Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Digitale tiltak for foreldrestøtte: en systematisk oversikt over effekter og erfaringer

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Nøkleby H, Flodgren GM, Langøien LJ.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8406-028-6
Forside Digitale tiltak 2019.jpg

Dette er en systematisk kunnskapsoppsummering av effekter og erfaringer med digitale foreldrestøttetiltak.

Nedlastbar som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Tiltak for foreldrestøtte skal forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får hjelp slik at risiko for omsorgssvikt reduseres. Digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier, og Bufdir ønsket en systematisk kunnskapsoppsummering av effekter og erfaringer med digitale foreldrestøttetiltak.

Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering og inkludert 30 studier av effekter (med over 6000 deltakere totalt) og seks studier av erfaringer (samlet 36 studier av 35 tiltak). Studiene var fra USA, Australia, Canada, England, Finland, Sverige, Tyskland og Wales, publisert mellom 2007 og 2018. Tretti var online-tiltak, to var eposttiltak og ett hver av telefontiltak, apptiltak og podkasttiltak. Det var stor variasjon med hensyn til omfang, varighet og faglig veiledning. Majoriteten av tiltakene var rettet mot vanskeligstilte familier eller foreldre av barn med mindre alvorlige atferdsproblemer.

Oversikten viser at online-tiltak med 1-12 sesjoner (for familier med babyer, småbarn, skolebarn eller ungdom) med eller uten veiledning, i hovedsak trolig gir mer hensiktsmessig foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak. Sammenlignet med ansikt-til-ansikt-tiltak gir online-tiltak muligens tilsvarende effekt, mens resultatene for eposttiltak, apptiltak og podkasttiltak er usikre. De kvalitative studiene viste at foreldrene har positive erfaringer med fleksibilitet, anonymitet og veiledning i digitale tiltak, samt ønsker om individuell og kulturell tilpasning.

Det trengs mer forskning på andre digitale format, på bruk blant fedre og blant ulike samfunnsgrupper – som innvandrere.

Sammendrag

 

Innledning

Regjeringen har utviklet en strategi for foreldrestøtte. Målet er å forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får nødvendig hjelp, slik at risiko for omsorgssvikt reduseres. På sikt vil denne forebyggende innsatsen være samfunnsøkonomisk lønnsom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsker i økende grad å tilby sine tjenester digitalt og lanserte i 2016 en hjemmeside med foreldreveiledning. Denne siden skal videreutvikles, og andre digitale tiltak skal vurderes. På denne bakgrunn bestilte Bufdir en systematisk oversikt over effekter av og erfaringer med digitale tiltak for foreldrestøtte.

Metode

Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med metodehåndboken fra område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Vi gjorde et litteratursøk i relevante databaser og grå litteratur som ble avsluttet i oktober 2018. For spørsmål om både effekt og erfaring skulle systematiske oversikter og primærstudier inkluderes dersom de sammenlignet digitale tiltak for foreldrestøtte med ansikt-til-ansikt-tiltak eller ingen tiltak. Rapporterte effektmål var samspill, kommunikasjon, relasjon, bruk av «oppdragervold» og kostnadseffektivitet. I kvalitative studier var relevante tema deltakernes erfaringer med digitale foreldrestøttetiltak. To forskere gikk gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle artikler i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Kun primærstudier møtte kriteriene. To forskere vurderte de inkluderte studiene for mulig risiko for skjevheter (for studier av effekt) eller metodologisk sterke og svake sider (for studier av erfaring). Vi sammenstilte studiene, formulerte funn og vurderte tilliten til funnene ved hjelp av GRADE (effekt) og GRADE-CERQual (erfaring).

