Hopp til innhold

Forskning i samarbeid med næringslivet

Publisert

Lab biobank
Colourbox.com

MoBa-dataene har til nå vært lite benyttet av forskere utenfor akademia og offentlig virksomhet. Nå ønsker regjeringen å satse på utvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren gjennom økt samarbeid med forskere i privat virksomhet. MoBa-forskningen vil også i framtiden være regulert av avtaler som sikrer personvern og god forvaltning av dataene.


– Norge har et særlig fortrinn når det gjelder å delta i den pågående utviklingen fordi befolkningens helse kan følges i nasjonale helseregistre med høy kvalitet, sier områdedirektør, og administrativ leder for Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet.

 Alle nordmenn har unike personnumre som gjør det mulig å koble data fra ulike registre med data og biologisk materiale fra helseundersøkelser og biobanker.

– Mange forskningsprosjekter i MoBa bruker data fra mange registre. Dette er svært viktig for forskningen innen forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom, sier Knudsen.

Forskning og innovasjon

Våren 2013 tok Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) initiativ til å få utarbeidet en ny strategi, kalt HelseOmsorg21-strategien. Formålet med strategien er å legge til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert innsats knyttet til forskning, utvikling og innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren. Regjeringen ønsker også et tettere samarbeid mellom offentlige helsemyndigheter og privat virksomhet.

Strategien har blitt fulgt opp av en handlingsplan, der en av de strategiske satsingene handler om å utvikle det nasjonale fortrinnet som ligger i gode helsedata og biobanker, blant annet MoBa.

– Vi er opptatt av at MoBa skal brukes til forskning og innovasjon som fører til at vi forstår årsakene til alvorlige sykdommer bedre enn i dag, og at vi derfor kan bidra til bedre behandling og oppfølging når sykdommer oppstår, sier Knudsen.

Et viktig ledd i utviklingen av nye behandlingsmetoder er såkalt persontilpasset medisin, også ofte omtalt som presisjonsmedisin. Målet er at diagnostikk, behandling og oppfølging skal være tilpasset den enkelte i større grad enn i dag.

– Persontilpasset medisin vil gi pasientene tryggere og mer effektiv behandling og færre bivirkninger i framtiden, understreker Knudsen.

Biobank Norge

For å kunne utvikle persontilpasset medisin er det avgjørende at pasienter og andre er villige til å dele sine data for å være med å utvikle ny kunnskap. Folkehelseinstituttet er med i et stort samarbeidsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, Biobank Norge 2, der det i ett av delprosjektene blant annet skal gjennomføres en brukerundersøkelse for å kartlegge holdninger knyttet til framtidig bruk av innsamlet materiale og samarbeid med næringslivet.

Et annet delprosjekt i Biobank Norge 2 handler om å utvikle en felles, bærekraftig nasjonal modell for innovasjon og forskningssamarbeid med industri og næringsliv. Utgangspunktet er norske biobanker og helsedata fra nasjonale helseundersøkelser, som MoBa, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. Denne delen av samarbeidsprosjektet passer godt inn i regjeringens arbeid for å gjøre helse og omsorg til et næringspolitisk satsingsområde.

Folkehelseinstituttet (FHI) er en stor forvalter av både helsedata og biologisk materiale. Informasjonen er samlet inn ved hjelp av offentlige midler, og FHI forvalter den på bakgrunn av samtykker fra deltakere, lovverk og forskrifter.

Gjennom både Biobank Norge-prosjektet og i andre sammenhenger er vi i gang med å se på hvordan vi kan strukturere samarbeid med næringslivet slik at både personvernet og andre etiske og juridiske forhold ivaretas på en forsvarlig måte.

– Når Stortinget og regjeringen nå ønsker å utnytte potensialet som ligger i helsedata og biobanker til ny næringsutvikling, er det naturlig at Folkehelseinstituttet bidrar i dette arbeidet, sier Knudsen.