Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsoversikt

Lavere risiko for forstadier til livmorhalskreft hos HPV-vaksinerte. Cochrane: Kort oppsummert

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Fønhus MS, Dalsbø TK.
Colourbox.com

Færre får alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft når de tar vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Det viser en Cochrane-oversikt.

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien Forskning.

Har du funnet en feil?

Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning om en gitt problemstilling. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om, og vurdert den forebyggende effekten av å ta vaksine mot humant papillomavirus (HPV) sammenlignet med ingen HPV-vaksine (placebo eller annen aktiv vaksine, som mot hepatitt). Her har vi omtalt: 1) resultater for unge kvinner som er negative for høyrisiko HPV-typer før vaksinasjonen startet og 2) resultater for unge kvinner uavhengig av om de er positive eller negative for HPV-viruset før vaksinasjonen startet. De som deltok i HPV-vaksine-gruppen fikk minst én dose. For full beskyttelse mot HPV-relatert sykdom kreves to eller tre doser avhengig av alder på den vaksinerte.

Blant unge kvinner som er negative for høyrisiko HPV-typer før vaksinasjonen startet

Resultatene viser at HPV-vaksine til jenter og unge kvinner:

  • fører til at færre mellom 15-26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (stor tillit til resultatet)
  • trolig fører til at færre mellom 15-26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (moderat tillit til resultatet)

Studiene har ikke pågått lenge nok til å gi resultater om effekt på livmorhalskreft.

Tabell 1: Effekt av HPV-vaksine blant unge kvinner som er HPV-negative (for alle høyrisiko HPV typer) ved vaksinasjonsstart

Resultater: hva skjer?

UTEN HPV-vaksine  

MED HPV-vaksine

Tillit til resultatet1

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN2+) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN2+) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3 til 5 år

164 per 10 000

2 per 10 000

(0 til 8 per 10 000)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN3+) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN3+) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3 til 5 år

70 per 10 000

0 per 10 000

(0 til 7 per 10 000)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (AIS) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører trolig HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (AIS) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3 til 5 år

9 per 10 000

0 per 10 000

(0 til 7 per 10 000) *

Moderat

 

⊕⊕⊕◯

Livmorhalskreft

Ingen resultater foreligger

 

 

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. AIS, Adenocarcinoma in situ, CIN2+, Cervikal intraepitelial neoplasi, grad 2 eller høyere, CIN3+, Cervikal intraepitelial neoplasi, grad 3 eller høyere.

Blant unge kvinner uavhengig av om de er HPV 16/18- negative eller positive før vaksinasjonen startet

Resultatene viser at HPV-vaksine til jenter og unge kvinner:

  • fører til at færre mellom 15-26 år får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (stor tillit til resultatet)
  • fører til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (stor tillit til resultatet)

Studiene har ikke pågått lenge nok til å kunne måle effekt på livmorhalskreft.

Tabell 2: Effekt av HPV-vaksine blant unge kvinner uavhengig av om de er HPV 16/18 –negative eller positive ved vaksinasjonsstart

Resultater: hva skjer?

UTEN HPV-vaksine  

MED HPV-vaksine

Tillit til resultatet1

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN2+) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN2+) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3,5 til 6 år

341 per 10 000

157 per 10 000

(126 til 194 per 10 000)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN3+) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i plateepitelceller (CIN3+) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3,5 til 6 år

165 per 10 000

91 per 10 000

(74 til 127 per 10 000)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (AIS) forårsaket av HPV 16 og 18

Blant unge kvinner i alderen 15-26 år fører HPV-vaksine til at færre får forstadier til livmorhalskreft som skyldes forandringer i slimhinneceller (AIS) sammenlignet med placebo.

Oppfølgingstid: 3,5 år

14 per 10 000

5 per 10 000

(3 til 11 per 10 000)*

Stor

⊕⊕⊕⊕

Livmorhalskreft

Ingen resultater foreligger

 

 

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. AIS, Adenocarcinoma in situ, CIN2+, Cervikal intraepitelial neoplasi, grad 2 eller høyere, CIN3+, Cervikal intraepitelial neoplasi, grad 3 eller høyere.

Alvorlige uønskede hendelser etter vaksinasjon

Det er liten eller ingen forskjell i antall personer som opplever alvorlige uønskede hendelser blant de som får HPV-vaksine sammenlignet med de som var i kontrollgruppen (669 per 10 000 i kontrollgruppen versus 656 per 10 000 i vaksinegruppen (95 % CI: 616 til 703), stor tillit). Dette funnet er basert på alle studiene som var med i Cochrane-oversikten.

Bakgrunn

Immunforsvaret vårt er viktig for å beskytte oss mot sykdommer. Immunforsvaret kan utvikle hukommelse slik at man ikke blir syk av samme mikroorganisme (som virus, bakterie og sopp) flere ganger. Hensikten med å ta en vaksine er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten å måtte gjennomgå selve sykdommen. Når man får en vaksine gis en levende svekket eller død/inaktivert mikroorganisme eller en del av en mikroorganisme som skal lære immunforsvaret å bekjempe mikroben slik at man ikke blir syk hvis man senere faktisk blir smittet av denne. Vaksiner er noe av det mest effektive som finnes når det gjelder forebygging av sykdommer.