Resultat

Vi inkluderte 36 unike studier av 35 tiltak: 30 studier av effekt (28 randomiserte kontrollerte studier og to ikke-randomiserte kontrollerte studier, med totalt over 6000 deltakere) og seks studier av erfaring. Tjueen studier var fra USA, ni var fra Australia og én studie fra hver av landene Canada, England, Finland, Sverige, Tyskland og Wales. Studiene ble publisert mellom 2007 og 2018 (de kvantitative er publisert etter 2010). Tretti av de 35 tiltakene var online-tiltak, mens to var eposttiltak, ett var telefontiltak, ett var apptiltak og ett var podkasttiltak. Tiltakene var ulike med hensyn til flere aspekter i tillegg til tiltakets digitale format: settingen for tiltaket, omfanget av tiltaket, tiltakets faglig innretning, målgruppen tiltaket er rettet mot, samt hvordan endring måles. Av den grunn har vi formulert relativt overordnede funn.

Majoriteten av tiltakene var selektive, det vil si rettet mot familier med kjente risikofaktorer (i hovedsak vanskeligstilte familier med dårlig økonomi eller bosatt i et fattig nabolag). Nesten like mange tiltak var indikative, det vil si rettet mot foreldre med barn med tegn på begynnende problemer (primært atferdsproblemer men også psykiske problemer). Et lite antall av tiltakene var universelle, altså rettet mot foreldre generelt, uavhengig av risiko.

Vi har foretatt seks sammenligninger – basert på digitalt format og omfang – og en samlet vurdering av erfaringer. Utfall er sammenslått til foreldreatferd. Vår tillit til resultatene er inkludert i formuleringen av funn.

Effekt av online-tiltak 1-6 sesjoner sammenlignet med ingen tiltak

Ti studier sammenlignet online-tiltak bestående av 1-6 sesjoner, med det å ikke motta noe tiltak – enten tjenester som vanlig eller stå på en venteliste og få tilgang til det aktuelle tiltaket etter at tiltaksgruppa var ferdig og utfallene målt. Tiltakene var av varierende omfang og varighet men relativt korte. Det korteste tiltaket besto av én sesjon á 10 min; det lengste var på seks sesjoner á 20-30 min over åtte uker. I åtte av ti tiltak var det ingen tilbud om veiledning fra en profesjonell i programmet. Tre tiltak var rettet mot foreldre av småbarn 1-5 år, fire tiltak var rettet mot foreldre av skolebarn 5-12 år, og tre tiltak var rettet mot foreldre av ungdom 13-18 år. Vi fant at trolig gir online-tiltak med 1-6 sesjoner (for familier med småbarn, skolebarn, ungdom) med begrenset veiledning i hovedsak mer hensiktsmessig foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak.

Effekt av online-tiltak 7-12 sesjoner sammenlignet med ingen tiltak

Femten studier sammenlignet online-tiltak bestående av 7-12 sesjoner, med det å ikke få noe tiltak, dvs. stå på venteliste, få tilgang til en nettside med relevant informasjon, eller tjenester som vanlig. De fleste programmene inneholdt ukentlige sesjoner over 8-10 uker. Ni av 15 tiltak tilbød veiledning, seks av disse ukentlig veiledning på telefon. To tiltak var rettet mot foreldre med babyer 0-1 år, fem tiltak var rettet mot foreldre av småbarn 1-5 år, tre tiltak var rettet mot foreldre av skolebarn 5-12 år, og fem tiltak var rettet mot foreldre av ungdom 13-18 år. Vi fant at trolig gir online-tiltak med 7-12 sesjoner (for familier med baby, småbarn, skolebarn, ungdom), ofte med veiledning, i hovedsak mer hensiktsmessig foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak.

Effekt av online-tiltak sammenlignet med ansikt-til-ansikt-tiltak

Fire studier sammenlignet online-tiltak med tiltak som ble gitt ansikt-til-ansikt. I to av studiene valgte deltakerne selv om de skulle få online- eller ansikt-til-ansikt-tiltak (i de resterende var det tilfeldig fordeling på gruppene). Online-tiltakene var av ulik lengde (1-10 sesjoner) og uten veiledning, mens kontrolltiltakene var veiledede grupper av tilsvarende lengde. Vi fant ingen klare forskjeller mellom online -iltak og ansikt-til-ansikt-tiltak når det gjelder effekter på foreldreatferd, men resultatene er noe usikre.

