Hopp til innhold

Rapport

Resultater fra nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP) i 2017 (PasOpp-rapport)

Her presenteres resultatene fra en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP). Foruten en nasjonal rapporte er det også laget lokale institusjonsrapporter.

Her presenteres resultatene fra en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP). Foruten en nasjonal rapporte er det også laget lokale institusjonsrapporter.


Hovedbudskap

Se lokale rapporter nederst på siden.

Poliklinikkene fikk positive tilbakemeldinger fra de pårørende på noen områder og mer negative tilbakemeldinger på andre områder. På den negative siden var ande-lene foresatte som svarte i én av de mest negative svarkategoriene på følgende spørsmål (prosentandeler i parentes):

- Informasjon om behandlingsmuligheter (57% )
- Innflytelse på valg av behandlingsopplegg (52%)
- Samarbeid med andre instanser (51%)
- Utbyttet av behandlingen for barn (26%) og foresatte (24%)

På den positive siden var andelen foresatte som svarte i én av de mest negative svarkategoriene på andre spørsmål knyttet til erfaringer, f.eks. (prosentandeler i parentes):

- Om behandlerne på poliklinikken møtte dem med høflighet og respekt (12%)
- Om behandlerne viste omtanke og omsorg for barnet (20% )
- Om behandlerne tok foresattes synspunkt på alvor (26%.)

Innholdsanalysen av fritekstkommentarene gir mer utdypende informasjon om om-råder med mulighet for forbedring for poliklinikkene. Over 40% av 500 tilfeldig trukne fritekstkommentarer var negative. I underkant av 20% var positive, mens 25% inneholdt både positive og negative beskrivelser, mens de resterende var nøyt-rale. Der det ble signalisert rom for forbedring ble følgende områder nevnt oftest: kommunikasjon, diagnose, ventetid for å få et tilbud hos BUP og informasjon.

Resultatene indikerer svake sammenhenger mellom kjennetegn ved foresatte på den ene siden og barn og indikatorene på den andre siden. Foresatte som er gift eller samboende rapporterer bedre erfaringer enn de som ikke er gift eller samboende, mens foresatte med høyere utdanning gir dårligere vurderinger på indikatorene enn de med lavere utdanning. Foresatte født i Øst-Europa gir dårligere skårer på utbytte og fornøydhet. Kjennetegn ved barnet som har størst betydning for alle indikatorene, bortsett fra ventetid, er barnets alder. Når barnets alder øker, så blir erfaringene til foresatte på de fem hovedområdene i undersøkelsen dårligere.

Sammendrag

Se lokale rapporter nederst på siden.

Innledning

I 2017 ga Helsedirektoratet (Hdir) Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag å gjennomføre en nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge med et tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP poliklinikker).

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse med basis i de me-todene som Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten tidligere har utviklet og va-lidert, men med tilpasninger. Tilpasningene inkluderte spørsmål om nasjonale pakkeforløpstiltak, samt en generell oppdatering av spørreskjema siden forrige tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2006. Utvalget ble trukket fra Norsk pasientregister (NPR).

Utvalget var foresatte til 16413 barn og unge med minst fire konsultasjoner under 16 år ved siste konsultasjon i 2017. Det kom inn 5932 svar til Folkehelseinstituttet. Det gir en total svarprosent på 36.
Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden september 2018 til januar 2019, med to purringer til ikke-svarere. Invitasjonen til å delta i undersøkelsen ble sendt ut postalt med mulighet for å svare på elektronisk spørreskjema. I purringene fikk man i tillegg mulighet til å svare på papir med ferdig frankert konvolutt fra FHI.

Resultatene for alle enkeltspørsmål og fem ulike indikatorer presenteres deskriptivt. 500 tilfeldig trukne av i alt 2573 fritekstkommentarer er analysert og sammenfattet.
I tillegge utforskes betydningen av ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forstå noe av variasjonen i erfaringene.

