Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsoversikt

Trening gir gravide mindre rygg- og bekkenleddsmerter og bedre funksjon

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dahm KT, Giske L.

Trening for gravide med rygg- og bekkenleddsmerter fører trolig til at færre rapporterer smerte og at færre rapporterer sykefravær relatert til smerte. Trening fører muligens til en moderat reduksjon av smerter og bedring av daglig funksjonsevne hos gravide med ryggsmerter. Dette viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Denne omtalen har tidligere vært publisert i Fysioterapeuten.

Har du funnet en feil?

Hovedbudskap

Bakgrunn

Det er vanlig at kvinner får rygg- og bekkenleddsmerter under svangerskapet. For noen kvinner kan smertene gå utover daglige aktiviteter slik som for eksempel gange, løft, trappegang, husarbeid og fritidsaktiviteter. Det er antatt at omtrent 45 prosent av de gravide rapporterer om rygg- eller bekkenleddsmerter, og omtrent en fjerdedel har plager i en slik grad at de søker medisinsk hjelp. En tredel av sykemeldingen hos kvinner mellom 20 og 35 år skyldes plager i svangerskapet, av disse er rygg- og bekkenleddsmerter den vanligste årsaken. Rygg- og bekkenleddsmertene kan opptre sammen, eller hver for seg, og det kan være vanskelig å lokalisere nøyaktig hvor smertene kommer fra. Det finnes kliniske tester som antas å kunne differensiere mellom rygg- og bekkenleddsmerter, men det finnes ingen gullstandard. Gravide med rygg- og bekkenledd-smerter bør få informasjon om hvordan man best kan håndtere smertene og henvises til fysioterapeut ved behov. Behandlingen kan være øvelser på land og eventuelt i vann, yoga, bruk av støttebelter og leddmobilisering.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt ulike tiltak for å forebygge og behandle korsrygg- og bekkenleddsmerter hos gravide. Nedenfor vises resultatene fra studier som har sammenlignet trening i tillegg til vanlig behandling med vanlig behandling. Forfatterne av oversikten hadde gruppert studiene etter hvorvidt de gravide hadde: 1. Rygg- og bekkenleddsmerter 2. Ryggsmerter. 3. Bekkenleddsmerter. Studiene viste at:

For gruppe 1:

Trening for gravide med rygg- og bekkenleddsmerter fører trolig til at færre rapporterer smerte (+++0)

Trening for gravide med rygg- og bekkenleddsmerter fører trolig til at færre rapporterer sykefravær relatert til smerte (+++0)

For gruppe 2:

Trening for gravide med ryggsmerter fører muligens til moderat reduksjon av smerte og bedring av daglig funksjon (++00)

For gruppe 3:

Vi vet ikke om trening for gravide med bekkenleddsmerter fører til at færre rapporterer smerte enn om de får vanlig behandling (+ooo)

Tilliten til resultatet ble vurdert til å være middels kvalitet (gruppe 1) og lav kvalitet (gruppe 2). Det ble trukket for heterogenitet (ulikhet) mellom studiene, manglede blinding og uklarhet rundt randomiseringsprosedyren. For gruppe 3 ble tilliten til resultatene vurdert til å være svært lav fordi det i tillegg også var få studier med få deltakere.

Hva er denne informasjonen basert på?

Totalt inngikk 34 randomiserte kontrollerte studier og 5.121 inkluderte personer i oversikten. Tretten studier hadde inkludert gravide med rygg- og bekkenledd-smerter (gruppe 1), 15 studier inkluderte gravide med ryggsmerter (gruppe 2) og seks studier inkluderte gravide med bekkenleddsmerter (gruppe 3). Det var variasjon i hvor langt kvinnene var kommet i svangerskapet (fra 12 til 38 uker). Treningen besto blant annet av bekkenbunnstrening, styrkeøvelser for mage og rygg og tøyningsøvelser.

Gruppe 1: Fire studier med 1.176 deltakere undersøkte gravide med rygg- og bekkenleddsmerter som trente fra åtte til 12 uker. Det var færre gravide i treningsgruppen enn i kontrollgruppen som rapporterte smerte etter at treningen var avsluttet (RR 0,66, KI fra 0,45 til 0,97). To av studiene (1062 deltakere) målte også antall gravide som rapporterte at de hadde hatt sykefravær på grunn av rygg- og bekkenleddsmerter. Det skilles altså ikke på hvor lenge de har vært borte fra jobb. Det var færre gravide i treningsgruppen enn i kontrollgruppen som hadde hatt sykefravær i løpet av treningsperioden (RR 0,76, KI fra 0,62 til 0,94). En av studiene var gjennomført i Norge.

Gruppe 2: Sju studier med 645 deltakere undersøkte gravide med ryggsmerter som trente fra fem til 20 uker. Smerte ble målt med ulike måleinstrument og skalaer. To av studiene målte også evne til å utføre daglige aktiviteter. Studiene brukte henholdsvis Roland Morris Disability Questionnaire og Oswestry Disability Index. Gravide i treningsgruppen rapporter mindre smerte og bedre funksjon enn gravide i kontrollgruppen.

Gruppe 3: To studier med 374 deltakere undersøkte gravide med bekkenleddsmerter. Utfallsmålet var antall gravide som rapporterte smerte. Det var ingen forskjell mellom gruppene i antall som rapportere smerte etter at treningen var avsluttet (RR 0,97, KI 0,77 til 1,23). En av studiene var gjennomført i Norge.

Kilde

Liddle SD, Pennick V. interventions for preventing and treating low back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD001139.

Lenke

Hele publikasjonen i Cochrane Library.