Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Tiltak for å redusere røyking, spesielt i grupper med lav sosioøkonomisk status

  • Utgitt: 2007
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Steiro A, Smedslund G, Hammerstrøm KT.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-162-9

Denne rapporten er første del av kunnskapsoppsummeringer om effekten av tiltak overfor sosioøkonomiske grupper, og som vurderer røykesluttiltak.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Bakgrunn
Denne rapporten er første del av kunnskapsoppsummeringer om effekten av tiltak overfor sosioøkonomiske grupper, og som vurderer røykesluttiltak.

Problemstilling
Hva er effekten av tiltak 1) for å redusere røyking blant ulike sosioøkonomiske grupper? 2) for å redusere røyking blant lavere sosioøkonomiske grupper?

Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene.

Resultater
Det pågår for tiden en oppsummering av befolkningsrettede kontrolltiltak rettet mot røyking for å redusere sosial ulikhet i helse

Vi har oppsummert resultatene fra fire kunnskapsoppsummeringer og 19 randomiserte kontrollerte studier. Få av studiene sammenlignet resultater for ulike sosioøkonomiske grupper.

Vi har definert fire hovedmålgrupper for tiltakene:

Studier av røykeforebyggende tiltak overfor skoleelever viste sammensatte resultater. Elever med yrkesskoler og lavere akademisk utdanning hadde høyere intensjon om å røyke.
Bruk av gratis nikotinplaster og støttende telefonsamtaler hadde en kortvarig effekt for gravide . Høy familieinntekt og få venner som røykte var viktige faktorer for røykeslutt. Tiltak overfor dagligrøykere var effektive. Høy sosioøkonomisk status, motivasjon og hvor mye tid man tilbringer sammen med ikke-røykere påvirket lengden på røykeslutt. Tiltak overfor høyrisikogrupper viste at pasienter med godt sosialt nettverk har større sannsynlighet for å slutte å røyke. Rådgivning økte røykeslutt mer blant lavere sosioøkonomiske grupper enn høystatusgrupper.

Konklusjon
Tiltak for røykeslutt er mest effektive i grupper med høy sosioøkonomisk status. Få studier rapporterer effekter separat for grupper med lav sosioøkonomisk status.



Sammendrag

BAKGRUNN

Det er tidligere publisert studier om sosial ulikhet i helse i Norge, som dokumenterer en sosial gradient i forhold til røykeslutt, fremtidig røykeidentitet og kunnskap om helsetjenestens tilbud om oppfølging. Blant lavere sosioøkonomiske grupper er det færre som slutter å røyke. Det finnes få effektstudier om hvilke tiltak som virker for å få grupper med lav sosioøkonomisk status til å redusere sin røyking.

MANDAT

Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) har gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å oppsummere effekten av røykesluttiltak i grupper med lav sosioøkonomisk status Kunnskapsoppsummeringen skal være ett grunnlagsdokument i forbindelse med direktoratets arbeid med tiltak overfor aktuelle målgrupper, og identifisere behovet for nasjonal virkemiddelforskning. Det er viktig å dokumentere effektive tiltak for å redusere røyking i grupper med lav sosioøkonomisk status.

METODE
Vi har gått gjennom kunnskapsgrunnlaget for intervensjon mot røyking i grupper med lav sosioøkonomisk status. Vi søkte systematisk etter litteratur i databasene Medline, Embase, Cochrane Library, PsychInfo, Cinahl, Social Services Abstracts, Sociological Abstracts, Eric, International Bibliography of the Social Sciences, Social Sciences Citation Index, Social Care Online, C2-SPECTR, SveMed, BiblioMap, Bibsys og Google Scholar fram til november 2006. Relevans og studiekvalitet er vurdert i henhold til Kunnskapssenterets metodebok.

Vi inkluderte effektstudier hvor målet med tiltakene var en reduksjon av daglig sigarettrøyking eller røykeslutt i grupper med lav sosioøkonomisk status, eller en reduksjon i forskjeller i røykeslutt mellom grupper med ulik sosioøkonomisk status.

