Hopp til innhold

Forskningskartlegging

Oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes – en systematisk kartleggingsoversikt

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dahm KT, Pirnat A, Staumann GH, Næss GE, Steiro A, Vist GV.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8406-035-4
Forside kartleggingsoversikt.jpg

Vi fikk i oppdrag å utføre en kartlegging av empirisk forskning om effekten av og erfaringen med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes.

Nedlastbar som PDF. På norsk. Engelsk sammendrag

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Helsedirektoratet har ansvaret for Nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes i Norge. Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet har i forbindelse med en mulig ny oppdatering av retningslinjen fått i oppdrag å utføre en kartlegging av empirisk forskning om effekten av og erfaringen med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes.

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. En bibliotekar søkte i mai 2019 i ulike databaser etter empiriske studier. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser fra søket. Vi har presentert dataene i tekst, tabeller og figurer.

Resultater

Vi inkluderte 25 studier, 12 studier om effekt og 13 om erfaringer med oppfølgings- og kommunikasjonsstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes. Fem systematiske oversikter om effekt hadde en bred spørsmålstilling og omhandlet ikke kommunikasjonstiltak spesielt. Sju enkeltstudier undersøkte effekt av ulike undervisningstiltak med elementer som kosthold, fysisk aktivitet, glukosemåling og egenmestring. Oversikten over kvalitative studier beskriver gravide kvinners erfaringer med diabetes og behandlingsetterlevelse. Fem enkeltstudier undersøkte helsepersonells erfaringer med å gi informasjon, to av studiene var gjennomført i Sverige og to i Norge. Sju studier undersøkte kvinners erfaringer og brukte stort sett intervju som metode. Studiene var gjennomført Australia, Storbritannia og Sverige.

Sammendrag

Innledning

Svangerskapsdiabetes (SVD) er en tilstand med forhøyet sukkernivå i blodet, noe som oppstår dersom kroppens produksjon av insulin ikke øker i tilstrekkelig grad under svangerskapet. Svangerskapsdiabetes gir som regel ingen symptomer, og det kan derfor oppleves som overraskende for den gravide å få diagnosen, noe som igjen kan bidra til å utvikle angst. Kvinnens kunnskap om og forståelse av svangerskapsdiabetes kan påvirke i hvilken grad kvinnen følger helseanbefalinger og behandling. Ubehandlet kan tilstanden være skadelig både for mor og barn. De fleste kvinner vil det beste for barnet sitt og er villige til å følge den behandlingen de får anbefalt. Behandlingen kan være livsstilsendringer som økt fysisk aktivitet og endret kosthold, regelmessig målinger av blodsukker og eventuelt glukosesenkende medikamenter.

Medikalisering av svangerskapet har vist seg å kunne skifte fokus fra positive følelser og forventinger til økt bekymring for barnets helse og for å få svangerskapsdiabetes. Det kan i tillegg det være vanskelig å følge anbefalinger om diett og måling av blodsukker i forbindelse med måltider i ulike sosial settinger. Det er derfor viktig å få innblikk i faktorene som påvirker kvinners atferd og oppfatninger gjennom svangerskap med SVD, slik at helsepersonell kan gi best mulig oppfølging til gravide med svangerskapsdiabetes.

Vi skal utarbeide en systematiske kartleggingsoversikt over forskningslitteratur om effekten av og erfaringen med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes.

Metode

Vi fulgte en forhåndsdefinert prosjektplan og utarbeidet en systematisk kartleggingsoversikt over forskning om effekten av og erfaringen med oppfølgings- og informasjonstiltak for gravide med svangerskapsdiabetes. Vi benyttet inklusjonskriteriene som er beskrevet under.

Inklusjonskriterier forskningsspørsmål om effekten av oppfølgings- og kommunikasjonstiltak for gravide med svangerskapsdiabetes.

Populasjon: Gravide kvinner med svangerskapsdiabetes bosatt i vestlige land/høyinntektsland. Studier som omhandlet gravide i andre land ble listet i en egen tabell.

Sammenligning: Standard behandling eller annen behandling.

Utfall: Kvinnens etterlevelse av kostholds-anbefalinger, egenmålinger av glukose,

screening for diabetes 2 (DMT2) etter fødsel, svangerskapsdepresjon, pre-eklampsi,

store barn etc.                

Språk: Vi inkluderte kun studier med språk som forfattergruppen behersker: dansk, engelsk, norsk og svensk. 

Studiedesign: Systematiske oversikter og enkeltstudier med følgende studiedesign: randomiserte kontrollerte studier, inklusive kvasi- og klynge-randomiserte studier, prospektive studier med kontrollgruppe, før/etter-studier, avbrutte tidsserier med minst tre målepunkter. I tillegg til disse studiene som vi inkluderte for vurdering av effekt, vurderte vi også tversnittstudier og observasjonsstudier uten kontrollgruppe for mulig relevans for den kvalitative delen av kartleggingsoversikten.