Resultat

Poliklinikkene fikk positive tilbakemeldinger fra de pårørende på noen områder og mer negative tilbakemeldinger på andre områder. På den negative siden plasserte f.eks. 57 % av de foresatte sine svar i én av de mest negative svarkategoriene knyttet til infor-masjon om behandlingsmuligheter fra BUP, 52 % svarte i én av de mest negative svar-kategoriene vedrørende innflytelse på valg av behandlingsopplegg, og 51 % i én av de mest negative svarkategoriene på poliklinikkens samarbeid med andre instanser. På utbyttet som barnet hadde av behandlingen svarte 26% i én av de mest negative svarkategoriene, og på utbyttet for foresatte svarte 24% i én av de mest negative svarkategoriene.



På den positive siden var erfaringene bedre på andre spørsmål om erfaringer, f.eks. for spørsmålet om behandlerne på poliklinikken møtte dem med høflighet og respekt rapporterte foresatte forbedringspotensialet til 12%, for om behandlerne viste omtanke og omsorg for barnet 20% og om behandlerne tok foresattes synspunkt på alvor 26% forbedringspotensial. Forbedringspotensial tilsvarer andel som svarte i en av de tre mest negative svarkategoriene på spørsmålene.

Innholdsanalysen av fritekstkommentarene gir mer utdypende informasjon om områ-der med mulighet for forbedring for poliklinikkene. Resultatene fra gjennomgangen av de 500 fritekstkommentarene viser at om lag 42% av kommentarene som inngikk i analysen er kun negative, 19% kun positive, 25% inkluderer både positive og negative beskrivelser, mens de resterende er nøytrale. Majoriteten signaliserer rom for forbed-ring på områdene kommunikasjon, diagnose, ventetid for å få et tilbud hos BUP og in-formasjon. En del foresatte rapporterer god kommunikasjon med behandlerne, videre er tilgjengeligheten til poliklinikkene et gjennomgående tema. Mange foresatte uttryk-ker ønske om mer veiledning og oppfølging av seg og barnet enn det de har fått tilbud om.

Kjennetegn ved både foresatte og barn har en viss betydning for variasjonen i indikato-rene i undersøkelsen. Resultatene indikerer imidlertid svake sammenhenger mellom kjennetegn ved foresatte på den ene siden og barn og indikatorene på den andre siden. Uansett, foresatte som er gift eller samboende rapporterer bedre erfaringer enn de som ikke er gift eller samboende, mens foresatte med høyere utdanning gir dårligere vurderinger på indikatorene enn de med lavere utdanning. Foresatte født i Øst-Europa gir dårligere skårer på utbytte og fornøydhet. Kjennetegn ved barnet som har størst betydning for alle indikatorene, bortsett fra ventetid, er barnets alder. Når barnets alder øker, så blir erfaringene til foresatte på de fem hovedområdene i undersøkelsen dårligere.

Konklusjon

En del foresatte har positive erfaringer fra poliklinikkene, men utbytte av behandling og endring i barnets tilstand etter behandlingsstart, samt ventetid, er de indikatorene med størst rom for forbedring. Dette gjenspeiles i fritekstkommentarene hvor ventetid, tiden det tar å få en diagnoser og manglende oppfølging etter at diagnose er satt, fremheves som utfordrende. Flere grupper ser ut til å rapportere dårligere erfaringer enn andre. Dette gjelder foresatte som ikke er gift eller samboende eller har høyere utdan-ning. Erfaringen blir også dårligere med økende alder hos barnet.

Den enkelte institusjonsrapport nedenfor er nummerert med det nummeret den har i Folkehelseinstituttets rapportserie kalt PasOpp. Bruk evt. Ctrl + F for å søke på siden etter din institusjon.

Vedlegg

    Om rapporten

  • Utgitt: 11/2019
  • Serienr.: 2019:119–217
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Skudal KE, Holmboe O.
  • ISSN elektronisk: 1890-1565