Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsomtale

Progesteronbehandling til gravide fører trolig til færre spontanaborter. Cochrane: Kort oppsummert

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Myrhaug HT.
Colourbox.com

Progesteronbehandling til gravide som er i risiko for å miste fosteret tidlig i svangerskapet fører trolig til færre spontanaborter, men har muligens liten eller ingen innvirkning på for tidlig fødsel. Effekten av progesteronbehandling på barnet er usikker fordi dokumentasjonsgrunnlaget er for dårlig. Det viser en Cochrane-oversikt.

Denne omtalen av en Cochrane-oversikt er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre.

Har du funnet en feil?

Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet studier om effekt av progesteronbehandling sammenlignet med placebo eller ingen behandling til gravide som er i risiko for å miste fosteret tidlig i svangerskapet.

Resultatene viser at progesteronbehandling:

  • trolig fører til at færre kvinner spontanaborter før 20. svangerskapsuke (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til liten eller ingen innvirkning på antall kvinner som føder for tidlig (liten tillit til resultatet)
  • har usikker effekt på medfødte skader hos barn, siden vi har svært liten tillit til resultatet

Resultater: hva skjer?

Placebo eller ingen behandling 

Progesteronbehandling
(peroralt eller vaginalt)

Tillit til resultatet1

Spontanabort

Det er trolig færre som spontanaborterer før 20. svangerskapsuke blant kvinner som får progesteronbehandling sammenliknet med de som får placebo eller ingen behandling

242 per 1000

138 per 1000

(102 til 189 per 1000)*

Middels 1
⊕⊕⊕◯

 

For tidlig fødsel

Det er muligens liten eller ingen forskjell i antall for tidlig fødsler blant de som får progesteronbehandling sammenliknet med de som får placebo eller ingen behandling

91 per 1000

84 per 1000

(49 til 142 per 1000)*

Liten1
⊕⊕◯◯

 

Skader hos barn ved fødsel

Det er usikkert om flere barn fødes med skader fordi vi har svært liten tillit til dokumentasjonen

Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til

Svært liten
⊕◯◯◯

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Inntil 30 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort. En spontanabort er en uventet avslutning av svangerskapet tidlig i svangerskapet, oftest før uke 12. En spontanabort er karakterisert ved vaginal blødning, med og uten magesmerter, mens livmorhalsmunn er lukket og fosteret er levende i livmoren. Når mormunnen begynner å åpne seg, er spontanabort og avslutning av svangerskapet uunngåelig.

En kjent risikofaktor for spontanabort er utilstrekkelig utskillelse av hormonet progesteron før 20. svangerskapsuke. Tilskudd av progesteron er derfor en behandling ved truende spontanabort. Progesteron gis peroralt, vaginalt eller som injeksjoner for å forberede livmorveggen til å ta imot og beholde et befruktet egg. Formålet er å undertrykke sammentrekninger i livmoren og forhindre avstøtning av det befruktede egget.

Tidligere forskning viser til usikkerhet rundt effekten av progesteronbehandling og om behandlingen kan være skadelig for barnet. Hensikten med denne systematiske oversikten var derfor å oppsummere effekten av progesteronbehandling.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i august 2017, og fant til sammen syv randomiserte kontrollerte studier med 696 gravide. Behandlingen ble gitt fra niende til og med tjuende svangerskapsuke. De gravide kom til sykehuset med høy risiko for spontanabort og med vaginal blødning.

Studiene undersøkte effekten av progesteronbehandling med placebo eller ingen behandling. Dosene varierte ut fra om den ble gitt peroralt eller vaginalt. Dosene varierte noe, oftest gitt to ganger daglig i inntil en uke. Det var tre studier som sammenlignet oral progesteronbehandling, opptil 40 mg med ingen behandling, mens de resterende fire sammenlignet vaginal progesteronbehandling, opptil 400 mg med placebo. Den positive effekten av peroral progesteronbehandling var statistisk signifikant og hadde et mer presist konfidensintervall enn det totale estimatet for alle studiene som vi har presentert i tabellen over. Oversikten viste også at progesteron gitt vaginalt sammenliknet med placebo, trolig har liten eller ingen effekt på antall spontanaborter.

Kun to studier hadde rapportert dødfødsel eller fødselsskader hos barn (medfødte abnormiteter), og i en av studiene var det ingen slike hendelser og totalt sett er det ingen forskjell mellom gruppene. Vi har svært liten tillit til disse estimatene. Når det er så få tilfeller av dødfødsel og fødselsskader hos barn, vil fremtidige studier måtte inkludere flere gravide slik at effektestimatene kan bli sikrere.

Studiene ble gjennomført på sykehus i Italia, Tyskland, Tyrkia, Jordan, Malaysia og i Iran. De eldste studiene var publisert i 1987 og den nyeste i 2017. Denne oversikten er en oppdatering fra en publikasjon som først kom i 2007. Konklusjonene har endret seg. Det er funnet flere referanser til pågående studier. Det betyr at konklusjonene i fremtiden også kan bli endret.

Forfatterne fant noen metodiske svakheter ved den samlede dokumentasjonen og de trakk derfor tilliten til resultatene ned fra høy.

Kilde

Wahabi HA, Fayed AA, Esmaeil SA, Bahkali KH. Progestogen for treating threatened miscarriage. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 8. Art. No. : CD005943. DOI: 10.1002/14651858.CD005943.pub5