Hopp til innhold

Om HUMIS-studien

Publisert Oppdatert

Barn som ammes
Morsmelk er et helt unikt næringsmiddel for barn: den er nøye tilpasset spedbarnets ernæringsmessige behov, inneholder unike bestanddeler som fremmer modningen av tarmen, påvirker tarmfloraen, og beskytter barnet mot infeksjoner og gir en unik samhørighet mellom mor og barn. Colourbox.com

Studien kartlegger nivåer av miljøgifter i morsmelk, og hvilke faktorer som kan knyttes til høye nivåer. Sammenhengen mellom miljøgifter og barns helse undersøkes også.


Om morsmelk og miljøgifter

  • Morsmelk er et helt unikt næringsmiddel for barnet. Den er nøye tilpasset spedbarnets ernæringsmessige behov, inneholder unike bestanddeler som fremmer modningen av tarmen, påvirker tarmfloraen, og beskytter barnet mot infeksjoner og gir en unik samhørighet mellom mor og barn.
  • Dessverre inneholder morsmelken også forurensninger. Under graviditeten og under ammingen overføres miljøgiftene fra moren til foster/barn.
  • Vi vet veldig lite om hvordan dette påvirker barnets helse og heller ikke mye om hva hver enkelt kan gjøre for å redusere sine nivåer. WHO etterlyser slik kunnskap.

I HUMIS-studien kartlegger vi morsmelkens sammensetning av både ernæringstoffer og miljøgifter. Så langt har vi målt over 150 ulike miljøgifter i morsmelken. Vi har også sett på sammensetningen av fettsyrer og hva som påvirker den ernæringsmessige sammensetningen.

Hvem deltar?

I perioden 2002-2009 ble 2606 mødre rekruttert av helsepersonell, oftest av helsesøstre under det rutinemessig hjemmebesøket til alle nye mødre i Norge omtrent to uker etter fødsel (bortsett fra i Østfold fylke hvor mødre ble rekruttert på barselavdelingen).

Noen av mødrene i HUMIS er også deltagere i NoMIC-studien.

Datainnsamling

Deltagerne ble bedt om å samle inn 25 milliliter morsmelk hver dag i åtte dager, fortrinnsvis mens barnet var mellom to uker og to måneder gammelt (i tråd med WHOs anbefaling). Dato og tidspunkt for innsamling ble registrert for hver prøve, samt om en brystpumpe var blitt brukt.

I tillegg ble mødrene bedt om å svare på et spørreskjema da barnet var en måned, seks måneder, ett år, to år og ti-tolv år gammelt. Spørreskjemaene kartla faktorer som kan være av betydning for nivåene i morsmelken, samt barnets utvikling og helse. Det ble innhentet kopi av svangerskapsjournal, barnets sykehusjournal og opplysninger fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) og Norsk pasientregister (NPR). 

Informert samtykke ble innhentet før studien startet. HUMIS-studien er også behandlet og godkjent av Datatilsynet samt Regionale Komiteer for Medisinsk og Helsefaglig Forskningsetikk (REK).

Hvordan lagres opplysninger om deltakere?

Alle personopplysninger i HUMIS behandles strengt fortrolig. Deltakeres navn, adresse og fødselsnummer fjernes fra de andre opplysningene og lagres i en egen database. Svar på spørreskjema lagres i en annen database, med et løpenummer for hver deltaker. Databasene er helt adskilt og det er kun noen få prosjektmedarbeidere som har tilgang til begge databasene og kan koble opplysninger fra disse.

Alle biologiske prøver som blir tatt blir lagret i en forskningsbiobank ved Folkehelseinstituttet frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere. De biologiske prøvene er også lagret med løpenummer og uten navn og fødselsnummer.

Innsyn i og sletting av dine data

Hvis du ønsker innsyn i hvilke data som er lagret om deg, eller ønsker å slette dine data, ta kontakt med prosjektleder Merete Eggesbø på e-post: merete.eggesbo@fhi.no

Analyserte giftstoffer

Vi har målt konsentrasjonen av PCBer, bromerte flammehemmere og andre persistente organiske miljøgifter (POPs), de nye flammehemmere, plantevernmidler og insektmidler (lusemiddel), tungmetaller mm i morsmelken så langt. Vi har bare analysert 1250 morsmelkprøver hittil da alle melkeprøvene ikke kunne analyseres på en gang på grunn av finansielle begrensninger.

Nyhetsbrev