Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Primær- og sekundærforebyggende tiltak for kognitiv svikt og demens

Demens er en sykdom kjennetegnet ved svekket hukommelse, tenkning, atferd og evne til å utføre daglige aktiviteter, som til slutt ofte fører til total avhengighet og død. Siden verdens befolkning stadig blir eldre forventes antall personer med demens å øke dramatisk. Det er derfor viktig å identifisere effektive strategier for å forebygge eller utsette sykdomsdebuten.

Demens er en sykdom kjennetegnet ved svekket hukommelse, tenkning, atferd og evne til å utføre daglige aktiviteter, som til slutt ofte fører til total avhengighet og død. Siden verdens befolkning stadig blir eldre forventes antall personer med demens å øke dramatisk. Det er derfor viktig å identifisere effektive strategier for å forebygge eller utsette sykdomsdebuten.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Demens er en sykdom kjennetegnet ved svekket hukommelse, tenkning, atferd og evne til å utføre daglige aktiviteter, som til slutt ofte fører til total avhengighet og død. Siden verdens befolkning stadig blir eldre forventes antall personer med demens å øke dramatisk. Det er derfor viktig å identifisere effektive strategier for å forebygge eller utsette sykdomsdebuten.

De viktigste funnene i denne oversikten over oversikter er basert på evidens fra åtte oversikter. For enkelt-tiltak rettet mot kognitivt friske eldre personer tyder resultatene på at sammenlignet med kontroll:

  • Blodtrykkssenkende legemidler fører muligens til en liten reduksjon i forekomst av demens  hos eldre personer med høyt blodtrykk (lav tillit til effektestimatene).
  • Kolesterolsenkende legemidler (statiner) fører trolig til liten eller ingen forskjell i forekomst av demens hos eldre personer med hjerte- og karsykdommer (moderat tillit).
  • Omega-3 fettsyretilskudd fører til liten eller ingen forskjell i kognitive testresultater (moderat til høy tillit).
  • Datastyrt kognitiv trening fører trolig til en liten bedring i kognitive testresultater direkte etter treningen (moderat tillit).
  • Aerob trening fører muligens til liten eller ingen forskjell i kognitive testresultater (lav tillit).

For tiltak rettet mot personer med mild kognitiv svikt, tyder resultatene på at sammenlignet med kontroll:

  • Kolinesterasehemmere fører trolig til en liten reduksjon i forekomst av demens, men fører til signifikant flere bivirkninger (moderat tillit).
  • Vitamin E fører trolig til liten eller ingen generell forskjell i forekomst av Alzheimers demens (moderat tillit).
  • Omega-3 fettsyretilskudd fører trolig til liten eller ingen forskjell i kognitive testresultater (moderat til høy tillit).

Vi fant ingen oversikter som evaluerte effekten av tiltak rettet mot mer enn én risikofaktor, og vi kan det derfor ikke si noe om effekten av å kombinere disse tiltakene.

Sammendrag

Bakgrunn

Demens er et tilstand karakterisert ved svekkelse av hukommelsen, tenkning, adferd og evnen til å utføre daglige aktiviteter, som til slutt fører til total avhengighet og død. Siden verdens befolkning stadig blir eldre, og demens er mer utbredt hos personer over 70, forventes antallet personer med demens også å øke. I 2012 hadde omkring 71 000 personer i Norge en demensdiagnose, hvilket representerer 1,6 prosent av den totale befolkningen.

Problemstillinger

Målet med denne oversikt over oversikter var å besvare følgende to spørsmål: 1) Hva er den dokumenterte effekten av forebyggende tiltak for å forebygge kognitiv svikt og demens (primærforebygging)? 2) Hva er den dokumenterte effekten av tiltak for å forebygge (ytterligere) kognitiv svikt og progresjon til demens hos personer med mild kognitiv svikt eller andre tidlige symptomer eller tegn på demens (sekundærforebygging)?

