Hopp til innhold

Forskningsomtale

Bedre med tidlig hormonbehandling mot prostatakreft med spredning. Cochrane: Kort oppsummert

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt fører trolig til lengre overlevelse sammenlignet med hormonbehandling på et senere tidspunkt. Det viser en Cochrane-oversikt.

Blå sløyfe som markerer oppmerksomhet om prostatakreft i november

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt fører trolig til lengre overlevelse sammenlignet med hormonbehandling på et senere tidspunkt. Det viser en Cochrane-oversikt.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av hormonbehandling på et tidlig tidspunkt sammenlignet med å utsette oppstart av behandling hos menn som har prostatakreft med spredning?

Resultatene viser at med tidlig hormonbehandling:

  • Reduseres trolig dødelighet.
  • Muligens liten eller ingen forskjell i alvorlige bivirkninger.
  • Trolig liten eller ingen forskjell i livskvaliteten.

 

Resultattabell: Tidlig hormonbehandling sammenliknet med utsatt hormonbehandling

Hva skjer?

MED utsatt behandling

MED TIDLIG behandling

Tillit til resultatet1

Dødelighet (av alle årsaker)

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt reduserer trolig antall menn som dør i perioden fem til 13 år etter behandling

136 per 1000 dør

23 færre dør

per 1000 (32 færre til 13 færre)*

 

⊕⊕⊕◯

Middels

Dødelighet (av prostatakreft)

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt reduserer trolig antall menn som dør i perioden fem til 13 år etter behandling

80 per 1000 dør av prostatakreft

24 færre dør

per 1000 (34 færre til 12 færre)*

 

⊕⊕⊕◯

Middels

 

Bivirkninger (alvorlige)

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt har muligens liten eller ingen innvirkning på hvor mange menn som får alvorlige bivirkninger i perioden fem til 13 år etter behandling

110

per 1000 opplever bivirkninger

6 flere

per 1000 opplever bivirkninger (6 færre til 18 flere)*

 

⊕⊕◯◯

Liten

Livskvalitet

Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt har trolig liten eller ingen innvirkning på livskvaliteten på en skala fra null til 100

Gjennomsnittlig livskvalitet var 70,83

Gjennomsnittlig 1,56 lavere skåring (fra 4,5 lavere til 1,38 høyere)*

 

⊕⊕⊕◯

Middels

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

Bakgrunn

Ved prostatakreft øker produksjonen av celler i selve prostatakjertelen på en ukontrollert måte. Prostatakreft kan kureres om den er begrenset til prostatakjertelen. For de som har prostatakreft uten spredning finnes det allerede et samvalgsverktøy hos helsenorge.no. Kreftcellene kan spre seg og danne kreftsvulster andre steder i kroppen. Omtrent en av åtte menn får spredning. De har risiko for redusert levetid og plagsomme symptomer. Prostatakreftcellene behøver testosteron for å utvikle seg.  Det finnes ulike behandlingsmuligheter for pasienter med prostatakreft med spredning. Ingen av behandlingene fjerner kreften, men kan gi lengre overlevelse og/eller lindring av symptomer. Alle behandlingene forutsetter en grunnbehandling som kalles kastrasjonsbehandling. Kastrasjonsbehandling er en hormonbehandling som hemmer testosteronets påvirkning på kreften.  Denne behandlingen kan gis rett etter at diagnosen er stilt (tidlig) eller senere når funn eller symptomer viser at kreftsvulsten vokser. Det har vært omstridt hvorvidt hormonbehandling skal brukes på et tidlig eller sent tidspunkt for å gi best effekt. Innen utgangen av 2019 vil det også finnes et samvalgsverktøy for pasienter med prostatakreft med spredning.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser januar 2019. De fant ti randomiserte kontrollerte studier. Studiene var utført på flere klinikker i Skandinavia, Europa, Nord- og Sør-Amerika, Israel, Russland, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Fordi studiene ikke er gjennomført godt nok, har vi liten og middels tillit til resultatene.

 

Spørsmålstabell

PICO

Hva lette de etter?

Hva fant de?

Populasjon

 

Menn med hormonsensitiv prostatakreft som har spredning.

Alderen varierte, men alle var over femti år og gjennomsnittlig var det ofte over 65 år. I enkelte studier fikk ikke menn over 80 år være med. Alvorlighetsgraden av kreftsvulst og spredning varierte i studiene. Alle var nylig diagnostisert.

Tiltak og sammenligning

 

Forfatterne inkluderte studier som målte effekt av å sette i gang behandling på ulike tidspunkt. Med behandling menes tiltak for å undertrykke testosteron slik som medikamenter som reduserer mengden androgener, agonister, antagonister, antiandrogen, kjemisk og kirurgisk kastrasjon.

Det vanligste legemidlet var Zoladex (antihormonell behandling). LHRH agonister ble brukt i to studier. Doseringsutregningen var lik i alle studiene. De fleste studiene så på effekten av kirurgisk kastrasjon hvor begge testiklene fjernes operativt. En studie inkluderte også aktiv overvåking, strålebehandling og kryoterapi. Tidlig behandling ble definert som rett etter diagnose uten å vente på at plagsomme symptomer hadde fått utvikle seg.

Utfall

 

Dødelighet uavhengig av årsak og alvorlige bivirkninger var primærutfall. Livskvalitet, hvor lang tid det tok før forverring og bivirkninger som skjelettendringer, utmattelse og hjertesvikt var sekundærutfall.

Det ble inkludert resultater for alle utfallene, men ikke alle studiene rapporterte alle utfallene. Resultatene ble tatt inn selv om de var målt på forskjellige tidspunkter fra fem år til den lengste oppfølgingstiden som var 13 år.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Kunath, Jensen, Pinart, Kahlmeyer, Schmidt, Price, Lieb, Dahm. Early versus deferred standard androgen suppression therapy for advanced hormone-sensitive prostate cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 6. Art. No.: CD003506. DOI: 10.1002/14651858.CD003506.pub2.

Denne omtalen er utarbeidet av seniorrådgiver Therese Kristine Dalsbø, forsker Kristin Thuve Dahm, område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet og leder Tove Skjelbakken, Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø TK, Dahm KT, Skjelbakken T.