Hopp til innhold

Artikkel

Om PAGE-studien

Publisert

PAGE undersøker om markører i blodet er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har disse sykdommene.

diabetes---shutterstock_460680427.jpg

PAGE undersøker om markører i blodet er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har disse sykdommene.


Hvert år får omkring 300 barn i Norge type 1 diabetes, mens mer enn 400 barn får cøliaki. Med unntak av enkelte arvelige faktorer, vet vi lite om hva som påvirker risikoen for disse sykdommene.

PAGE-studien undersøker hvordan arvelige forhold kan spille sammen med miljøfaktorer på risikoen for å få slik sykdom.

Type 1 diabetes og cøliaki har mye til felles - blant annet har barn med diabetes klart økt risiko for å få cøliaki. Disse to sykdommene er de to vanligste såkalte autoimmune sykdommer hos barn, det vil si sykdommer der immunforsvaret kan reagere på kroppens egne celler. Genetiske faktorer overlapper også i stor grad mellom de to sykdommene - varianter av såkalte HLA-gener forklarer i stor grad den arvelige risikoen. 

Gjennom PAGE-studien undersøker vi om markører i blodet gjennom svangerskap og ved fødsel er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har fått disse sykdommene. 

Vi vil bruke blodprøver fra mor og barn lagret i biobanken for å studere mulige sammenhenger. Ved kobling mot sykdomsregistre (Barnediabetesregisteret og Norsk Pasientregister) kan vi finne barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) som har fått disse to sykdommene. 

Studier både fra Norge og andre land kan tyde på at lave nivåer av vitamin D i svangerskapet gir økt risiko for diabetes hos barnet. Mye tyder også på at måten gluten introduseres i barnets mat det første leveåret henger sammen med risikoen for å få cøliaki. Dette er eksempler på faktorer i miljøet som sammen med gener kan tenkes å påvirke risikoen for å få disse sykdommene. 

I PAGE leter vi etter nye risikogener for disse sykdommene. Bestemmelser av de kjente genetiske risikofaktorene er viktig i studien for å sammenligne virkningen av miljøfaktorer hos barn med de samme genetiske markørene. Gentester anses ikke å gi nyttig informasjon til hver enkelt deltaker, fordi testene bare kan informere om lett økt eller redusert risiko i forhold til gjennomsnittet – og fordi ingen av tilstandene kan forebygges ut ifra kunnskap vi har i dag.

Cøliakistudien - en delstudie i PAGE