Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Førstehjelpsopplæring kan gi bedre førstehjelpsferdigheter

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Strømme H, Jeppesen E, Reinar LM.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-979-3

Oppsummering av fem systematiske oversikter om førstehjelpsopplæring til legfolk viser at førstehjelpsopplæring muligens har en positiv effekt på førstehjelpsferdigheter. Dokumentasjonen er av lav eller svært lav kvalitet, resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Hvert år kommer om lag en halv million personer i Norge til skade som følge av ulykke, vold eller selvpåført skade og ca. 3 000 personer får hjertestans utenfor sykehus. Undersøkelser viser at mange nordmenn har dårlige førstehjelpskunnskaper. Akuttutvalget i Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om en oppsummering av forskning om effekt av førstehjelpsopplæring.

Oppsummering av fem systematiske oversikter om førstehjelpsopplæring til legfolk viser at førstehjelpsopplæring muligens har en positiv effekt på førstehjelpsferdigheter.

Flere av de systematiske oversiktene viste at effekten avtar over tid.

En av de systematiske oversiktene refererte til tre studier som viste at flertallet av de som hadde gitt førstehjelp opplevde det som positivt. Ingen av de systematiske oversiktene hadde sett på overlevelse og funksjonsevne hos personer som hadde mottatt førstehjelp.

Dokumentasjonen er av lav eller svært lav kvalitet, resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Manglende belegg for at det er en effekt er imidlertid ikke det samme som belegg for at effekten mangler.

Sammendrag

Innledning

Årlig kommer om lag en halv million mennesker i Norge til skade på grunn av ulykke, vold eller selvpåført skade og cirka 3 000 personer får hjertestans utenfor sykehus. De første som kommer til og må gi førstehjelp er gjerne legfolk uten formell utdanning i førstehjelp.

Spørreundersøkelser tyder på at mange i Norge har dårlige førstehjelpskunnskaper. På oppdrag fra Akuttutvalget i Helse- og omsorgsdepartementet har vi laget en oppsummering av systematiske oversikter for å svare på spørsmålet: Hva er effekten av førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, i frivillige organisasjoner og idrettslag? 

Metode

Vi søkte systematisk i syv bibliografiske databaser etter systematiske oversikter der populasjonen var personer som mottar førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, i frivillige organisasjoner eller idrettslag. Tiltak var opplæring i førstehjelp sammenlignet med ingen tiltak eller sammenligning av ulike opplæringstiltak. Utfallsmål var overlevelse og funksjonsevne hos personer utsatt for akutt alvorlig sykdom eller skade, responstid (dvs. hvor lang tid det tar før legfolk intervenerer), riktig utført førstehjelp eller opplevelse hos de som gir førstehjelp.  Søkestrategier ble utviklet av en bibliotekar og fagfellevurdert av en annen.

To personer valgte ut relevante publikasjoner og vurderte den metodiske kvaliteten uavhengig av hverandre. Kun systematiske oversikter av høy eller middels kvalitet ble inkludert. En person hentet ut data mens en annen kontrollerte at det var korrekt gjort.

Det var ikke mulig å gjøre egne nye metaanalyser, derfor ble resultatene oppsummert beskrivende. Der det var oppgitt resultater brukte vi «Grading of Recommentadions Assessment, Development and Evaluation» (GRADE) for å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen. 

Resultat

Vi fant 1085 unike publikasjoner. Etter å ha lest titler og sammendrag vurderte vi 21 som mulig relevante. En av dem kunne ikke skaffes, de resterende 20 leste vi i fulltekst. Etter denne vurderingen sto vi igjen med fem systematiske oversikter som tilfredsstilte inklusjonskriteriene.

