Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Tidlig samtale om sunne levevaner for gravide

  • Utgitt: Juni 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Mosdøl A, Denison E, Straumann GH.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-727-2

Denne systematiske oversikten ser på effekt av å ha én ekstra veiledningssamtale om levevaner med kvinner i første trimester av svangerskapet. Vi søkte i flere databaser etter ulike typer effektstudier.

Nedlastbar.

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Svangerskapet er en spesiell periode både for mor og barn. Gravide kan selv fremme god helse og forebygge flere uheldige helseutfall gjennom sunne levevaner. Denne systematiske oversikten ser på effekt av å ha én ekstra veiledningssamtale om levevaner med kvinner i første trimester av svangerskapet. Vi søkte i flere databaser etter ulike typer effektstudier.

Vi fant kun to relevante studier. I disse studiene fikk kvinnene ekstra røykesluttveiledning én gang (10-15 minutter) i første trimester. Den ene studien inkluderte også kvinner som nettopp hadde sluttet å røyke. Kontrollgruppene fikk ordinære svangerskapskontroller som også inneholdt noe enkel rådgiving om røykeslutt.

Vi fant at:

  • Én ekstra veiledningssamtale om røykeslutt i første trimester med kvinner som nylig har sluttet på egenhånd, muligens bidrar til at flere er røykfrie ved fødsel.
  • Dokumentasjonen er for usikker til å si om én ekstra veiledningssamtale om røykeslutt i første trimester endrer andelen gravide røykere som er røykfrie ved fødsel eller 6 måneder etterpå.

Det mangler dokumentasjon om én ekstra veiledningssamtale i første trimester kan påvirke alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet.

Sammendrag

Innledning

Svangerskapet er en spesiell periode både for mor og barn. Gravide kan selv fremme god helse og forebygge flere uheldige helseutfall gjennom sunne levevaner. I forbindelse med den forestående revisjonen av de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det ønskelig å få dokumentasjon om effekt av å veilede kvinner om levevaner tidligere i svangerskapet enn dagens praksis.

Formål

Denne systematiske oversikten oppsummerer effekter av å ha én ekstra veiledningssamtale om levevaner innen utgangen av første trimester. Levevanene det legges vekt på er alkoholbruk, tobakksbruk, kostvaner og fysisk aktivitet.

Metode

Vi søkte etter primærstudier i Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE, Embase, CINAHL og Swemed+ fram til november 2015 og sjekket referanselistene i inkluderte studier. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom 6038 referanser, vurderte 63 i fulltekst og inkluderte to studier. Aktuell studiepopulasjon var gravide uten et kjent helseproblem da studien startet. Intervensjonen var én veiledningssamtale om levevaner i første trimester i tillegg til ordinære svangerskapskontroller. Kontrolltiltak var vanlig forløp med svangerskapskontroller. Studier med repeterte veiledningssamtaler om levevaner som startet i første trimester ble ekskludert, men presenteres i et vedlegg. Vi så etter randomiserte, kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, avbrutte tidsserier og kohortstudier med gitte kriteria. To personer vurderte uavhengig av hverandre risiko for systematiske skjevheter. En person hentet data fra studiene, analyserte og vurderte tillit til dokumentasjonen og en person kvalitetssjekket dette. Vi benyttet GRADE-metodikken (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) for å angi tilliten til de beregnede effektestimatene. Tilliten kan være høy, middels, lav eller svært lav.

Resultat

Vi inkluderte to studier: En klyngerandomisert kontrollert studie fra Storbritannia med 2187 deltakere og en individrandomisert kontrollert studie fra USA med 1093 deltakere. Den ene studien rekrutterte kun røykere, mens den andre rekrutterte både røykere og kvinner som nylig hadde sluttet å røyke. I begge studiene fikk kvinnene i intervensjonsgruppen én samtale med ekstra røykesluttveileding (10-15 minutter) i første trimester i tillegg til ordinær svangerskapsomsorg. Kontrollgruppene fikk ordinær svangerskapsomsorg som også inneholdt noe enkel rådgiving om røykeslutt. I tillegg rapporterte den ene studien at også en del av kvinnene i kontrollgruppen utilsiktet fikk ekstra røykesluttveiledning (kontaminering av intervensjonen). Vi vurderte at begge studiene hadde uklar risiko for systematiske skjevheter. Vi fant ingen studier som ga én veiledningssamtale i første trimester knyttet til alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet.

Vi vurderte tilliten til effektestimatet som lav eller svært lav.  Samlet fant vi at dokumentasjonen er for usikker til å si noe om én ekstra veiledningssamtale om røykeslutt i første trimester endrer andelen gravide røykere som er røykfrie ved fødsel og 6 måneder etterpå. Én ekstra veiledningssamtale om røykeslutt bidrar muligens til at flere kvinner som nylig har sluttet på egenhånd er røykfrie ved fødsel (Relativ risiko 1,37; 95% Konfidensintervall 1,03-1,83). Det mangler dokumentasjon på effekten av én ekstra veiledningssamtale i første trimester når det gjelder alkoholbruk, kostvaner og fysisk aktivitet.

Gjennom litteratursøket fant vi 14 studier der tidlig samtale om levevaner inngikk i et program av repeterte veiledningssamtaler eller var kombinert med andre tiltak i tillegg til ordinær svangerskapsomsorg. Disse studiene presenteres som et vedlegg til rapporten, men er ikke analysert videre da de besvarer et relatert, men forskjellig spørsmål fra vårt.

Diskusjon

Denne systematiske oversikten fant ikke tilstrekkelig forskingsdokumentasjon til å besvare problemstillingen på en dekkende måte. Vi fant kun to relevante studier som begge hadde fokus på røykesluttveiledning og vi har lav eller svært lav tillit til dokumentasjonen av effekt basert på disse. Vi kan derfor bare delvis beregne hvor store de sannsynlige effektene av å ha én ekstra veiledningssamtale med gravide i første trimester om levevaner er. Lav tillit til dokumentasjonen av effekt betyr ikke at tiltaket har liten effekt, men at datagrunnlaget er for svakt til å gi et sikkert estimat på størrelsen av effekten. En beslutning om hvorvidt norske gravide skal få tilbud om en tidlig samtale om levevaner tas på grunnlag av flere vurderinger enn bare spørsmålet om sannsynlig effekt.

Konklusjon

Vi fant lite dokumentasjon om effekter av å gi én ekstra veiledningssamtale om levevaner i første trimester.  Én ekstra veiledningssamtale om røykeslutt bidrar muligens til at flere kvinner som nylig har sluttet på egenhånd er røykfrie ved fødsel. Vi vet ikke om det endrer andelen gravide røykere som slutter før fødsel sammenliknet med når røykere får ordinær svangerskapsomsorg. Det mangler dokumentasjon på om én ekstra veiledningssamtale i første trimester kan påvirke alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet.