Hopp til innhold

Hvorfor trenger vi store befolkningsundersøkelser?

Publisert

Menneskemengde
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Nylig har både USA og Storbritannia måttet skrinlegge planer om å starte store befolkningsundersøkelser. Per Magnus ved Folkehelseinstituttet argumenterer i forskningstidskriftet JAMA for at disse store kohortene er viktigere enn noen gang.


Per Magnus, leder av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i Folkehelseinstituttet, har sammen med to forskere fra Storbritannia og Danmark skrevet et innlegg i siste nummer av det anerkjente tidsskriftet JAMA Pediatrics. Tidsskriftet gis ut av den amerikanske legeforeningen.

Innlegget handler om betydningen av store fødselskohorter, som blant annet MoBa.

Både USA og Storbritannia har prøvd å starte lignende fødselskohorter, men har ikke fått det til. Det er flere grunner til det, både økonomiske og praktiske.

Dyrt og vanskelig

Det er rett og slett for vanskelig å samle inn data om mor, far og barn i disse landene, og det er svært kostbart. Da den amerikanske undersøkelsen, National Children’s Study, ble skrinlagt hadde den allerede kostet 1,3 milliarder dollar og hadde vært planlagt og testet i liten skala i over 15 år.

Danmark (Bedre sundhed i generationer BSIG) og Norge (MoBa) har fått det til, blant annet fordi vi har et enhetlig offentlig helsevesen. I tillegg har vi meget gode helseregistre.

Når verken USA eller Storbritannia klarer å få store fødselskohorter opp å stå, spør forskerne seg hva vi går glipp av, og hvor viktige slike undersøkelser er. Det er nå nesten 20 år siden BSIG og MoBa startet. 

Forfatterne argumenterer i JAMA-innlegget for at mange av de viktige sykdommene som rammer barn hadde vært umulig å forske på uten epidemiologiske data (biologiske data og spørreskjemadata) fra disse undersøkelsene. Dette gjelder for eksempel fødselsskader, barnekreft, type 1 diabetes og autisme hos barn.

Økt kunnskap om sykdom

Takket være disse undersøkelsene har vi i dag mer kunnskap om hvilken betydning infeksjoner hos mor og barn har for utvikling i fosterlivet og etter fødsel. Vi forstår også bedre hvilken rolle miljøgifter og kosthold spiller for barnets utvikling og hva genene betyr for utvikling av sykdom. 

MoBa er en såkalt prospektiv helseundersøkelse. Det betyr at vi samler inn data fra mor, far og barn når de er friske. Dersom sykdom skulle oppstå i framtiden, kan forskere gå tilbake til dataene og lete etter årsaksfaktorer. Dette krever store undersøkelser på mer enn 100 000 personer. I MoBa deltar 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre.

BSIG og MoBa har hittil publisert mer enn 800 forskningsartikler. Ifølge forfatterne er de viktigste funnene knyttet til forståelse av hvordan kroniske sykdommer hos mor under svangerskapet påvirker barnet og hvordan mors inntak av folat før og under svangerskapet kan forebygge autisme.

Når det gjelder forskning på kreft og type 1 diabetes hos barn, er selv MoBa og BSIG for små. Disse undersøkelsene har derfor inngått samarbeid med flere andre kohorter for å få et bedre grunnlag for forskningen, blant annet deltar store kohorter fra Asia. Ett viktig samarbeid heter The International Childhood Cancer Cohort Consortium (I4C).

Genetiske årsaker

Forfatterne hevder at vi nå mer enn noen gang tidligere trenger de store befolkningsundersøkelsene. De peker på hvor viktig disse er for å finne genetiske årsaker til sykdom og for å undersøke eksponering for smittsomme sykdommer.

Forfatterne konkluderer med at selv om USA og Storbritannia ikke klarte å sette opp store fødselskohorter, så kan landene likevel spille en viktig rolle i å legge til rette for globalt samarbeid mellom kohorter, som barnekreftinitiativet I4C. Landene kan også være viktige finansieringskilder, for eksempel gjennom The National Institutes of Health (NIH) i USA. 

Referanse

In the Aftermath of the National Children’s Study: Is Large Birth Cohort Data Still a Priority?

JAMA Pediatrics, January 09, 2017