Hopp til innhold

Rapport

Folkehelseundersøkelsen i Troms Finnmark 2019

Fremgangsmåte og utvalgte resultater fra folkehelseundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2019.

forside rapporten

Fremgangsmåte og utvalgte resultater fra folkehelseundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2019.


Sammendrag

I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode og gjennomføring av Folkehelse-undersøkelsen i Troms og Finnmark samt en del utvalgte resultater.

Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 28. mai til 14. juni 2019 på oppdrag fra fylkes­kommunene i Troms og Finnmark. Av praktiske grunner ble portalen først stengt den 17. juni.

Områdene som blir dekket i denne rapporten, inkluderer blant annet psykisk helse, helserelatert atferd, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø samt livskvalitet. Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten.

De resultatene som presenteres, gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for fylkes­kommunene i Troms og Finnmark for videre analyser. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet vil lage en egen rapport som er basert på data fra den delen av spørreskjemaet som omhandler aspekter ved kultur og språk blant de med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn. Det er dessuten et mål at dataene blir benyttet til videre analyser og publisering av resultat også av andre forskningsmiljøer.

Utvalget som ble invitert til å være med' omfattet voksne fra 18 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen' var det 43,5 % som svarte på skjemaet. Blant de 21 761 som svarte, var det 54,5 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 46,8 år. Halvparten (50,1 %) oppgav at de hadde utdanning fra høyskole eller universitet. Personer med utdanning fra høyskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen.

Hovedfunn

I analysene av data skiller vi mellom tre regioner i Finnmark (Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Indre Finnmark) og fire regioner i Troms (Nord-Troms, Midt-Troms, Sør-Troms og Tromsø-området).

I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning. I den delen av rapporten der resultatene presenteres i form av stolpedia­grammer, vises både ujusterte og justerte tall. De fleste analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler. Men her justeres dessuten for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er her tatt ut av analysene.

I en del analyser der vi har livskvalitet som utfallsvariabler (skalaer fra 0-10) og utdanning eller alder som prediktorer, skilles det ikke mellom menn og kvinner, men det justeres for kjønn. I disse analysene har vi likevel sett på diagrammer for menn og kvinner separat, og rapporterer kjønnsforskjeller i sammenhenger når disse er tydelige. 

Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, er klart høyere blant kvinner enn blant menn i fylkene sett under ett (55,7 % og 43,3 %). Denne forskjellen finner vi i alle regionene i fylket. Høyest prosentdel som hadde høyere utdanning fant vi i Tromsø-området (61,1 % blant kvinner og 50,1 % blant menn).

Som mål på psykiske plager har vi brukt en skala (HSCL-5) der det er vanlig å betrakte en skår høyere enn 2,00 som en indikasjon på et høyt nivå. I Troms og Finnmark er det 13,1 % som har et høyt nivå av psykiske plager. Prosentdelen med høy skår var noe høyere blant kvinner (14,8 %) enn blant menn (11,0 %). Der var ingen statistisk sikker forskjell i andel med høyt nivå av psykiske plager på tvers av regioner.

På en del av utfallsmålene var variasjonen på tvers av regionene i Troms og Finnmark svært liten. Dette gjelder for eksempel andel som rapporterte om daglig bruk av snus, søvnproblemer, det å ha blitt utsatt for skade og vurderingen av hvor god råd familien har.

Det var også svært små forskjeller mellom regionene når det gjaldt et flertall av de målene som inngår i livskvalitetsdelen av spørreskjemaet (fornøydhet med livet, om livet oppleves som meningsfylt, om en de siste syv dagene har følt seg glad, bekymret, nedfor, irritert, ensom eller engasjert).

Deltakelsen i studien er langt høyere blant de med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå enn blant de som ikke har slik utdanning. Gjennomsnittsalderen i de syv regionene varierte mellom 45,5 år (Tromsø) og 48,6 år (Sør-Troms). Andelen kvinner varierte mellom 52,0 % (Nord-Troms) og 55,8 % (Vest-Finnmark). Andel med utdanning på høgskole eller universitetsnivå varierte for kvinnenes del mellom 44,1 % (Midt-Troms) og 61,1 % (Tromsø-området) og for mennenes del mellom 31,6 % (Nord-Troms) og 50,1 % (Tromsø-området).

Kjønnsforskjeller

Vi observerte noen klare forskjeller mellom menn og kvinner.

En høyere andel av mennene enn av kvinnene drakk sukkerholdig brus eller leskedrikk. Det var høyere andeler blant menn som brukte snus daglig, drakk alkohol to ganger i uken eller oftere og som drakk minst seks enheter alkohol ved en og samme anledning. Lavere andeler spiste frukt eller bær daglig og spiste grønnsaker daglig.

En høyere andel menn enn kvinner rapporterte at det var mer enn to år siden sist de var hos tannlege eller tannpleier.En høyere andel menn enn kvinner rapporterte at de hadde vært utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene.

