsmål om ulike sameksisterende vansker barn kan ha. Når barna er 8 år er språk og faglig mestring på skolen inkludert i spørreskjema til mor.

For å undersøke sammenhenger mellom barnets individuelle karakteristika (styrker og sårbarheter) og kvaliteter ved barnehagen eller skolen har SOL utviklet og sendt ut spørreskjemaer til barnehagene og skolene med spørsmål om læringsmiljø, prosess- og strukturkvalitet så vel som om barnets fungering og mestring både faglig og sosialt. Disse er sendt ut samtidig som spørreskjemaene er sendt til mor. 

Registerkobling

Informasjonen fra spørreskjemaene i MoBa vil bli knyttet til ulike registre med relevant informasjon om miljøfaktorer i barnehage og skole.

Tillatelser og datahåndtering

SOL-studien er behandlet og godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) (2015/1324/REK Sør-øst A). Studien er underlagt de etiske retningslinjene og reglene for taushetsplikt som gjelder REK og i Datatilsynet. Det betyr at all informasjon som gis i forbindelse med deltakelsen blir behandlet fortrolig og konfidensielt.

Data som er samlet inn i fra MoBa skal utelukkende benyttes til forskning. Opplysningene som innhentes gjennom studien, vil bli koblet med øvrig informasjon fra MoBa og Medisinsk fødselsregister i avidentifisert form. Dataene skal også kobles med informasjon fra registre som Norsk pasientregister og skoleresultater fra SSB. Alle personidentifiserende opplysninger, som navn og personnummer, fjernes slik at forskere som arbeider med datamaterialet ikke har tilgang til personidentifiserende data. Alle data oppbevares trygt og sikkert på Folkehelseinstituttet og kan kun gjenfinnes via et kodenummer. Slik vil materialet bli oppbevart så lenge undersøkelsen pågår.

Forskere ved Folkehelseinstituttet utfører analyser av datamaterialet i samarbeid med forskere ved våre samarbeidsinstitusjoner. 

Finansiering

Kunnskapsdepartementet (KD) har finansiert SOL-studien siden 2007. Det er også bevilget midler fra Norges forskningsråd, Extrastiftelsen og Folkehelseinstituttet til ulike delprosjekter.

Pågående prosjekter og delstudier i SOL-studien

SOLs faglige samarbeid inkluderer flere doktorgrads- og post doc-prosjekter samt samarbeid med andre forskningsprosjekter både intern og eksternt.

MoBaKinder

Prosjektet ønsker å se på hvilke nøkkelfaktorer relatert til kvalitet ved barnehagen som kan fremme god psykisk helse, livskvalitet og skoleprestasjoner hos barn. Kunnskapen kan benyttes til å styrke norske barnehager som helsefremmende og bidra til å redusere negative effekter knyttet til sosial ulikhet og andre sårbarheter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Studien vil vare fra april 2018 til mars 2022.

Mobbing av sårbare barn

Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge forekomst, risiko og beskyttelsesfaktorer for mobbing av barn med spesielle behov, beskrive ulike kvaliteter i hvordan barnets foreldre opplever mobbingen, og å utvikle en empirisk fundert modell for forståelse av slik mobbing. Vi ønsker å identifisere hvilke tegn vi kan oppdage allerede i barnehagen for de som rapporterer mobbing i skolen, samt å undersøke om noen vanskegrupper er spesielt sårbare for å oppleve vedvarende mobbing, eller mobbing på et senere alderstrinn enn hva som er vanlig for typiske barn.

Språk og læring hos åtteåringer (Språk-8)

For å skaffe mer kunnskap om årsaker til språkvansker har Norges forskningsråd finansiert en klinisk studie som har som formål å undersøke sammenhenger mellom barns tidlige språkutvikling og språkvansker og hvordan det går med barna ved 8 år, både kognitivt og språklig. I alt 1 200 familier ble inviterte til studien. Hensikten med denne delstudien er å lære mer om barns språkutvikling. Hva er det som gjør at noen barn lærer språk lett, mens andre barn strever? Her vil vi undersøke om det finnes miljømessige og arvelige årsaker til språkvansker hos barn. Les mer om studien her:

Avsluttede prosjekter i SOL studien

Hvilken betydning har barnehage for barn fra ressurssvake familier?

Barn fra fattige familier har spesielt høy risiko for utvikling av språkvansker og atferdsvansker. Barnehager anses som et positivt tiltak for disse barna. Dette prosjektet har sett på hvilken betydning barnehagen har på deres språkutvikling og atferd. 

Betydningen av foreldres valg av omsorgstilbud for barns utvikling av språk og atferd

Dette prosjektet ønsket å identifisere faktorer i det spesifikke omsorgstilbudet som bidrar til en positiv utvikling og god psykisk helse hos barna. Prosjektet har også undersøkt om det finnes undergrupper av barn der valg av omsorgstilbud får en mer gjennomgripende og vedvarende betydning.

Betydningen av tidlige sosiale ferdigheter og kommunikasjon for senere språkutvikling

Hensikten med dette prosjektet var å se på utviklingen fra tidlige ferdigheter knyttet til sosiale samspill og ikke-språklig kommunikasjon ved 18 måneder, til senere språkutvikling ved 3 og 5 års alder. Prosjektet så også undersøke hvordan faktorer ved barnet eller miljøet kan si noe om de medfødte og miljømessige betingelsene for språkutvikling.

Forsinket språkutvikling og sameksisterende vansker

Hensikten med dette prosjektet var å se på sameksisterende vansker hos barn med forsinket språkutvikling ved 18 måneder, 3 år og 5 år. Fokus var på sameksisterende vansker i form av motoriske vansker og eksternaliserende og internaliserende adferdsvansker. Prosjektet startet januar 2010 og avsluttet i desember 2013. Les mer om prosjektet her:

Barn med språkvansker - risikofaktorer og utviklingsforløp

Den overordnede målsetning med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap om barns normale språkutvikling, hva som bidrar til variasjoner i språkkompetanse, samt miljømessige og arvelige årsaker til at barn utvikler språkvansker. Prosjektet startet januar 2008 og har foreløpig finansiering fram til 2016. Les mer om dette prosjektet her:

Sosioemosjonell utvikling hos barn med språkvansker

Noen barn som har språkvansker trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger, mens andre kan oppleve økt frustrasjon og sinne fordi de ikke klarer å formidle seg. Forskning har vist at barn med språkvansker oftere har sosioemosjonelle vansker enn barn uten språkvansker. I dette doktorgradsprosjektet studerer vi hvilke faktorer som påvirker sammenhengen mellom språkvansker og sosioemosjonelle vansker. Prosjektet startet i mai 2013 og avsluttes mai 2016. Les mer om prosjektet her: