Hopp til innhold

Forskningsomtale

Internettbasert kognitiv atferdsterapi kan være nyttig ved angst

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dalsbø, TK og Siqveland, J.

Flere får en betydelig reduksjon i angstsymptomene og bedre livskvalitet med internettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med dem som blir tilbudt informasjonstiltak eller gruppediskusjon.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av internettbasert kognitiv atferdsterapi for personer med ulike former for angst. Den internettbaserte kognitive atferdsterapien ble ledet av en terapeut. De som var i kontrollgruppen stod enten på venteliste for tiltaket eller fikk ulike informasjonstiltak eller tilbud om gruppediskusjoner.

Forfatterne fant at internettbasert kognitiv atferdsterapi:

  • trolig fører til at flere få en betydelig reduksjon i angstsymptomene. Vi har middels tillit til resultatet
  • muligens demper angstsymptomene. Vi har liten tillit til resultatet
  • muligens demper generelle symptomer på angst. Vi har liten tillit til resultatet
  • trolig øker livskvaliteten. Vi har middels tillit til resultatet

Ifølge oversiktsforfatterne var det høy tilfredshet blant de som deltok i internettbasert kognitiv atferdsterapi, men vi er usikre på hvor stor tillit vi skal ha til dette resultatet da det ikke er rapportert med tall. Det er ukjent hvorvidt internettbasert kognitiv atferdsterapi kan ha ugunstige effekter på helse, ettersom slike typer utfall ikke ble   rapportert.

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell II

internettbasert kognitiv atferdsterapi Resultattabell1.png

Resultattabell II

internettbasert kognitiv atferdsterapi Resultattabell2.png

Bakgrunn

Angst er utbredt i Norge, som i andre vestlige land. En fjerdedel av den norske befolkningen vil rammes av angst i løpet av livet. Angst kommer i ulike former og oppstår av ulike grunner. Hvor alvorlig angsten er og hvor god prognosen for tilfriskning er for den som rammes, varierer. Felles for personer med angst er at de har større frykt, uro eller redsel enn det objektivt sett er grunn til. Angsten oppleves oftest som sterkt plagsom og kan i enkelte perioder føre til at man fungerer dårlig sosialt og på jobb. Symptomene på angst varierer, men de vanligste er økt bekymring, uro, anspenthet i kroppen og irritabilitet. Angst diagnostiseres i Norge i henhold til ICD-kriterier og omtales som generalisert angst, panikkangst, sosial angst, post-traumatisk stress lidelse, fobiske lidelser og tvangslidelser.

Angst behandles vanligvis med ulike former for psykoterapi som kognitiv atferdsterapi. Enkelte kan også få tilleggsbehandling med medikamenter. Behandling med medikamenter er imidlertid knyttet til betydelig risiko for avhengighet eller bivirkninger. Kognitiv atferdsterapi er en form for psykoterapi som brukes av mange terapeuter, både i Norge og internasjonalt. Terapien innebærer bruk av mer enn én type teknikk. Det benyttes flere teknikker for å identifisere, evaluere og utfordre underliggende tanker og følelser. Sammen med pasienten forsøker terapeuten å få til en endring i atferd gjennom ulike strategier tilpasset den enkeltes behov. Denne terapeutiske retningen har et eget teoretisk rammeverk for å forstå hvordan og hvorfor mennesker tenker, føler og handler som de gjør. Utgangspunktet er at måten vi tenker på vil påvirke våre følelser og handlinger. Kognitiv atferdsterapi har som mål å forandre tanker og ideer som er uhensiktsmessige. Slike tanker og ideer kan føre til at man får urealistiske oppfatninger av eller overdrevne misoppfatninger av virkeligheten. I behandling av angst forsøker man å identifisere når angsten oppstår, og deretter bearbeide tankemønstrene som bidrar til angsten. Den positive effekten av kognitiv atferdsterapi for flere ulike psykiske lidelser er godt underbygget av både norsk og internasjonal forskning.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014, og fant 30 studier med til sammen 2181 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene som ble inkludert var gjennomgående av god kvalitet. Studiene var utført i flere land, med blant annet 15 studier fra Sverige og 12 studier fra Australia. Alle typer studier om personer med ulike lidelser tilhørende angstspekteret ble inkludert. Personene som deltok i studiene hadde alt fra lettere angstlidelser, til langvarige og omfattende angstlidelser. Analysene skiller ikke mellom effekten på behandling for personer med ulike former for angst. Angstsymptomer hos de som deltok ble målt ved validerte skalaer. I oversikten ble også seks studier om forskjellen i effekt på de som fikk kognitiv atferdsterapi «ansikt-til-ansikt» sammenliknet med internettbasert kognitiv atferdsterapi inkludert. Forfatterne fant imidlertid ikke vesentlige forskjeller i effekten mellom disse to formene for terapi (liten tillit til resultatet). Det var også fire studier om forskjellen i effekt mellom ikke-ledet (unguided) kognitiv atferdsterapi og internettbasert kognitiv atferdsterapi ledet av en terapeut. Forskerne fant ingen statistiske signifikante forskjeller. Denne dokumentasjonen var av lav kvalitet.

Kilde

Olthuis JV, Watt MC, Bailey K, Hayden JA, Stewart SH. Therapist-supported Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD011565. DOI: 10.1002/14651858.CD011565.