På andre punkter kom mennene bedre ut. Det var en litt lavere andel menn enn kvinner som rapporterte at de er plaget av søvnproblemer. Mennene skårer noe lavere enn kvinnene på psykiske plager (HSCL-5).

På to av livskvalitetsmålene, som begge handler om sosiale relasjoner, kom kvinnene best ut. Det gjelder «Mine sosiale relasjoner er støttende og givende», «Jeg bidrar aktivt til andres lykke og livskvalitet». På de målene som er mest beslektet med psykisk helse og psykiske plager (alminnelige negative følelser) kom kvinnene mindre positivt ut. De skåret gjennomsnittlig høyere på «Bekymret», «Nedfor eller trist» og «Engstelig».

Kort oppsummert kan en si at kvinnene er bedre til å ta vare på helsa når det gjelder kosthold, alkoholbruk, snusbruk og det å gå til tannlege/tannpleier. De kommer også best ut på en del mål som handler om sosiale relasjoner. Mennene kommer bedre ut på mål som handler om psykiske plager og på alminnelige negative følelser. 

Kanskje er det litt overraskende at det ikke var noen stor forskjell mellom menn og kvinner i andel som rapporterte god sosial støtte og i prosent som føler seg trygge i nærmiljøet. Vel og merke skilte unge kvinner seg litt ut, med en lavere andel som oppgav å føle seg trygge i nærmiljøet enn i noen av de andre gruppene definert ved kjønn og alder.

Forskjeller mellom regionene

Forskjellene mellom de syv regionene var størst på variabler som handler om tilgangen på fasiliteter og servicetilbud som på noen områder er best i Tromsø-området («Butikker, spisesteder etc.», «Offentlig transport», og «Parker og grøntareal».

For øvrig merket Nord-Troms seg positivt ut som en region med høy andel som rapporterte at de spiste fisk ukentlig, en lav andel som rapporterte at de drakk alkohol to ganger eller mer per uke og et lavt gjennomsnittsantall timer stillesitting per dag. Litt mindre positivt var det at i Nord-Troms rapporterte en høy andel at det var minst to år siden sist de var til tannlege, og en lav andel rapporterte om svært god eller god helse

Midt-Troms kom positivt ut på andel som spiste fisk ukentlig (høy andel), en lav andel som rapporterte at de drakk alkohol to ganger eller mer per uke, lav andel som rapporterte at de drakk minst seks enheter alkohol ved samme anledning månedlig og et lavt gjennomsnittsantall timer stillesitting per dag.

I Sør-Troms ble det rapportert om en lav andel dagligrøykere, og lave andeler på de to utfallsmålene som hadde med alkoholbruk å gjøre. I Sør-Troms var det også høye gjennomsnittstall på «Støttende og givende sosiale relasjoner» og «Bidrar til andres lykke og livskvalitet».

I Tromsø-området fant vi en lav andel overvektige (BMI 30+), en lav andel som rapporterte at de drakk alkohol to ganger eller mer per uke. Tromsø-området hadde dessuten høy gjennomsnittlig skår på «Støttende og givende sosiale relasjoner». 

Øst-Finnmark og Vest-Finnmark lå nokså nær gjennomsnittet for de to fylkene på de fleste utfallsmålene som var inkludert i studien og som ikke dreiet seg om tilgang på fasiliteter og servicetilbud. 

Indre Finnmark merket seg positivt ut med lave andeler som rapporterte om støy hjemme og en lav andel som rapporterte at de drakk alkohol minst to ganger ukentlig. På en del andre områder kom Indre Finnmark mindre positivt ut. Det gjelder andel som ikke hadde vært til tannlege siste to årene, og gjennomsnittlig skår på «Støttende og givende sosiale relasjoner» og «Bidrar til andres lykke og livskvalitet».

Utdanning

På noen områder fant vi en sterk sammenheng mellom utdanning og utfallsvariabler.

De fleste av sammenhengene gikk i favør av de med lengst utdanning. Dette gjelder helse­relatert atferd som inntak av grønnsaker, fysisk aktivitet på fritiden og røyking (synkende andel røykere med økende utdanning). Det gjelder også inntak av sukkerholdig brus eller leskedrikk, frukt og bær og fisk, men her vises endringene bare fra videregående skole.

Også på utfallsmål som deltakelse i organiserte aktiviteter, det å rapportere om god helse og søvnproblemer finner vi en sterk utdanningsgradient som går i de høyt utdannedes favør. Gjennomsnittlig skår på psykiske plager (HSCL-5) synker en del med økende utdanning. Andel med en skår som er høyere enn 2,00 er hos de med kortest utdanning omtrent dobbelt så høy som blant de med lengst utdanning.

På to områder har vi sammenhenger som går i de velutdannedes disfavør. Det er flere som drikker alkohol to ganger eller mer per uke, og det blir vanligere med stillesitting (denne siste fra videregående skole og oppover).