Det var svært mange ulike typer av førstehjelpsopplæring med stor variasjon i innhold, form og varighet i de inkluderte studiene i de systematiske oversiktene. Opplæringstiltakene og sammenligningene omfattet blant annet korte kurs (helt ned i to minutter) og lange kurs (timer eller dager), video, e-læring, skriftlig informasjonsmateriell m.m. Noen opplæringstiltak var rent teoretiske, andre praktiske og noen en kombinasjon av teori og praksis. Ulike opplæringstiltak ble sammenlignet med ingen intervensjon eller med hverandre. Oppfølgingstid var ikke oppgitt for alle de inkluderte studiene, men der den var oppgitt varierte den fra umiddelbart opp til fem år etter intervensjon, med en hovedvekt på kort oppfølgingstid. Setting for intervensjonen var dårlig beskrevet i flertallet av de inkluderte oversiktene. Settinger som nevnes er barnehage, skole, universitet, deltagernes hjem, eldresenter, kirke, mor- og barnklinikk, kjøreopplæring, TV-innslag og instruksjoner fra nødsentral over telefon i akuttsituasjon. Flertallet av studiene viste en positiv effekt på utfallsmålet førstehjelpsferdigheter. Kvaliteten på dokumentasjonen de systematiske oversiktene bygget på var imidlertid lav eller svært lav og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. To systematiske oversikter hadde med resultater fra to studier der hjelpeadferd, det at man frivillig griper inn og hjelper, var ett av utfallsmålene. Disse viste at de som hadde fått generell førstehjelpsopplæring ikke skåret bedre på hjelpeadferd enn de som ikke hadde fått noen slik opplæring. Deltagere som hadde fått førstehjelpsopplæring med fokus på hjelpeadferd skåret imidlertid bedre på hjelpeadferd sammenlignet med deltagere som bare hadde fått førstehjelpsopplæring og de som ikke hadde fått noen opplæring.

En av de systematiske oversiktene hadde inkludert tre studier som viste at de som hadde gitt førstehjelp beskrev det som en positiv opplevelse.

Ingen av de systematiske oversiktene hadde med studier der utfallsmålet var overlevelse og funksjonsevne hos de som hadde mottatt førstehjelp.

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Selv om den metodiske kvaliteten i de inkluderte systematiske oversiktene er høy eller middels, betyr det ikke det samme som at kvaliteten på de enkeltstudiene som er inkludert i de systematiske oversiktene er høy eller middels. Mange av de inkluderte enkeltstudiene har høy eller uklar risiko for systematiske feil. 

Diskusjon

Resultatene fra de systematiske oversiktene vi har inkludert indikerer at førstehjelpsopplæring kan ha positiv effekt på ferdigheter i førstehjelp og at førstehjelpsopplæring som retter seg mot hjelpeadferd kan øke hjelperaten. Landene der de inkluderte studiene er gjort ligner tilstrekkelig på Norge til at resultatene bør kunne være overførbare til norske forhold. Fire norske studier med deltagere i ulike aldersgrupper fra barnehagealder til voksne var inkludert i en eller to av de inkluderte systematiske oversiktene. Alle fire konkluderte med en viss effekt av førstehjelpsopplæring.

Den metodiske kvaliteten på de inkluderte systematiske oversiktene var høy eller middels, men de fleste av studiene inkludert i disse oversiktene hadde høy eller uklar risiko for systematiske feil. Det betyr at resultatene må tolkes med forsiktighet. Det er også flere mulige begrensninger ved oversikter over systematiske oversikter som denne. Flere relevante systematiske oversikter kan ha kommet til etter at vi gjorde vårt søk, og flere relevante enkeltstudier kan ha blitt publisert etter at søkene til de inkluderte systematiske oversiktene ble gjort.

Det mangler forskning av høy kvalitet på dette området, særlig fordi studiene gjøres med ulike tiltak og målemetoder Før vi kan si noe sikkert om effekten av førstehjelpsopplæring til legfolk må det utføres flere og større studier av høy kvalitet. 

Konklusjon

Alle de fem systematiske oversiktene vi inkluderte viste at opplæring hadde positiv effekt på legfolks førstehjelpsferdigheter, i hvert fall på kort sikt. Rapporteringen i de systematiske oversiktene var gjort på en slik måte at det bare var noen få av dem vi kunne hente ut data fra. To enkeltstudier viste at på utfallsmålet hjelpeadferd var det ikke noen forskjell mellom de som hadde fått førstehjelpsopplæring og de som ikke hadde fått det. En studie viste at hjelpeadferden var bedre hos dem som fikk førstehjelpsopplæring som rettet seg mot hjelpeadferd sammenlignet med dem som bare fikk førstehjelpsopplæring eller ingen opplæring.  Tre studier viste at de som hadde utført førstehjelp opplevde det som positivt. Ingen av de inkluderte systematiske oversiktene hadde sett på utfallsmålet overlevelse og funksjonsevne.

Ettersom dokumentasjonsgrunnlaget er mangelfullt kan vi imidlertid ikke trekke noen klare konklusjoner om hvorvidt førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, i frivillige organisasjoner og idrettslag har effekt.