Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Systematisk oversikt

Hvilke tegn og signaler som kan observeres av personell i barnehage og skole kan ha sammenheng med omsorgssvikt? En systematisk oversikt over oversikter

Helsedirektoratet har bedt oss utarbeide en systematisk oversikt om hvilke tegn og signaler som har sammenheng med omsorgssvikt hos barn og unge.


  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Reinar LM, Vist GE, Kirkehei I, Kornør H.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-919-1

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Hovedbudskap

Helsedirektoratet skal utarbeide «Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av bekymringer for barn i barnehage og skole». Vi ble i mai 2017 bedt om å utarbeide en systematisk oversikt om hvilke tegn og signaler som har sammenheng med omsorgssvikt hos barn og unge. 

Vi fant at:

  • Forsinket språkutvikling muligens er vanligere blant barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, enn hos andre barn
  • Tenåringsjenter som har vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep muligens blir oftere gravide enn andre tenåringsjenter
  • Gutter som har vært utsatt for seksuelle overgrep muligens er involvert i tenåringssvangerskap oftere enn andre gutter  
  • Barn med funksjonsnedsettelse muligens er mer utsatt for alle typer omsorgssvikt enn andre barn
  • Depresjon muligens har  en sammenheng med omsorgssvikt og vanskjøtsel
  • Ufrivillig avføring (enkoprese) muligens har sammenheng med seksuelle overgrep hos barn under tolv år
  • Lav intelligens muligens har en sammenheng med omsorgssvikt blant barn med post traumatisk stress syndrom (PTSD).

For andre tegn og signaler er dokumentasjonsgrunnlaget av svært lav kvalitet og vi er usikre på om det er sammenheng mellom disse og ulike former for omsorgssvikt. Det at vi er usikre på om andre tegn har sammenheng med omsorgssvikt betyr ikke at det ikke kan være noen sammenheng. Det finnes svært mye forskning om omsorgssvikt og konsekvenser av dette. 

Sammendrag

Hopp til innhold

Innledning

Omsorgssvikt kan være en viktig risikofaktor for den totale sykdomsbyrden i befolkningen. Kunnskap om alvorlige langtidskonsekvenser av omsorgssvikt og hvordan de manifesterer seg bør vektlegges i satsinger for å beskytte barn mot overgrep og forsømmelse.

Ansatte i barnehage og i grunn- og videregående skole (basistjenestene) har en unik mulighet til å oppdage tidlige tegn på omsorgssvikt fordi de ser barna og ungdommene daglig over tid.  De har også ifølge Lov om barnevern plikt til å melde bekymring. I denne systematiske oversikten har vi undersøkt i hvilken grad tegn og signaler som kan fanges opp av barnehage- og skoleansatte, har sammenheng med omsorgssvikt hos barn og unge. Kunnskapen kan inngå i dokumentasjonsgrunnlaget for å gi råd om når personell i basistjenestene skal melde en bekymring til barnevernet eller henvise til vurdering hos annen instans, eventuelt selv undersøke bekymringen nærmere. Vi bruker begrepet «omsorgssvikt» på norsk synonymt med «maltreatment» på engelsk. Omsorgssvikt omfatter da både fysisk, seksuell og psykologisk overgrep/mishandling/vold (abuse), og vanskjøtsel.

Tall fra 24 nordiske studier viser at 0,2 - 1,2 prosent av alle barn blir utsatt for seksuelle overgrep av forelder, og mellom tre og fire prosent blir utsatt for fysisk mishandling. Data om forekomsten av vanskjøtsel og psykologiske overgrep er mangelfulle.

Metode

Vi søkte i juni 2017 etter systematiske oversikter i følgende databaser: MEDLINE, Embase, PycINFO, Epistemonikos, ERIC, Campbell Library, CINAHL, ISI Web of Science, Social Services Abstracts, Sociological Abstracts, Scopus, Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Reviews of Abstracts of Effects (DARE), HTA Database og Prospero.

To personer gikk gjennom søketreff, selekterte studier og vurderte metodisk kvalitet ved alle inkluderte oversikter.  Vi hentet ut data fra alle relevante oversikter. Funnene fra inkluderte systematiske oversikter av høy og middels metodisk kvalitet ble oppsummert i tekst og oppsummeringstabeller. Oversikter av lav metodisk kvalitet ble ikke oppsummert. Vi vurderte vår tillit til resultatene for hver sammenheng mellom tegn og signaler, og type omsorgssvikt, ved hjelp av «Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation» - GRADE. Da dette er en systematisk oversikt over oversikter har vi hentet ut resultater fra metaanalyser/ narrative oppsummeringer slik de er presentert i de inkluderte oversiktene. Vi utførte ingen egne analyser.

Resultat

Databasesøket ga 1320 treff. Vi leste 94 oversikter i fulltekst og kvalitetsvurderte 31 oversikter. Av disse var 15 av lav metodisk kvalitet, og inngikk derfor ikke i oppsummeringen av oversikter med tilhørende oppsummeringstabeller. I oppsummeringen inn-gikk fire oversikter av høy metodisk kvalitet og 12 oversikter av middels kvalitet. Vår tillit til dokumentasjonen var gjennomgående lav til svært lav.

Én studie som inkluderte 34 749 barn fordelt på aldersgruppene 5-6 og 11-12 år undersøkte forekomst av seksuelle overgrep blant barn med ufrivillig avføring (enkoprese) sammenliknet med andre barn. Blant guttene var forekomsten av enkoprese 3,7 prosent og blant jentene 2,4 prosent. Det var muligens en moderat sammenheng mellom enkoprese og seksuelle overgrep (justert OR 4,32; 95 % KI 1,68-11,1).

