Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Osloundersøkelsen (Oslo I- Oslo II)

Publisert Oppdatert


I perioden mai 1972 til desember 1973 ble vel 30 000 menn, født i 1923-52, invitert til en skjermbildeundersøkelse av Oslo Helseråd. I tillegg ville man kartlegge risikofaktorer for hjerte-karsykdommer (1). Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt databehandlingsansvaret sammen med Ullevål Universitetssykehus.


Deltakerne besvarte et 1-sides  spørreskjema med en del fremmøte-opplysninger på den andre siden. Høyde, vekt og blodtrykk ble målt, og en blodprøve ble tatt for analyse av total serum kolesterol, triglyserider og glukose. 

Nærmere 18 000 menn deltok i undersøkelsen. Noen ble, etter nye undersøkelser på Ullevål, invitert til delta i en intervensjonsstudie for å redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Personer som deltok i dette prosjektet fikk mindre hjerte-kar sykdom og lavere dødelighet (2). Noen andre deltok i en studie på medikamentell behandling av forhøyet blodtrykk (3). Det er gjort flere oppfølginger av deltakerne i Oslo-undersøkelsen mhp kardiovaskulær sykdom og død (4-7).

 Som en av de første store undersøkelser i verden, ga den svar på mange spørsmål. Vi fikk større kunnskap om at:

  • 40-49-årige menn med høy risiko fikk lavere sykelighet og dødelighet av hjerte-karsykdom ved legge om til magrere kosthold og ved slutte å røyke (2).
  • 40-49-årige menn som fikk behandling for høyt blodtrykk, fikk redusert forekomst av hjerneslag (3).
  • Risikoen for hjerteinfarkt er assosiert med sosioøkonomisk status (4).
  • Røyking, forhøyet blodtrykk og lite fysisk aktivitet øker risikoen for hjerneslag (5).
  • Selv små forandringer i EKG medførte økt risiko for senere hjerte-kar død. Slike funn forbedrer muligheten til finne dem som kommer til å få hjerteproblemer (6).
  • Undersøkelsen økte sjansen for finne fram til personer som var i risikogruppen for kunne å få hjertesykdommer (7).

De store befolkningsundersøkelsene som siden 1974 er gjennomført av Nasjonalt folkehelseinstitutt (tidligere Statens helseundersøkelser og Folkehelsa) og våre universiteter, var i store trekk inspirert av Oslo-undersøkelsen i 1972/73. Disse studiene har alle bidratt til økt kunnskap om risiko for infarkt, slag og diabetes, samt en rekke andre lidelser.

Referanser:

1. Leren P, Askevold EN, Foss OP, Frøili A, Grymyr D, Helgeland A, Hjermann I, Holme I, Lund-Larsen PG, Norum KR. The Oslo Study. Cardiovascular disease in middle-aged and young Oslo men. Acta Med Scand 1975; (Suppl.588): 1-38.
2. Hjermann I, Velve KB, Holme I, Leren P. Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. A randomized trial in healthy men. The Oslo Study. Lancet 1981; ii: 1303-10.
3. Helgeland A. Treatment of mild hypertension: A five year controlled drug trial.
The Oslo Study. Am J Med 1980; 69: 725-32.
4. Holme I, Helgeland A, Hjermann I, Leren P, Lund-Larsen PG. Four year mortality by some socioeconomic indicators: The Oslo Study. J Epidemiol Community Health 1980; 34: 48-52.
5. Lund Håheim L, Holme I, Hjermann I, Leren P. Risk factors of stroke and mortality. A 12-year follow-up of the Oslo Study. Stroke 1993;24:1484-9.
6. Lund-Larsen PG. ECG in Health and Disease. ECG findings in relation to CHD risk factors, constitutional variables and 16-year mortality in 2990 asymptomatic Oslo men aged 40-69 years in 1972. The Oslo Study. Thesis. ISM skriftserie nr 30, Tromsø, Norway: University of Troms 1994.    

7. Holme I, Lund Håheim, Lise. Prediksjonsfunksjoner for 21 års utvikling av hjerteinfarkt fra Oslo-undersøkelsen 1972/73. Tidsskr Nor Lægeforen 2003;123:1050-3.

