Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om FamilieForSK-studien

Publisert Oppdatert

Colourbox
Colourbox

FamilieForSK er en stor studie om familier i Norge. Målet med studien er å få mer kunnskap om foreldreskap og foreldres samliv, og hvordan forhold i familien henger sammen med barns helse og trivsel.


For å få en grundig forståelse av sammenhengen mellom foreldres samliv og barns helse og trivsel, er det viktig at vi får høre hvordan ulike familiemedlemmer opplever samspillet i familien. FamilieForSK er studien der vi spør både mødre, fedre og deres felles barn (alder 0-15 år) i mange ulike familier om hvordan de opplever familien sin, og hvordan de har det i hverdagen. 

Hovedmålet med FamilieForSK er å skaffe kunnskap som kan bidra til å gi foreldre og andre:

  • Bedre råd om hvordan foreldre kan ivareta barnas behov når familier går gjennom vanskelige perioder
  • Bedre hjelp når foreldre opplever konflikter og samlivsbrudd
  • Bedre råd om hvordan barn kan høres i saker som angår dem
  • Bedre råd om bostedsordninger for barn

Hvordan påvirkes barn i Norge av foreldres samspill og konflikter?

Vi trenger mer kunnskap om hvordan foreldre og barn påvirkes av forhold i familien, og særlig om foreldrekonflikter i Norge. Mye av kunnskapen vi har om temaet er samlet i tre tidligere rapporter som er skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet:

Det meste av den tidligere forskningen er utført i USA. Studier derfra tyder på at konflikter mellom foreldre har større betydning for om barn får det vanskelig, enn det at foreldrene går fra hverandre.

Det er imidlertid store forskjeller mellom Norge og USA, både når det gjelder velferdsordninger for familier og normer og holdninger til barn, familier og likestilling. Det er derfor viktig at vi finner ut mer om hvordan barn i Norge påvirkes av foreldres samspill og konflikter, både i familier der foreldrene bor sammen og der de bor hver for seg. 

Barns eget syn på familien og hverdagen sin

Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem, men det finnes mange ulike synspunkter på hvordan barn best kan bli hørt. Mye av kunnskapen som finnes om hvordan familieverntjenesten og andre kan gå fram når de skal snakke med barn om saker som angår dem er samlet i denne rapporten:

Barn har vanligvis ikke blitt invitert med som deltakere i studier av foreldrekonflikter og andre forhold i familier. Derfor mangler vi fortsatt mye kunnskap om hvordan barn selv opplever hverdagen og familien sin, og hvordan deres synspunkter og ønsker best kan komme til uttrykk. Derfor er vi i FamilieForSK-studien særlig opptatt av at barna i de ulike familiene selv skal være med som deltakere og fortelle om sine opplevelser og synspunkter.

Barns trivsel med ulike bostedsordninger

Når foreldre flytter fra hverandre må de lage en avtale om hvor barnet skal bo og hvordan de skal samarbeide om omsorgen for barnet framover. Det er stor mangel på kunnskap om hva som påvirker barns trivsel med (og på tvers av) ulike bostedsordninger, men Folkehelseinstituttet lanserte høsten 2017 kunnskapsoppsummeringen Hva er konsekvensene av delt bostedordning for barn?.

Resultatene fra kunnskapsoppsummeringen understreker at vi trenger flere studier som følger barn og familier over tid, og som undersøker hvilken betydning foreldrenes samarbeid og andre forhold i familien har for barns trivsel med ulike bostedsordninger. Dette er noe vi ønsker å finne mer ut av i FamilieForSK-studien.

Hvem inviteres til å delta i studien?

Vi ønsker særlig å finne ut mer om hvordan barn og foreldre har det i familier som går gjennom vanskelige perioder eller hvor foreldrene skal flytte fra hverandre eller bor hver for seg. Derfor inviteres en stor gruppe familier fra familieverntjenesten med, både familier som møter til mekling, familier der foreldrene har bodd fra hverandre en stund og familier der foreldrene fortsatt bor sammen.

Også familier som ikke er i kontakt med familieverntjenesten inviteres til delta. For å finne ut mer om hvordan familier flest har det i Norge er det viktig for oss å få informasjon fra alle slags familier, både familier med mye og lite konflikter, familier der foreldrene bor sammen, og familier hvor de bor hver for seg.

Mor, far og barn over 12 år fyller ut et elektronisk spørreskjema. Barn mellom 7 og 11 år vil bli intervjuet av trenede intervjuere. For barn i alderen 0-6 år vil vi be en barnehageansatt eller en lærer om å besvare et spørreskjema om barnet, i tillegg til informasjonen vi får fra foreldrene.

Felles for alle som inviteres med er at begge foreldre må si ja til å delta og at de må ha minst ett felles barn i alderen 0-15 år. Vi ønsker til sammen å rekruttere 3000 familier til denne studien. 

Når kommer resultatene fra studien?

Et forprosjekt til FamilieForSK-studien ble gjennomført i 2015 og 2016 (finansiert av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Familier som deltar i Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa) ble invitert til å delta. I tillegg ble en mindre gruppe familier som møtte til mekling i familieverntjenesten invitert med. Til sammen deltok mødre, fedre og barn fra i alt 389 familier i forprosjektet.

Hittil er det skrevet tre masteroppgaver basert på dataene som ble samlet inn i forprosjektet:

Resultatene har blant annet blitt brukt til å vurdere om de målemetodene vi bruker egner seg for norske forhold, ettersom mange av de spørsmålene vi bruker i intervjuene tidligere kun har vært anvendt i andre land enn Norge. Flere artikler og rapporter fra den første datainnsamlingen forventes også å bli publisert i løpet av 2018. 

Dataene og tilbakemeldingene herfra har også dannet grunnlag for å velge ut hvilke spørsmål som skal stilles til familiene i hovedstudien. 

Hovedprosjektet i Familieforsk-studien starter i desember 2017, og vi forventer at det vil ta mer enn et år før vi har rekruttert så mange som 1600 familier. Resultater fra hovedprosjektet vil derfor tidligst foreligge høsten 2019.

Hvem finansierer FamileForSK?

FamilieForSK-studien finansieres av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og Norges Forskningsråd.