RESULTATER

Totalt 4 kunnskapsoppsummeringer og 19 enkeltstudier er inkludert i rapporten. Vi fant en rekke studier som rapporterte sosioøkonomiske data ved oppstarten av tiltaket (baseline), men som ikke har brukt bakgrunnsvariabler som inntekt og utdanning til å gjennomføre analyser av forskjeller mellom sosioøkonomiske grupper. Dette hadde utvilsomt vært nyttig kunnskap for denne kunnskapsoppsummeringen, men må ekskluderes fordi effekt av intervensjon ikke er dokumentert. De studiene som er inkludert kan deles etter målgruppe for intervensjon.

Skole/elever/ungdom

En nederlandsk studie viste at venners røykeatferd hadde en signifikant effekt på intensjon om å røyke og egen røykeatferd. Foreldres tillatelse til å røyke hadde signifikant betydning for røykestart. Elever med yrkesskoler og lavere akademisk utdanning hadde høyere intensjon om å røyke.

En britisk studie viste at nikotinerstatningstiltak ikke var effektive overfor unge dagligrøykere, og etter 13 uker var det ingen som ikke røykte. Det var lav deltakelse på tiltaket. Over tid var det også stort tilbakefall blant de unge. En ferdighetsgruppe, der tiltaket økte deltakernes selvbevissthet, med fokus på problemløsning og kommunikasjonsmetoder for å håndtere røykepress, viste noe bedre resultater over tid. Denne amerikanske studien med skoleelever med lavere sosioøkonomisk status viste at ferdighetsgruppen hadde noe bedre resultat, enn en utdanningsgruppe og en kontrollgruppe.

En amerikansk studie av røykeforebyggende tiltak overfor skoleelever med latinamerikansk bakgrunn viste at tiltakene hadde en effekt på røykeatferden, og det var færre som deltok på tiltak som rapporterte røyking etter tiltaket. Det ble også færre nye røykere i tiltaksgruppen. Bruk av helsefremmende tiltak klarte ikke å endre røykeatferden over en oppfølgingstid på to år, men bidro i stedet til å øke kunnskapsnivået blant deltakerne om hva som er mulige konsekvenser av røyking. Det er en sosial gradient i røykeslutt, som viser at skoleelever fra familier med lavere utdanning hadde høyere intensjon om å røyke.

Gravide/helsestasjon/unge mødre

I en studie fra Tyrkia av gravide kvinner så en nærmere på korttidstiltak for å øke røykeslutt. Begge tiltaksgruppene fikk en signifikant økning i røykeslutt og endring av røykemønster, sammenlignet med kontrollgruppen. Høy familieinntekt, deltakelse i tiltaksgruppe og få venner som røykte var viktige faktorer for å predikere røykeslutt blant kvinnene.

I en amerikansk studie fikk gravide en selvhjelpsbok og røykesluttiltak over telefon. 20 prosent av deltakerne klarte å slutte å røyke, uten signifikant forskjell mellom tiltaksgruppene. I den første gruppen klarte 22, 5 % å slutte, i den andre gruppen 16, 7 % og i den tredje gruppen 20,8 %. Høy og lavstatusgruppene var underrepresentert, og derfor kan ikke resultatene generaliseres til alle offentlige klinikker.

En amerikansk studie av kvinner i fruktbar alder som fikk gratis nikotinplaster og støttende telefonsamtaler viste en kortvarig effekt av røykeslutt, men ingen forskjeller etter seks måneders oppfølgingstid, noe som betyr at oppfølgende rådgivning på telefon forsterket kortidseffektene, men ikke langtidseffektene av røykeslutt

Befolkning/geografisk område/voksne

En britisk studie viste at et kognitivt atferdsprogram hadde effekt på røykeslutt og etter 12 måneders oppfølging hadde 20 % av tiltaksgruppen sluttet å røyke og ca 9 % hadde redusert forbruket med 25 %. Til sammenligning så var det i kontrollgruppen 6 % som hadde sluttet å røyke og det var her ingen som klarte å redusere det daglige røykeforbruket. En dansk studie av et intensivt tiltak sammenlignet med et lavintensitetstiltak viste at etter ett år var det 16,3 % i høyintensitetsgruppa som avsto fra røyking, mens det var 12,7 % i lavintensitetsgruppa som ikke røyket, sammenlignet med 7,3 % i resten av populasjonen.