HPV er svært vanlig, og 70 prosent av seksuelt aktive personer blir smittet med HPV i løpet av livet, de fleste i ung alder. De fleste HPV-infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv, men cirka 10 prosent vil få en langvarig infeksjon. Langvarig infeksjon med noen HPV-typer (høyrisiko-typer) kan føre til utvikling av livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft etter mange år (10-30 år). HPV 16 og HPV 18 er til sammen årsak til ca. 70 % av alle tilfeller av livmorhalskreft.

I barnevaksinasjonsprogrammet inngår mange vaksiner, deriblant vaksine mot humant papillomavirus (HPV). HPV-vaksinen beskytter primært mot to av de vanligste kreftfremkallende HPV-typene (HPV 16 og 18). I tillegg gir HPV-vaksinen som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet beskyttelse også mot høy-risiko HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse). HPV-vaksinen ble introdusert for jenter på 7.trinn i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009. Fra høsten 2018 vil vaksinen også tilbys gutter på 7.trinn i barnevaksinasjonsprogrammet. I en tidsbegrenset periode (ut 2018) tilbys vaksinen også gratis til unge kvinner født i 1991 eller senere. Personer over 15 år får vaksinen i tre doser som gis i løpet av ett år, for barn og ungdom i alderen 9-14 år gis to doser med minst 6 måneders intervall. Denne vaksinen er ment å beskytte mot livmorhalskreft og andre HPV-relaterte krefttyper.

De fleste får liten eller ingen reaksjon etter vaksinering. De vanligste er ømhet eller irritasjon på selve stikkstedet eller feber. Dersom feberen blir høy (over 39 grader) og/eller man får nedsatt allmenntilstand kan det være tegn på at man trenger behandling, og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Ved bekymringsfulle symptomer etter vaksinering bør derfor den som er syk oppsøke lege (mer om vaksinebivirkninger, mer om hpv-vaksinen).

Takk

Margrethe Greve-Isdahl (Vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet), Berit Feiring (Infeksjonsepidemiologi og modellering) og Lill-Iren Schou Trogstad (Infeksjonsepidemiologi og modellering) rettes en stor takk for deres bidrag med teksten og faglig sikring av innhold.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017. De fant 26 studier (fase II og III randomiserte kontrollerte studier) som de inkluderte i oversikten med 73 428 jenter og kvinner fra 15 til 45 år. I all hovedsak var deltakerne jenter under 26 år, men i tre av studiene var alle kvinnene over 25 år. Alle studiene, med ett unntak, var finansiert av legemiddelindustrien. De aller fleste studiene var metodologisk godt utført og det er liten risiko for systematiske feil i effektestimatene. Studiene var utført i en rekke land, inklusiv Norge. Oppfølgingstid varierte fra en måned til over åtte år etter at første vaksinedose var gitt.  I studiene som er omtalt her ble de unge kvinnene i tiltaksgruppen gitt minst én dose med 2-valent eller 4-valent HPV-vaksine. De som var i kontrollgruppen fikk enten en vaksine med bare hjelpestoffer (adjuvans) eller aktiv vanlig vaksine mot hepatitt A eller B, polio, eller difteri. I noen få tilfeller var det synlig forskjell mellom innholdet i de ulike vaksinene.

Studiene hadde for få deltakere og for kort oppfølgingstid til å gi resultater om effekten på livmorhalskreft. Livmorhalskreft oppstår oftest hos kvinner som er over 40 år. Det tar vanligvis mange år fra kvinner blir smittet med HPV-virus til en eventuelt utvikling av forstadier til livmorhalskreft. Deretter kan det ta flere år før det i noen få tilfeller utvikles livmorhalskreft. I denne omtalen er kun resultater for unge kvinner omtalt (15 til 26 år). For utfall som måler forstadier til kreft ble ulike varianter av CIN2, CIN3 og AIS rapportert, med og uten spesifikk assosiasjon med HPV 16/18. Vi har kun omtalt resultater for CIN2+, CIN3+ og AIS assosiert med HPV-type 16 og 18. Forfatterne av denne Cochrane-oversikten har fått kritikk blant annet for å ha inkludert for få studier og ikke tatt høyde for at aktive vaksiner er dårlig egnet som kontrollgruppe og at halvårlig sjekk etter forstadier ikke er standard praksis hos så unge kvinner. Denne kritikken er tatt opp sentralt i Cochrane med følgende respons i BMJ

Kilde

Arbyn M, Xu L, Simoens C, Martin-Hirsch PPL. Prophylactic vaccination against human papillomaviruses to prevent cervical cancer and its precursors. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD009069. DOI: 10.1002/14651858.CD009069.pub3.