Effekt av eposttiltak sammenlignet med ingen tiltak

To studier undersøkte tiltak basert på eposter. Det ene tiltaket gikk over fire uker mens det andre gikk over 12 uker og omfattet i tillegg ukentlig veiledning per telefon. Begge studier sammenlignet eposttiltak med ingen tiltak; henholdsvis venteliste og tjenester som vanlig. Vi fant at muligens gir eposttiltak (for familier med barn, ungdom) ingen eller liten effekt på foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak.

Effekt av apptiltak sammenlignet med ingen tiltak

Én studie undersøkte en applikasjon beregnet på smarttelefoner. Kontrollgruppen fikk ingen tiltak. Vi vet ikke om apptiltak for foreldre barn 8-12 år gir noen effekt på foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak.

Effekt av podkasttiltak sammenlignet med ingen tiltak

Én studie undersøkte et tiltak i form av en podkast, beregnet til å lytte på fra telefon, pc eller annen digital plattform. Kontrollgruppen fikk ingen tiltak. Vi vet ikke om podkasttiltak for foreldre av barn 2-10 år har noen effekt på foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak.

Foreldres erfaringer med digitale tiltak for foreldrestøtte

Seks studier av foreldres erfaringer med digitale tiltak for foreldrestøtte viste at deltakere i online- og telefontiltak satte pris på fleksibiliteten og anonymiteten i digitale tiltak. I online-tiltak ble eksempelvideoene trukket frem som viktige for læring, særlig når disse speilet deltakernes kultur og personlige stil. Tiltak som tilbød veiledning ble verdsatt for faglig støtte og individuell tilrettelegging. Deltakere i flere tiltak vektla anerkjennelse og trygghet som grunnleggende for tillit og god læring.

Diskusjon

Det var stor bredde i tiltakenes omfang og intensitet, og basert på våre sammenstillinger har vi ikke grunnlag for å si at noen typer gir flere ønskede endringer enn andre typer tiltak, men de er bedre enn ingen tiltak. Online-tiltakene har best dokumentert effekt, men disse er også mest studert. Også når det gjelder veiledning var det mange ulike varianter, men vi har ikke grunnlag for å trekke slutninger. Imidlertid finner vi i de kvalitative studiene at i online-tiltak som tilbød veiledning, satte deltakerne pris på den faglige kompetansen samt muligheten for individuell tilpasning.

De fleste programmene var kognitiv-atferdsrettede og la vekt på å lære foreldrene ferdigheter i kommunikasjon, grensesetting/disiplin, ros og konfliktløsning. Noen programmer la opp til å lære den rette måten å gjøre ting på, gjerne via flervalgstesting. Andre oppmuntret i større grad til refleksjon og utprøving. Tiltakene var i hovedsak rettet mot vanskeligstilte familier eller familier med barn med atferdsproblemer. Det er ikke sikkert at disse forskjellene var vesentlige for innholdet i programmet og dermed for vurdering av effekter og erfaringer. Noen tiltak inngikk også i begge kategorier. Imidlertid besto sistnevnte utvalg av mer ressurssterke familier, som kanskje kan tilsi at de nyttiggjorde seg tiltakene bedre. Kun én studie målte kostnadseffektivitet.

Konklusjon

I denne oversikten har vi funnet at 25 online-tiltak av kortere eller lengre varighet, med eller uten veiledning, trolig gir mer hensiktsmessig foreldreatferd, sammenlignet med ingen tiltak. Kvalitative studier viste positive erfaringer med fleksibilitet og anonymitet, samt veiledning og individuell og kulturell tilpasning.

Det er behov for mer forskning på andre digitale format og flere studier som sammenligner digitale og ansikt-til-ansikt-tiltak. Videre trengs mer forskning på fedre og på ulike samfunnsgrupper – som innvandrere. Flere gode kvalitative studier er ønskelig.