Videre fant vi en svak nedgang over utdanningsgrupper (fra videregående skole og oppover) på opplevelse av støy fra trafikk hjemme. Med økende utdanning er det også en synkende andel som rapporterer at det er minst to år siden de var til tannlege.

Jo høyere utdanning, ut over videregående skole, desto høyere andel føler seg (i stor grad) trygge i nærmiljøet.  Og jo høyere utdanning, desto høyere andel er fornøyde med tilværelsen.

Jevnt over bekreftes det vi vet om utdanning, helse og helsedeterminanter fra tidligere undersøkelser også i dette materialet fra Troms og Finnmark.

En rekke aspekter ved livskvalitet henger sammen med utdanningslengde. Jo lenger utdanning, desto høyere gjennomsnittlig skår på «Fornøydhet med livet», «Det man gjør i livet er meningsfylt», «Givende og støttende sosiale relasjoner», og «Bidrar til andres lykke og livskvalitet». Jo lenger utdanning, desto lavere gjennomsnittlig skår på «Bekymret» (siste 7 dager) og «Nedfor eller trist».

Gjennomsnittlig skår på ensomhet synker med stigende utdanning. Det samme gjør engstelse. Engasjementet stiger med økende utdanning.

Selv om det viste seg å være null-sammenhenger på noen livskvalitetsrelaterte utfallsmål, var det et konsistent mønster av sammenhenger på alle de som er nevnt ovenfor. Jo høyere utdanning, desto høyere livskvalitet.  

Alder

Et sunt kosthold ser ut til å være positivt korrelert med alder. Jo høyere alder, desto lavere er andelen som drikker brus eller leskedrikk med sukker, og jo høyere er andelen som daglig spiser frukt eller bær, og som spiser fisk en gang i uken eller oftere. Hos kvinner er der dessuten en positiv assosiasjon mellom alder og det å spise grønnsaker daglig. Også stillesittingen synker med økende alder.

Overvekt ser ut til særlig å være et problem blant de middelaldrende (40-59 år). Blant de middelaldrende finner vi også mest røyking, med en topp i aldersgruppen 50-59 år. Snusing har desidert størst utbredelse blant de yngste av de aldersgruppene som deltar i denne undersøkelsen.

Også når det gjelder psykososiale sider ved helsen kommer de eldste, i hvert fall inntil pensjonsalderen begynner, best ut. Dette gjelder særlig fornøydhet med tilværelsen, trivsel i nærmiljøet og psykiske plager (utflating ved 60-69).

Jo eldre en er, desto lavere er dessuten risikoen for å oppleve at pengene ikke strekker til.

Risikoen for å bli utsatt for skader er høyest blant de yngste (18-29 år) og blant de eldste (70+).

På noen indikatorer på livskvalitet var der en økning med alder, men en utflating eller svak nedgang ved pensjonsalder (70+). Et mønster som er motsatt, men konsistent med dette, kunne en observere på en del andre utfallsvariabler som har med negativ følelses­tilstand (mood) å gjøre – først en nedgang med alder og enten en utflating eller oppgang.

I forhold til de yngre aldersgruppene, kommer de eldste mest negativt ut på «Bidrar til andres lykke og livskvalitet». Det sosiale engasjementet er sterkest blant de middelaldrende og noe svakere blant de yngste og de eldste.

Kort oppsummert kan vi si at høy alder er assosiert med et sunt kosthold, mindre stillesitting og, i hvert fall inntil pensjonsalderen nærmer seg, også ulike aspekter ved livskvalitet og psykiske plager. Overvektsproblemet, men samtidig også det sosiale engasjementet er mest utbedt blant de middelaldrende. Skadene rammer største andelene hos de yngste og de eldste. Snus er mest utbredt blant de yngste. 

Viktige forbehold

Når vi både i dette sammendraget og i teksten for øvrig har karakterisert tallene for undergrupper som «høye» eller «lave» eller som «positive» eller «mindre positive», dreier det seg hele tiden om sammenligninger med gjennomsnittene på tvers av grupper. Tallene for andel som spiser frukt eller bær hver dag i en bestemt region kan for eksempel karakteriseres som høye. Men så lenge tallet ligger langt under 100 prosent, er det selvsagt for lavt. Alle vurderingene er med andre ord relative og ikke normative. 

Deltakelsen i undersøkelsen var, som allerede nevnt, på 43,5 %. Dette er kanskje et bra resultat sammenlignet med andre undersøkelser av tilsvarende type, og det er litt høyere enn det en klarte å oppnå i Vestfold, Agderfylkene og Hordaland og litt lavere enn Sogn og Fjordane (45,4%).

At under halvparten av alle inviterte deltok, skaper likevel en del usikkerhet omkring resultatene. Bare resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultater, er det grunn til å legge vekt på.

Om denne siden

    Om rapporten

  • Utgitt: Nov 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Pris: 0kr
  • Forfattere: Jens Christoffer Skogen, Øystein Vedaa, Thomas Sevenius Nilsen, Ragnhild Bang Nes, Leif Edvard Aarø.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-023-1