Metoder

Vi gjennomførte en oversikt over oversikter i henhold til Kunnskapssenterets håndbok. Vi søkte i åtte databaser opp til januar 2016 for oversikter som evaluerte effekten av tiltak for å hindre eller forsinke kognitiv svikt, Alzheimers sykdom eller andre former for demens hos personer med eller uten mild kognitiv svikt. Uavhengig av hverandre gjennomgikk to personer alle titler og abstrakt, vurderte relevante oversikter i full tekst, vurderte den metodiske kvaliteten og bedømte tillit til effektestimatene ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). En forfatter hentet ut data, og en forfatter kontrollerte riktigheten av data.

Resultat

Vi inkluderte åtte oversikter av høy kvalitet publisert mellom 2009 og 2016. Fem av oversiktene omhandlet primærforebyggende tiltak rettet mot kognitivt friske personer. Tre oversikter omhandlet sekundærforebyggende tiltak rettet mot personer med mild kognitiv svikt. Oversiktene evaluerte effekten av farmakologiske tiltak (3 oversikter), kosttilskudd (3 oversikter), aerob trening (1 oversikt), og kognitiv trening (1 oversikt). De to sistnevnte sammenlignet med enten en annen aktiv tiltak eller ingen tiltak, og alle de andre sammenlignet med placebo.

 

Primærforebyggende tiltak

Farmakologisk behandling

Blodtrykkssenkende legemidler. Vi inkluderte én oversikt (4 studier; n= 15 936) om effekten av blodtrykkssenkende midler på demens hos eldre personer med hypertensjon. Deltakerne var rekruttert fra Europa, Nord-Amerika, Kina, Australasia og Tunisia. Det samlede resultatet fra denne oversikten (Odds ratio [OR]: 0,89 [0,74 til 1,07]) tyder på at blodtrykkssenkende midler muligens fører til en liten reduksjon i forekomst av demens, sammenlignet med placebo ved 1,8 til 4,5 års oppfølging.

Kolesterolsenkende legemidler (statiner). Vi inkluderte én oversikt (2 studier; n=26 340) om effekten av statiner på forekomst av demens hos kognitivt friske eldre personer med høy risiko for, eller dokumentert cerebrovaskulær sykdom. Studiene ble utført i Storbritannia, Irland og Nederland. Resultatene fra en studie (OR 1,00 [0,61 til 1,65]; n= 20 536), tyder på at statiner trolig fører til liten eller ingen forskjell i forekomst av demens, sammenlignet med placebo. Den andre inkluderte studien (n= 5 804) rapporterte ingen forskjeller mellom gruppene i kognitive testresultater ved gjennomsnittlig 3,2 års oppfølging.

Kosttilskudd

Omega-3 Fettsyrer (FAs). Vi inkluderte én oversikt (3 studier; n=4 080) om effekten av Omega-3 FAs på kognitiv svikt hos kognitivt friske personer. De samlede resultatene (Standardisert gjennomsnittsforskjell [SMD] [4 tester]: 0,06 høyere til 0,04 lavere skåre; Gjennomsnittsforskjell [MD] [2 tester]: 0,12 høyere til 0,07 lavere skåre) tyder på at Omega-3 FAs fører til liten eller ingen effekt på kognisjon ved 6 til 40 måneders oppfølging.

Aerob trening  

Vi inkluderte én oversikt (12 studier; n= 754) om effekten av aerob trening på kognitiv funksjon hos kognitivt friske eldre personer. Studiene var utført i USA, Canada og Frankrike. Aerob trening fører muligens til liten eller ingen forskjell i kognitive testresultater (SMD [8 tester]: 0,09 lavere til 0,30 høyere skåre; MD [2 tester]: 0,10 til 0,16, sammenlignet med ingen tiltak ved 8 til 24 ukers oppfølging).

Kognitiv trening

Vi inkluderte én oversikt (52 studier; n= 4 885) om effekten av ulike typer av datastyrt kognitiv trening (CCT) for forebygging av aldersrelatert kognitiv svikt hos kognitivt friske personer. De samlede resultatene fra denne oversikten (Hedge’s g: 0,22 [0,15 til 0,29)) tyder på at CCT trolig fører til en liten forbedring i kognitiv funksjon direkte etter treningen.

