Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

En enkel urinprøve kan gi viktige svar

I løpet av 2018 vil 21-årige kvinner (født i 1997) motta invitasjon i posten til å delta i en undersøkelse for å kartlegge forekomst av HPV blant unge kvinner i Norge.

HPV-vaksine til unge kvinner.jpg

Hensikten er å kartlegge hvilke HPV-typer som finnes i befolkningen. Ved å sammenlikne forekomsten og HPV-typefordelingen før og etter innføringen av vaksinen, vil vi få kunnskap om effekten av vaksinasjonsprogrammet.

Siden 2011 har jenter fra ulike årskull i alderen 17 og 21 år blitt invitert til å delta i undersøkelsene, og mer enn 40 000 jenter har så langt deltatt ved å sende inn en urinprøve.  Undersøkelsene er en del av oppfølgingen etter innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

Resultatene fra den første studien basert på innsamlede urinprøver viser at forekomsten av HPV hos 17-åringene er høy og påvises i urinprøver hos 15-20 % av jentene (1). Hos 21-åringer er forekomsten enda høyere og om lag 45 % av kvinnene tester positivt for HPV i urinprøven. Dette viser at HPV- infeksjon er svært vanlig hos unge kvinner.  Høyrisiko HPV-typer som inngår i dagens vaksine, HPV 16 og HPV 18, er vanlig forekommende. 

Foreløpige analyser i vaksinerte årskull viser klar nedgang av vaksinerelaterte HPV-typer sammenlignet med uvaksinerte årskull. Disse analysene pågår fortsatt.

Infeksjon med HPV er svært vanlig i befolkningen. Som oftest går infeksjonen over av seg selv, men i noen tilfeller gir viruset vedvarende infeksjon som kan føre til forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. Vaksine mot HPV ble derfor innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 og gis til jenter i 7. klassetrinn. Fra 1. november 2016 tilbys i tillegg alle kvinner født i 1991 og senere HPV-vaksine gjennom et toårig vaksinasjonsprogram. Vaksinen beskytter mot de mest vanlige kreftfremkallende HPV-typene. Det er økende dokumentasjon på at HPV-vaksine også beskytter mot utvikling av forstadier til kreft i andre organsystemer (vulva/ vagina, endetarm) (2). Fra høsten 2018 vil gutter også få tilbud om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

Ny undersøkelse i 2018

I løpet av 2018 vil 21-årige jenter født i 1997 motta invitasjon til å delta i den landsomfattende undersøkelsen. Dette årskullet var det første årskullet som fikk tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg har de som takket nei til tilbudet igjen fått muligheten til å ta vaksinen i perioden 2016-2018 gjennom det toårige programmet HPV-vaksine til unge kvinner født 1991 og senere. Man kan delta uavhengig av om man har fått HPV-vaksine eller ikke.  Dette årskullet har også tidligere blitt invitert til å delta og blir invitert igjen for å følge med på endringer i forekomst av HPV over tid og i ulike aldersgrupper.

Hva innebærer det å delta i undersøkelsen?

  • Alle unge kvinner født i 1997 vil motta en invitasjon fra Folkehelseinstituttet i posten
  • Etter retur av en samtykkeerklæring vil deltakere få tilsendt prøvetakingsutstyr
  • Deretter sendes en urinprøve til Folkehelseinstituttet
  • Ved deltakelse samtykker man også til at undersøkelsen kan innhente opplysninger fra andre registre, som for eksempel det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK), Norsk pasientregister, Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå (SSB). I hvilken grad det faktisk blir innhentet opplysninger fra disse registrene, avhenger av hvilke problemstillinger som skal studeres. Etter godkjenning fra Regional etisk komité vil informasjonen også kunne sammenliknes med tilsvarende registeropplysninger fra personer som ikke deltar i HPV-undersøkelsen, slik at vi kan få et mål for hvor like deltakere og ikke-deltakere i samme alderskohort er. Det kan bli aktuelt å sende prøver til andre sertifiserte laboratorier i inn- og utland for å kvalitetssikre analysene.

Får deltakerne svar etter at urinprøven er analysert?

