Hopp til innhold

Rapport

Utvikling, spredning og resultater av Lyst på livet – et helsefremmende konsept for eldre

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Konsmo T, de Vibe M, Vege A. .
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-984-7

Lyst på livet er et konsept der eldre arbeider systematisk i grupper med å styrke egen helse og livsglede.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Bakgrunn

Nasjonale føringer vektlegger betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunene anbefales å hjelpe eldre til å mobilisere sine helsefremmende ressurser.

Improvement Foundation i England startet utviklingen av konseptet «Passion for life», som er videreutviklet og spredd av Qulturum utviklingssenter i Sverige.

I 2010 startet Kunnskapssenteret arbeidet med å etablere og spre dette konseptet til Norge i samarbeid med Pensjonistforbundet og Sandefjord kommune under navnet Lyst på livet.

Metode

Lyst på livet er et konsept der eldre arbeider systematisk i grupper med å styrke egen helse og livsglede. Det overordnede målet er «Best mulig liv, hele livet».

Gruppene ledes av et par deltakere (sirkelledere), noe som skaper en likeverdig ramme. Fokuset er på deltakernes ressurser og kunnskap, og ved hjelp av en enkel forbedringsmetode – PDSA-sirkelen (Plan, Do, Study, Act), kalt livshjulet – arbeider hver enkelt med å utvikle gode vaner ved å lukke gapet mellom det man vet man burde gjøre og det man gjør. De arbeider med livsområdene som Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert som de viktigste for aktiv aldring; sikkerhet og trygghet, sosiale nettverk, mat og drikke og fysisk aktivitet. Arbeidet med hvert livsområde går over tre måneder, og de arbeider mellom møtene (Livscaféene) med endringer som de ønsker å gjennomføre.

Arbeidet i kommunene må ha støtte hos ledere, ansatte, politikere og frivillige organisasjoner. Kommunene må sørge for praktisk tilrettelegging og rekruttering av sirkelledere og deltakere i samarbeid med frivillig sektor.

Det svenske materialet ble oversatt, bearbeidet og utprøvd i et likeverdig samarbeid med pensjonister og ansatte i Sandefjord kommune og Pensjonistforbundet. Tekster og øvelser om oppmerksomt nærvær ble inkludert i det norske materialet, fordi forskning har vist at dette styrker helse og livsglede. Det ble utviklet arbeidshefte, veiledningshefte for sirkelledere, brosjyre, film og webside gjennom pilotprosjektet i Sandefjord.

I samarbeid med Legemiddelverket ble det i ettertid laget et vedlegg om hvordan man selv kan passe på at medisinene er trygge.

Resultat

Pilotprosjektet ble gjennomført i Sandefjord i 2011 med 24 deltakere i alderen 58–78 år. Evalueringen foregikk gjennom fokusgrupper både halvveis og avslutningsvis. Deltakerne var meget tilfredse og flere trakk fram at de hadde begynt å tenke annerledes og hadde erfart at de kunne påvirke egen helse og livssituasjon. De syntes livshjulet var bevisstgjørende og nyttig for å endre vaner på ulike livsområder. Det hyggelige og inkluderende samværet med de andre i gruppa hadde betydd mye; de hadde lært av hverandre og skapt forventninger til seg selv og hverandre om å tette gapet mellom det de vet de bør gjøre og det de gjør. 23 av 24 deltakerne hadde gjennomført endringer, og det varierte hvilke livsområder som var mest betydningsfulle for dem. Tekstene og øvelsene i oppmerksomt nærvær ble vurdert som gode, men noen strevde med å komme i gang med øvelsene.

Kunnskapssenteret har siden 2012 hjulpet kommuner med å ta konseptet i bruk. Vi har veiledet koordinatorer i kommunene og holdt kurs for koordinatorer og sirkelledere i samarbeid med deltakere fra pilotprosjektet. Per 1. juni 2015 hadde 50 kommuner over hele landet tatt i bruk konseptet.

En spørreundersøkelse ble våren 2015 sendt til koordinatorer i de 58 kommunene som har kontaktet Kunnskapssenteret for å få hjelp til å starte opp. Svarprosenten var 64 prosent. Åtte hadde ikke kommet i gang, noe som ble forklart med at pensjonistene ikke ønsket å ta på seg ansvar for å lede grupper eller binde seg.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at sirkellederne vokser med rollen og at mange hadde startet opp flere grupper. Livscaféene fungerte meget godt med en gjennomsnittsskår på 4,2 på en skala fra 1 til 5 (hvor 5 er høyest). Deltakernes trivsel fikk en skår på 4,3. Deltakerne endret i ulik grad vaner på alle de fire livsområdene. For en del var det viktigste utbyttet at de utviklet et sosialt nettverk, mens andre fremhevet økt bevissthet på temaer som de kan gjøre noe med selv.

Henholdsvis 73 og 80 prosent svarte at de i stor eller svært stor grad er fornøyd med arbeidsheftet og veiledningsheftet for sirkellederne og ønsker ikke endringer i disse. Noen synes at metodehjulet er vanskelig beskrevet og ønsker en forenkling av arbeidsheftet.

Konseptet oppleves som fleksibelt og egnet til å tilpasses ulike målgrupper. Alderen på deltakerne varierte fra 30 til over 90 år, med en hovedvekt på 70 til 80 år. Det var spesielt vanskelig å rekruttere menn, og et par kommuner har derfor gjennomført egne grupper for menn. Noen har også prøvd egne grupper for personer med psykisk sykdom eller innvandrere. Det gjøres også endringer i antall møter, rekkefølgen på livsområdene og hvor ofte deltakerne møtes.