 

Sekundærforebyggende tiltak

Farmakologisk behandling

Kolinesterasehemmere. Vi inkluderte én oversikt (9 studier; n= 5 149) om effekten av kolinesterasehemmere på forekomst av demens hos personer med mild kognitiv svikt. Studiene var gjennomført i USA, Canada, Singapore, Tyskland og i flere ikke-navngitte land. De samlede resultatene viser at kolinesterasehemmere trolig har en liten effekt på progresjon til demens (data fra 3 studier; Risk ratio [RR]: 0,84 [0,70 til 1,02]) ved 3 års oppfølging, men har flere skadevirkninger enn placebo (RR: 1,09 [1,02 til 1,16]).

Kosttilskudd

Vitamin E. Vi inkluderte én oversikt (1 studie; n= 769) om effekten av vitamin E på forekomst av demens hos personer med mild kognitiv svikt. Resultatene fra denne enkeltstudien, utført i USA og Canada, tyder på at vitamin E har liten effekt på forekomst av mulig eller trolig Alzheimer (Hazard ratio: 1,02 [0,74 til 1,41]) ved 36 måneders oppfølging, sammenlignet med placebo.

Omega-3 Fettsyrer (FAs). Vi inkluderte én oversikt (4 studier; n= 676) om effekten av Omega-3 FAs på kognitiv svikt hos personer med mild kognitivt svikt. Studiene ble gjennomført i Nederland, England, Wales, Japan, Israel og USA. De samlede resultatene viser at Omega-3 FAs trolig har liten eller ingen effekt på kognitiv test skåre (MD 0,16 høyere til 0,05 lavere skåre) ved en median oppfølgingstid på 14,5 til 24 uker oppfølging, sammenlignet med placebo.

Diskusjon

Vi inkluderte åtte oversikter av høy metodisk kvalitet (86 originale studier) som oppsummerte effekten av tiltak for å forebygge kognitiv svikt og demens.

Resultater fra fire av disse oversiktene tyder på at kolesterolsenkende legemidler, Omega-3 fettsyrer og vitamin E tilskudd trolig fører til liten eller ingen forskjell i kognitiv funksjon eller forekomst av demens. Resultatene for kolinesterasehemmere og blodtrykkssenkende medisiner tyder på at disse medisinene kan føre til en svak nedgang i forekomsten av demens, men at kolinesterasehemmere sannsynligvis fører til flere bivirkninger enn placebo. CCT fører trolig til litt bedre kognitiv funksjon rett etter trening, mens aerob trening muligens fører til liten eller ingen forskjell i kognitiv funksjon.

Vi fant ingen oversikter av høy metodisk kvalitet som omhandlet effekten av endring til en sunn livsstil, annet enn aerob trening, f.eks. sunt kosthold, røykeslutt, eller oversikter av tiltak rettet mot andre risikofaktorer, f.eks. depresjon, lavt utdanningsnivå eller mangel på sosial tilknytning. Vi fant heller ingen oversikter om sammensatte tiltak rettet mot flere risiko faktorer for å forebygge kognitiv svikt  eller demens.

Vi har dessverre fortsatt lite kunnskap fra systematiske oversikter om effektive tiltak, både når det gjelder én og flere risikofaktorer, for å forebygge kognitiv svikt eller demens.

Konklusjon

Ingen av de primær- eller sekundærforebyggende tiltakene oppsummert i de inkluderte oversiktene viser overbevisende effekt på forebygging av kognitiv svikt, AD og andre former for demens. Brede konfidensintervaller og få hendelser i noen av analysene tilsier at man må vise varsomhet ved tolkning av resultatene. Progresjon til demens er knyttet til en rekke modifiserbare faktorer, slik som livsstil, miljø, depresjon, utdanningsnivå og sosial tilknytning. Derfor er det mulig at forebyggende tiltak kan ha bedre effekt hvis de tar hensyn til den sammensatte etiologien bak sykdommen, dvs. hvis tiltak rettes mot flere risikofaktorer samtidig.

Nedlastbar.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: September 2016
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Flodgren GM, Berg RC.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8082-745-6