Den enkelte deltaker vil ikke få svar på om prøven hun har levert inn er positiv eller negativ for HPV. Alle deltakere i forskningsprosjekter har imidlertid rett til innsyn i de helseopplysningene som er registrert om den enkelte (jf. helseforskningsloven). Slikt innsyn kan gis ved henvendelse per brev til Folkehelseinstituttet.

HPV-testing av urinprøver gir nyttig informasjon om forekomsten av HPV i befolkningen før og etter vaksinasjon, men kan ikke brukes til utredning av forstadier til kreft eller kreftsykdom. Resultatene av den enkelte urinprøve, uansett om den er positiv eller negativ for HPV, kan ikke si noe om den enkeltes fremtidige risiko for å utvikle forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft. HPV-infeksjon kan ikke behandles, og tilbakemelding om funn av HPV i urinprøven har derfor begrenset nytteverdi for den enkelte deltaker.

Celleprøver fra livmorhalsen etter 25 år

HPV-infeksjon er svært vanlig i tenårene og tidlig i 20-årene. Man kan smittes flere ganger av HPV, og det finnes ingen behandling. Infeksjonen går som oftest over av seg selv i løpet av ca. 6 – 12 måneder. Langvarig HPV-infeksjon kan i sjeldne tilfeller føre til utvikling av celleforandringer, og det er først på dette tidspunkt behandling kan tilbys. Man kan med dagens kunnskap ikke forutsi hvem av alle dem som har HPV-infeksjon som vil kunne utvikle celleforandringer på bakgrunn av funn i urin.

Det er derfor viktig for alle kvinner å ta imot tilbud om celleprøve fra livmorhalsen gjennom Livmorhalsprogrammet. Kvinner i Norge blir invitert til dette fra 25-års alder. I denne undersøkelsen analyseres celleprøver fra livmorhalsen for å oppdage celleforandringer. Mer informasjon:

Før 25-års alder anbefales gynekologisk undersøkelse hos lege dersom det oppstår symptomer fra underlivet, i forbindelse med partnerbytte, ved behov for prevensjon eller andre behov.

Personvern og datasikkerhet

Urinprøvene eller analyseresultatene fra disse, kan senere bli brukt i andre forskningsprosjekter som skal se på problemstillinger rundt forekomst og betydning av HPV. Dette kan for eksempel gjøres ved at analyseresultatene kobles mot andre datakilder, som det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK eller Kreftregisteret. Bare avidentifiserte opplysninger vil bli gjort tilgjengelig for forskere. Det vil ikke være mulig å identifisere deltakerne når resultatene publiseres. Deltakerne i studiene har rett til innsyn i alle helseopplysninger som er registrert om seg selv, og kan når som helst og uten grunn trekke seg fra undersøkelsen de har deltatt i. Den enkelte deltaker kan når som helst kreve innsamlede opplysninger og biologiske prøver slettet, uten å oppgi noen årsak. Alle deltakere må avgi skriftlig samtykke.  

Trygg lagring av opplysninger

Urinprøvene lagres i en biobank ved Folkehelseinstituttet, og analyseres og oppbevares i avidentifisert form. Et kodenummer knytter deltakeren til opplysningene gjennom en koblingsnøkkel. Denne nøkkelen oppbevares adskilt fra resten av opplysningene, og bare noen få autoriserte personer ved Folkehelseinstituttet har tilgang til den. Opplysninger og prøver slettes ved prosjektets avslutning, som foreløpig er satt til 2040. 

Mer informasjon om personvern og datasikkerhet i undersøkelsen:

Ansvarlig for undersøkelsen

Folkehelseinstituttet er ansvarlig for oppfølgingsprogrammet. Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet og den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Urinprøvene og opplysningene vil utelukkende bli benyttet til forskning i samsvar med godkjenning fra REK. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer oppfølgingsprogrammet.

Mer informasjon om HPV-vaksine og bruken av den i Norge:

Referanser:

1) Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I, Meisal R, Myrvang E, Jonassen CM, Trogstad L. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research, May (2016).

2) Molden T et al. Vaksine mot humant papillomavirus (HPV), rapport 2016:2. Rapport Februar 2016.