Diskusjon

Et hovedmål med prosjektet var å engasjere pensjonister i å styrke egen helse og livsglede. Resultatene viser at mange av deltakerne lyktes med dette. Svarene fra koordinatorene er usikre siden de færreste har direkte kontakt med del-takerne, men svarene er i overenstemmelse med deltakernes erfaringer fra pilotprosjektet. Det er mange virksomme elementer som sannsynligvis bidrar til resultatene. Livshjulet har bevisstgjørende spørsmål som er inspirert av Motiverende Intervju/samtaler (MI), for å styrke den enkeltes motivasjon til å endre vaner. Tilnærmingen anerkjenner at den enkelte er ekspert på sitt eget liv.

På Livscaféene arbeider deltakerne med sine individuelle prosesser i grupper, noe som styrker endringsarbeidet. Øvelsene i oppmerksomt nærvær fremmer en vennlig oppmerksomhet på det som er nå uten å dømme. Dette er et godt utgangspunkt for endring. Gjennomgang av øvelsene bør sannsynligvis vektlegges i større grad på sirkellederkurs, siden en del strever med å komme i gang med disse. Enkelte grupper oppnådde ikke å få deltakerne til å arbeide med å styrke egen helse fordi deltakerne ikke ønsket å gjøre noe hjemme. Nye sosiale nettverk fremheves av mange koordinatorer som det viktigste utbyttet fra Livscaféene, og konseptet kan derfor være et nyttig virkemiddel for å motvirke ensomhet hos de eldre.

Erfaringene kan synes å bekrefte at helsefremmende satsing bør foregå på tvers av etater og frivillig sektor for at kommunene skal lykkes med dette. Eldresentrene kan utvikles til «morgendagens aktivitetssenter» for i større grad å kunne løfte folkehelsa blant større deler av den eldre befolkningen. Her vil Lyst på livet kunne ha en naturlig plass.

Den største utfordringen med å komme i gang med Lyst på livet var rekruttering av sirkelledere. Erfaringer fra noen kommuner viser at utfordringene kan overvinnes dersom man samarbeider om å engasjere pensjonistene ved å presente-re Lyst på livet som et svar på de behovene målgruppen har, og deretter gi nødvendig oppfølging og støtte ved å etablere nettverk og fora for sirkelledere. En stor del av sirkellederne opplever rollen som meningsfull, og mange starter nye sirkler.

Erfaringer med spredning av Lyst på livet bekrefter funnene fra «Passion för livet» i Sverige; at innføring av et helsefremmende konsept i kommunene styrkes dersom et nasjonalt/regionalt nivå hjelper dem i gang og bidrar til kunnskapsutvikling, formidling og spredning av de nye løsningene.

50 norske kommuner har startet opp med Lyst på livet siden 2012. Konseptet er spredd til åtte land, og svenskene vant i 2014 en prestisjefylt europeisk innovasjonspris «Social innovation in ageing – The European Award» for arbeidet.

I det videre arbeidet er det ønskelig å satse mer på evaluering av den helsefremmende effekten av Lyst på livet, og om den holder seg over tid. Det ville også ha vært spennende å videreutvikle og teste konseptet til nye grupper, som for eksempel unge og personer med psykiske helseutfordringer.

Sammendrag

Lyst på livet er et konsept der selvstyrte grupper av eldre arbeider systematisk over tid for å utvikle vaner som styrker helse og livsglede. Kjernen i konseptet er bruk av forbedringshjulet (kalt livshjulet) på livsområder som WHO har definert som viktige for aktiv aldring; sikkerhet og trygghet, sosiale nettverk, mat og drikke og fysisk aktivitet.

Konseptet er utviklet i England og Sverige, og videreutviklet for norske forhold av Kunnskapssenteret, ansatte og seniorer i Sandefjord og Pensjonistforbundet. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2011, og siden har Kunnskapssenteret hjulpet 50 kommuner i å starte med Lyst på livet.

Evaluering med fokusgrupper i pilotprosjektet, samt en spørreundersøkelse til kommunene våren 2015, viser at deltakernes ressurser mobiliseres og de fleste deltakerne gjennomfører mange små og store endringer. Samlingene (Livscaféene) fungerer meget godt og deltakerne trives i stor grad. De motiverer hverandre til å arbeide med endringer mellom samlingene, og deltakerne utvikler økt bevissthet og evne til å påvirke egen helse og livssituasjon. Det kan synes som om mange kommuner lykkes i å rekruttere ensomme, siden koordinatorene beskriver et styrket sosialt nettverk som det viktigste utbyttet av samlingene, og at mange grupper fortsetter å treffes etter avslutning av Livscaféene.

Kommunene må legge til rette praktisk, samt bidra aktivt i rekruttering av sirkelledere og deltakere. Rekrutteringen er den største utfordringen for å komme i gang. Erfaringene kan tyde på at kommuner som har en tydelig politisk og faglig forankring av helsefremmende og forebyggende arbeid, og samarbeider bredt med frivilligsentraler og frivillige organisasjoner, lykkes best. Erfaringer fra Norge og Sverige viser at det er en fordel at noen har et nasjonalt ansvar for å spredning av Lyst på livet.

Konseptet er fleksibelt og kan tilpasses ulike målgrupper. Det er ønsker om å videreutvikle det til unge og til grupper med psykiske helseutfordringer. Det anbefales økt satsing på å evaluere i hvilken grad Lyst på livet fremmer helse og vel-være for deltakerne og om resultatene holder seg over tid.