Eksklusjonsgrunn: Informasjonsmateriell som nettsider, videoer og skriftlig materiell.

 

Inklusjonskriterier forskningsspørsmål om erfaringer med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak for gravide med svangerskapsdiabetes

 

Populasjon: Gravide med svangerskapsdiabetes eller helsepersonell (fastlege, jordmor og helsesøster) som ga oppfølgingstiltak. Studier som omhandlet gravide i andre land og studier som beskrev kvinners erfaringer med SVD som ikke var knyttet til kommunikasjonstiltak og beskrivelse av barrierer for å oppnå «gode resultater» ble listet i egne tabeller.

Tiltak: Oppfølging- og kommunikasjonstiltak gitt av helsepersonell direkte til den gra-vide, individuelt eller i gruppe.

Utfall: Kvinnens opplevelse og erfaringer, både positive og negative. Eksempel på rele-

vante utfall er bekymring, angst, stress, kvalme, mestring og lettelse.

Helsepersonells opplevelse og erfaringer slik som for eksempel sykeliggjøring og nytte-

verdi, barrierer og fasilitatorer.       

Språk: Vi inkluderte kun studier med språk som forfattergruppen behersker: dansk, engelsk, norsk og svensk.     

Studiedesign: Systematiske oversikter over kvalitativ forskning og kvalitative studier om kvinnens og helsepersonells opplevelser og erfaringer i forbindelse med oppfølging av gravide med svangerskapsdiabetes.

To personer gikk gjennom titler og sammendrag uavhengig av hverandre. Potensielt relevante artikler ble lest i fulltekst og vurdert, av to uavhengige medarbeidere. Én forfatter hentet ut informasjon om de inkluderte studiene, og en annen forfatter sjekket at datauthentingen var korrekt. Vi presenterte resultatene om effekt (PICO1) og erfaringer (PICO 2) hver for seg.

Resultat

Vi inkluderte til sammen 25 studier (6 SR og 19 enkeltstudier) om oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes. Tolv studier omhandlet spørsmålet om effekt av oppfølgings og kommunikasjonstiltak og 13 studier omhandlet erfaringer med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes. Vi ekskluderte til sammen 131 studier. Tjueåtte studier var gjennomført i ikke-vestlige land, sytten studier undersøkte opplevelser med å ha svangerskapsdiabetes, fasilitatorer og barrierer.

Vi inkluderte fem systematiske oversikter og sju enkeltstudier for spørsmålet om effekt av oppfølgings- og kommunikasjonstiltak for gravide med svangerskapsdiabetes. De fem systematiske oversikter hadde alle en bred spørsmålstilling, og de fleste av de inkluderte studiene omhandlet ikke oppfølgings- og kommunikasjonstiltak spesielt. Oversiktene var publisert mellom 2016 og 2018.

Vi inkluderte sju enkeltstudier om effekt, to RCT´ er, tre kontrollerte studier og to studier uten kontrollgruppe. Studiene undersøkte effekten av undervisning og rådgivning med fokus på kosthold og fysisk aktivitet og var gjennomført i USA, Canada, Italia og Irland. De fleste var gjennomført på sykehus.

Vi inkluderte én systematisk oversikt over kvalitative studier og 12 enkeltstudier om erfaringer med oppfølgings og kommunikasjonstiltak.

Fire av enkeltstudiene omhandlet helsepersonells (jordmor, diabetessykepleier, gynekolog) erfaringer med å gi informasjon til gravide med svangerskapsdiabetes, sju studier omhandlet den gravides erfaringer med å motta slik informasjon, og én studie beskriver kommunikasjonen mellom gravid med svangerskapsdiabetes og helsepersonell. Denne studien benyttet lydopptak av konsultasjonen mellom jordmor og den gravide. Studien var gjennomført i Norge. Fem av studiene om gravides erfaringer brukte ulike former for intervju som metode, mens to studier brukte fokusgruppe.

Diskusjon

I denne systematiske kartleggingsoversikten har vi benyttet en systematisk metode for å søke, sortere og beskrive relevant litteratur om effekten av og erfaringen med oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes. Kartleggingsoversikten viser noe av mangfold, volum og egenskaper ved den forskningen som foreligger per i dag, selv om vi ikke rapporterte resultater i denne kartleggingsoversikten, som ikke er innenfor rammen av vårt mandat.

Kartleggingsoversikter kan være et utgangspunkt for å vurdere hvilke spørsmål som egner seg for systematiske oversikter og hvilke spørsmål som ville ha ført til såkalte ‘tomme’ systematiske oversikter. Kartleggingsoversikter kan også være nyttige som bakgrunnsdokumentasjon når man vurderer å igangsette og/eller å finansiere ny forskning.

Konklusjon

Vi fant få studier om effekt av oppfølgings- og kommunikasjonstiltak til gravide med svangerskapsdiabetes, ingen av studiene var gjennomført i Norge. Vi fant flere studier om helsepersonells og gravides erfaringer og flere av disse var gjennomført i Norge og Sverige.