En amerikansk studie av dagligrøykere som fikk et selvhjelpshefte, personlig tilbakemelding og telefonrådgivning viste at tiltakspakken hadde en effekt ved 3 og 12 måneder.

I en studie fra Australia var det alder og motivasjon som predikerte sannsynligheten for røykeslutt etter 3 måneder. For oppfølgingstidspunktet etter 6 måneder var det sosioøkonomisk status, motivasjon, lav nikotinavhengighet og hvor mye tid en tilbrakte sammen med ikke-røykere, som var viktige faktorer for lengden av røykeslutt.

En studie fra Sveits testet effekten av et ”skreddertilpasset” røykesluttprogram. Røykeslutt var 2,6 ganger større i tiltaksgruppen, enn i kontrollgruppen. Programmet var mer effektivt blant gruppen med høyere utdanning, enn i gruppen med lavere utdanning. Høy sosioøkonomisk status, høy alder ved oppstart av dagligrøyking og ønske om å slutte å røyke var viktige suksesskriterier for røykeslutt. Tiltakene økte forskjellene mellom sosioøkonomiske grupper, fordi det var flere personer med høy sosioøkonomisk status som klarte å slutte i løpet av tiltaksperioden sammenliknet med de med lav status.

Høyrisikogrupper/pasientgrupper

En dansk studie på sykehus med røykesluttintervensjoner rettet mot pasienter med hofteproblemer, viste at menn med et godt sosialt nettverk hadde større sannsynlighet for å lykkes med å slutte å røyke enn menn med et dårlig nettverk. Forskerne fant også at mer en 4 timers trening i uka og høyt utdanningsnivå var viktige suksessfaktorer for om pasientene klarte å slutte å røyke.

En norsk studie av høyrisikogrupper viste at rådgivning om røykeslutt var spesielt effektivt overfor lavere sosioøkonomiske grupper som deltok i tiltaket. Blant de som sluttet å røyke, reduserte lavere sosioøkonomiske grupper kolesterolnivået mer enn høyere sosioøkonomiske grupper. Dette var den eneste studien som var mer effektiv i å øke røykeslutt blant lavere sosioøkonomiske grupper sammenliknet med høystatusgrupper.

KONKLUSJON

Vi har identifisert studier som fyller noe av kunnskapsgapet, men det er behov for å gjennomføre flere norske effektstudier. Et tankevekkende resultat fra denne oppsummeringen er at flere studier viste bedre resultater for grupper med høy inntekt og utdanning. Det betyr at det blir større forskjeller i mellom de sosioøkonomiske gruppene. Det er derfor viktig å se nærmere på tiltak som er spesielt designet for lavere sosioøkonomiske grupper. I de åtte inkluderte studiene, som var rettet mot lavere sosioøkonomiske grupper, brukes mange av de samme tiltakene som nikotinerstatning, støttende telefonsamtaler, og støttespillere for deltakerne.

Generelt er det lite virkemiddelforskning overfor dagligrøykere i lavere sosioøkonomiske grupper. I effektstudier innsamles bakgrunnsdata ved oppstarten av studien (baseline), og det er derfor mange studier som rapporterer sosioøkonomiske data for å vurdere om gruppene er sammenlignbare. Vi har identifisert at det er behov for i større grad å analysere sosioøkonomiske forskjeller med utgangspunkt i foreliggende undersøkelser, eller eventuelt gjennomføre nye studier. Det kan gjennomføres analyser av eksisterende data fra effektstudier med utgangspunkt i studienes rapportering av bakgrunnsdata, men dette er en tidkrevende prosess og det er praktisk vanskelig å gjennomføre