Ytterligere publikasjoner:

  • Lund Håheim L, Holme I, Hjermann I, Leren P, Tonstad S.Trends in the incidence of acute myocardial infarction and stroke: a 21-year follow-up of the Oslo study. Scand Cardiovasc J. 2004;38:216-21.
  • Lund Håheim L, Holme I, Hjermann I, Leren P, Tonstad S. Comparative analyses of risk factor profile for the incidence of subarachnoid and intracerebral haemorrhage, cerebral infarction and unspecified stroke during 21-years’ follow-up in men. Scan J Public Health Online. 27/6/2006. Scand J Public Health. 2006;34:589-97.
  • Lund Håheim L, Nafstad P, Wisløff TF, Holme I, Hjermann I, Leren P. Metabolic syndrome predicts prostate cancer in a cohort of middle aged men followed for 26 years. Am J Epidemiol 2006;164:769-774.
  • Lund Håheim L, Tonstad S, Hjermann I, Leren P, Holme I. Predictivity of body mass index and other risk factors for fatal coronary heart disease: a 21-year prospective cohort study. Scan J Public Health, 2007;35:1-10.

ANDRE RUNDE AV OSLO-UNDERSØKELSEN / OSLO II

Andre runde av Oslo-undersøkelsen ble gjennomført i 2000 og var en oppfølgingsundersøkelse av menn som tidligere hadde deltatt i Oslo-undersøkelsen 1972/73.

Deltakere og fremmøte i 2000

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2000, i forkant av den store Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Alle menn som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/73 (se over) og som i 2000 var bosatt i Oslo og Akershus, ble invitert til Andre runde av Oslo-undersøkelsen. Menn som senere skulle inviteres til HUBRO og Mosjon på Romsås (MoRo), ble imidlertid ikke invitert, men deres data ble senere lagt til Oslo II-datafilen. Noen av mennene fra Oslo-undersøkelsen i 1972/73 var med i tre pågående forebyggende hjerte-kar studier på Ullevål sykehus. Disse ble heller ikke invitert, men de fikk senere tilsendt spørreskjemaene. Blodtrykksdata, vekt og høyde, samt analyser av blodlipider og glukose fra disse 3 studiene ble senere koblet til Oslo II-datafilen.

Av dem som møtte frem i 1972/73 deltok til sammen 7 157 igjen i Andre runde av Oslo-undersøkelsen.

Spørreskjema, datainnsamling og svarbrev

Invitasjonsbrev ble sendt ut sammen med et 4 siders hovedspørreskjema og et 2 siders tilleggsskjema to uker før helseundersøkelsen. Brevet inneholdt informasjon om hvor og hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. Begge skjemaene forelå i 2 utgaver. Begge varianter av hovedspørreskjemaet (Hoved- og Eldreskjemaet) er de samme som ble brukt i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). Hovedskjemaet for dem under 68 år er oversatt til engelsk. Tilleggsskjemaet var spesielt laget for Andre runde av Oslo-undersøkelsen, og forelå i en variant for de yngste og en for de eldste. De personene som tilhørte Oslo II-utvalget, men som deltok i HUBRO, fikk ikke tilleggsskjema A og B, men HUBROs hovedtilleggsskjema. Dette gjaldt alle som var 75-76 år i 2000.

Den kliniske delen av undersøkelsen som var tilsvarende HUBRO-undersøkelsen, ble foretatt i egne lokaler i den østlige delen av sentrum av Oslo. De utfylte spørreskjemaene ble også innlevert her. Alle som deltok, underskrev en samtykkeerklæring. Blodprøver ble lagret for forskningsformål.

Omtrent to uker etter fremmøte fikk deltakerne tilsendt et svarbrev i posten. Dette tilsvarte det svarbrevet som ble brukt i HUBRO. Der ble det opplyst om verdier for høyde, vekt, kroppsmasseindeks, total serum kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, blodtrykk og blodsukker. Det ble også orientert om de ulike risikofaktorers betydning. Personer med særlig høy risiko for hjerte-karsykdommer og diabetes ble anbefalt videre kontroll hos egen lege.

Resultater            

Det har skjedd til dels store endringer i nivået av kjente risiko faktorer for hjerte- og karsykdom i løpet av disse 28 årene. Variasjonen kan skyldes endring i livsstil, medikamentell behandling og/eller naturlig aldring. Det ble registrert en stor prosentvis nedgang i antall daglig røkere. Studien viste en økning i vekt og kroppsmasseindeks (KMI) i alle aldersgrupper. Økningen var større i de unge enn i de eldre aldersgruppene.