Gutter som er involvert i tenåringssvangerskap har muligens oftere vært utsatt for seksuelle overgrep enn andre gutter (OR 4,81; 95 % KI 4,39 til 5,28). Tenåringsjenter som blir gravide har muligens oftere vært utsatt for både fysiske og seksuelle overgrep enn andre tenåringsjenter. Det er usikkert om gutter som har ubeskyttet sex eller som har hatt flere seksualpartnere, oftere har vært utsatt for seksuelle overgrep enn andre gutter. Det er også usikkert om tenåringsjenter som blir gravide i større grad enn andre tenåringsjenter har vært utsatt for seksuelle overgrep, fysiske overgrep psykologiske overgrep eller vanskjøtsel. Videre er det usikkert om det er noen sammenheng mellom rusmiddelbruk og fysiske overgrep.

Det er usikkert om antisosial atferd blant ungdom har noen sammenheng med omsorgssvikt generelt seksuelle overgrep, psykologiske overgrep, fysiske overgrep eller vanskjøtsel. Det er også usikkert om aggressiv atferd blant ungdom har noen sammenheng med omsorgssvikt, generelt seksuelle overgrep, psykologiske overgrep, fysiske overgrep eller vanskjøtsel. Videre er det usikkert om barn som mobber og/eller blir mobbet oftere har vært utsatt for omsorgssvikt enn andre barn.

Depresjon har muligens en betydelig sammenheng med omsorgssvikt generelt (d 0,77; 95 % KI 0,62 til 0,92) og vanskjøtsel (d 0,73; 95 % KI 0,73 til 0,73). Det er usikkert om depresjon har noen sammenheng med psykologiske overgrep eller fysiske overgrep. Det er også usikkert om psykiske vansker som lav selvfølelse og følelsesmessige problemer har noen sammenheng med fysiske overgrep. Videre er det usikkert om det er noen sammenheng mellom spiseforstyrrelser og seksuelle overgrep, psykologiske overgrep eller fysiske overgrep.

Forsinket språkutvikling blant barn 2,5-11 år har muligens en sammenheng med omsorgssvikt Det er usikkert om nedsatt kognitiv fungering har noen sammenheng med fysiske overgrep. Lav intelligens hos barn med post traumatisk stress syndrom (PTSD) har muligens en sammenheng med omsorgssvikt.

Barn med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse har muligens oftere enn andre barn vært utsatt for omsorgssvikt generelt (OR 3,68; 95 % KI 2,56 til 5,29), psykologiske overgrep (OR 4,36; 95 % KI 2,42 til 7,87) og fysiske overgrep (OR 3,56; 95 % KI 2,80 til 4,52). Det er usikkert om de er mer utsatt for seksuelle overgrep eller vanskjøtsel.

Vi fant ikke systematiske oversikter om følgende tegn og signaler som vi hadde forhåndsdefinert i prosjektplanen: Kutt og sår, beinbrudd, genitale skader, hode- og magesmerter, feilernæring, dårlig hygiene, ubehandlede helseproblemer, uhensiktsmessig påkledning, mutisme, kroppsrugging og hodedunking, foreldres urealistiske forventinger, foreldretrusler, foreldres fravær av involvering, fosterbarn, fravær, skolevegring og konsentrasjonsvansker.

Diskusjon

Vi har ikke kunnet konkludere sikkert om noen tegn og signaler og sammenhengen med omsorgssvikt. For noen tegn (språkutvikling, seksualvaner, depresjon, funksjonsnedsettelse, ufrivillig avføring) viser forskningen at disse muligens kan ha en sammenheng med omsorgssvikt. Det at vi er usikre på om alle de andre tegnene har sammenheng med omsorgssvikt betyr ikke at det ikke er noen sammenheng. Det er utfordringer med for eksempel utvalg, studiedesign, studieutførelse, oppsummeringsprosess eller resultatrapportering som gjør at vi har mindre tillit den beregnede sammenhengen eller mangel på sammenheng.

Det er behov for å oppdatere oversikter på følgende tegn og signaler: blåmerker, bitemerker, brannskader, selvskading, tilpasningsproblemer, mistenkelig foreldreatferd, ukritisk vennlighet og barnetegninger. Det er behov for nye oppsummeringer om: Kutt og sår, beinbrudd, genitale skader, hode- og magesmerter, feilernæring, dårlig hygiene, ubehandlede helseproblemer, uhensiktsmessig påkledning, mutisme, kroppsrugging og hodedunking, foreldres urealistiske forventinger, foreldretrusler, foreldres fravær av involvering, fosterbarn, fravær, skolevegring og konsentrasjonsvansker.

Konklusjon

Det finnes svært mye forskning om omsorgssvikt og mulige sammenhenger. Mange publiserte oversikter har metodiske mangler. Vi fant at det muligens er sammenhenger mellom omsorgssvikt og henholdsvis lav intelligens, forsinket språkutvikling (språkforståelse) hos barn, depresjon og tenåringssvangerskap. Gutter som har vært utsatt for seksuelle overgrep er muligens oftere involvert i tenåringssvangerskap enn andre gutter. Barn med funksjonsnedsettelser er muligens også mer utsatt for omsorgssvikt enn andre barn. Ufrivillig avføring (enkoprese) har muligens sammenheng med seksuelle overgrep. For alle andre tegn og signaler er vi usikre på sammenhengene. Det at vi er usikre på om alle de andre tegnene har sammenheng med omsorgssvikt betyr ikke at det ikke kan være noen sammenheng.

Omsorgssvikt forside.jpg