Hopp til innhold

Forskningsomtale

Implanterbar hjertepumpe (LVAD) ved avansert hjertesvikt

Metodevarsel om ”Left ventricular assist devices” (LVAD), mekaniske hjertepumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Dette er en pasientgruppe som har svært høy dødelighet.

Metodevarsel om ”Left ventricular assist devices” (LVAD), mekaniske hjertepumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Dette er en pasientgruppe som har svært høy dødelighet.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

”Left ventricular assist devices” (LVAD) er mekaniske hjertepumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Dette er en pasientgruppe som har svært høy dødelighet. På verdensbasis har antall implantasjoner av LVAD kommet opp i flere tusen; 18 av disse er utført i Norge (oktober 2008). LVAD kan anvendes for å stabilisere pasienter i påvente av hjertetransplantasjon (bro til transplantasjon) eller som alternativ til transplantasjon. Vi har på oppdrag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vurdert forskningsgrunnlaget om klinisk effekt, sikkerhet og kostnader ved bruk av implanterbar hjertepumpe. 

Vi fant to systematiske oversikter fra 2006 og 2007 som sammenfatter bruk av hjertepumpe som hhv bro til transplantasjon og som varig behandling. Et oppdateringssøk identifiserte ytterligere 14 kohortstudier og én tverrsnittsstudie.

  • LVAD som bro til transplantasjon: Fem kohortstudier viste en signifikant økt overlevelse for pasienter som fikk LVAD før transplantasjon, sammenlignet med pasienter som ikke fikk LVAD. Fire kohortstudier viste ingen forskjell. Det er derfor usikkert om hjertepumper øker overlevelsen for pasienter som venter på transplantasjon. Noen studier antydet at pasienter som fikk implantert LVAD før transplantasjon hadde færre komplikasjoner etter transplantasjon enn pasienter som ikke fikk implantert LVAD. To svært små kohortstudier viste en økning i funksjonell kapasitet for pasienter med LVAD.  Når det gjelder livskvalitet var dokumentasjonen ikke entydig.
  • LVAD for varig behandling: Dokumentasjonen på overlevelse var begrenset til en RCT med en eldre pumpetype. Denne studien viste at pasienter med LVAD hadde signifikant bedre overlevelse etter både ett og to år sammenlignet med pasienter på medisinsk behandling. Komplikasjoner var vanlig både for pasienter med LVAD og for pasienter på standard medisinsk behandling, men pasienter med LVAD hadde dobbelt så stor risiko for å få en alvorlig komplikasjon. Funksjonell status og livskvalitet var signifikant bedre for pasienter med LVAD sammenlignet med standard medisinsk behandling.
  • Inkrementell kostnad-effekt-ratio (kostnad/kvalitetsjusterte leveår) for hjertepumpe som bro til transplantasjon varierte mellom NOK 794 000 og 4,783 millioner (inkludert transplantasjonskostnader), avhengig av komparator. For varig behandling varierte inkrementell kostnad-effekt-ratio fra NOK 2,075 til NOK 6,891 millioner avhengig av typen hjertepumpe. På grunn av manglende data om effekt av de nyeste pumpene, er helseøkonomiske studier for nyere pumper begrenset. Sannsynligheten for at hjertepumpene blir kostnadseffektive er liten med mindre kostnadene til pumpene og innsettingen av dem synker eller at effekten ved bruk økes.
  • Dokumentasjonsgrunnlaget for de nyeste pumpene på markedet er svært begrenset. Det ble identifisert to pågående registrerte RCTer og to kohortstudier (VentrAssist og HeartMate II). Disse studiene er forventet avsluttet i 2009-12, og kan gi nyttig dokumentasjon om effekten av de nyeste hjertepumpene.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2008
  • Forfattere: Arentz-Hansen H, Graff BA, Jeppesen E, Hamidi V.