Hopp til innhold

Delprosjekter i HUMIS

Publisert Oppdatert

Barn leker. Colourbox.com
Barn leker. Colourbox.com

HUMIS-studien har flere delprosjekter, hvorav noen av dem er en del av større EU-samarbeider.


Hopp til innhold

Miljøgifters påvirkning på beskyttelse fra vaksiner (NON-PROTECTED)

Vaksinasjonsprogrammet er en av medisinens største suksesser, men effekten er truet, blant annet på grunn av miljøgifters negative påvirkning på immunforsvaret. En studie fra Færøyene viser at eksponering for miljøgiftene perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS), stoffer som finnes i gortex, teflon, vannavstøtende papir med mer, var relatert til dårligere respons på vaksiner. Barn som ble eksponert for de høyeste stoffene risikerte at tetanus og difteri vaksinene ikke ville gi beskyttelse.

NON-PROTECTED er et delprosjekt i HUMIS som undersøker om miljøgifter (perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS)) påvirker hvilken beskyttelse mennesker får av vaksiner. Vi undersøker også hvordan tarmfloraen kan påvirke responsen på vaksiner.

Barna i kryssilden (NevroNor)

Barna i kryssilden (NevroNor) er ett av to delprosjekter i HUMIS. Prosjektet skal gi oss mer kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og den nevropsykologiske utviklingen hos barn. Forskerne skal også studere hvilken rolle tarmbakterier har i dette samspillet.Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.

Miljøgifter kan påvirke hjernens utvikling hos spedbarn og øke risikoen for sykdommer som ADHD og autisme. Men hvordan skjer dette, og kan tarmbakteriene påvirke hvor sårbare vi er for miljøgifter? Dette skal undersøkes gjennom prosjektet NevroNor, som har fått midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på nevrovitenskapelig forskning.

Prosjektet skal ta for seg blant annet miljøgiftene PCB, kvikksølv og arsenikk. Dette er miljøgifter som overføres fra mor til barn både i svangerskapet og gjennom morsmelk.

Hjernen utvikles tidlig

Flere studier har vist at miljøgifter på mange forskjellige måter kan være skadelig for utviklingen av hjernen og hjernens funksjon. Det er imidlertid for lite kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og nevropsykologisk utvikling hos barn. Det mangler kunnskap om eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og forekomsten av nevropsykologiske sykdommer, som ADHD og autisme, samt lærevansker, synes å øke blant barn verden over.

De siste tre månedene av svangerskapet og i løpet av barnets første to år vokser og utvikler hjernen seg raskt. Derfor er det viktig med studier som fokuserer på eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og her mangler det kunnskap.

Viktige tarmbakterier

Tarmbakterier ser også ut til å påvirke effekten av miljøgiftene. Sammensetningen av tarmbakterier varierer fra person til person.

Denne variasjonen kan sannsynligvis påvirke hvordan miljøgiftene blir tatt opp og behandlet i kroppen. Spesielt tungmetaller som kvikksølv og bly kan bli mer giftige etter at de er kommet ned i tarmen på grunn av bakterienes omdannelse av disse til andre former. Forskernes hypotese er at individuell sårbarhet for ulike gifter, kan være betinget i hvert fall delvis av hvilke tarmbakterier den enkelte har. Det er nødvendig å forstå denne samhandlingen for å forstå individuell sårbarhet og å kunne gjøre bedre risikovurderinger. Slik kunnskap vil også kunne danne basis for manipulering av tarmfloraen hos den enkelte, både for å forebygge og behandle sykdom, men dette ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.

Samarbeider med EU-forskere

Forskerne skal bruke HUMIS-studien som består av mødre og barn som er blitt fulgt gjennom mange år, og hvor morsmelk og avføringsprøver har blitt samlet inn. Denne informasjonen kobles deretter med registerdata om forekomsten av nevropsykologiske sykdommer hos barna, som nå har blitt rundt åtte år.

Prosjektet samarbeider også koblet med EU-prosjektet DENAMIC som har som mål å utvikle verktøy og metoder for å kartlegge nevrotoksiske effekter av miljøgifter.

EU-prosjekter