Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekter av tidlig tann- og munnundersøkelse hos barn i alderen 0–5 år

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Denison E, Lidal IB, Strauman GH.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-997-7

Det er lite oppsummert forskning om tiltak som er ment å forebygge kariesutvikling hos små barn. Denne rapporten omhandler tidspunkt for første tann- og munnundersøkelse hos barn.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Det er lite oppsummert forskning om tiltak som er ment å forebygge kariesutvikling hos små barn. Denne rapporten omhandler tidspunkt for første tann- og munnundersøkelse hos barn. Hensikten var å oppsummere effekter av første tann- og munnundersøkelsen ved 0-2 års alder sammenlignet med første tann- og munnundersøkelsen ved 3-5 års alder. Vi fant ingen studier som svarte direkte på spørsmålet. Vi fant én studie som delvis besvarte spørsmålet.

Tidspunktet for første tannundersøkelse er evaluert i én liten norsk studie med 312 barn. Resultatene av svært lav kvalitet viser at:

  • barn som ble undersøkt første gang allerede ved 2-års alder, inkludert forebyggende tiltak,  hadde bedre tannstatus da de ble undersøkt på nytt ved 3,5-års alder sammenlignet med barn som ikke var blitt undersøkt ved 2-års alder: 
    • lavere forekomst av tannråte i tannbenet (dentinkaries)
    • færre tenner med dentinkarieserfaring
    • færre tannflater med dentinkaries
    • lavere forekomst av emaljekaries (emaljeskade ved et begynnende kariesangrep)
  • det ikke var påvist forskjell mellom de to gruppene når det gjelder antall tannflater med emaljekaries eller forekomst av plakk (gulhvitt bakteriebelegg) ved klinisk undersøkelse.

Det var ikke rapportert oppfølging av barnas tenner etter undersøkelse ved 3,5 års alder.

Vårt hovedbudskap er at det er for lite tilgjengelig informasjon til at vi kan konkludere om effekten av første tann- og munnundersøkelse ved 0-2 års alder sammenlignet med første tann- og munnundersøkelse ved 3-5 års alder.

Sammendrag

Bakgrunn

Ubehandlet karies (tannråte) i melketenner var i 2010 den tiende vanligste tilstanden av alle tilstander hos barn og rammet 9 % av barn i alderen 0-14 år på verdensbasis, med en topp blant seksåringer. I Norge viser data fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) for 2014 at i gjennomsnitt 18 % av alle undersøkte femåringer hadde karies som krever fyllingsterapi, med en variasjon mellom fylker fra 14 % til 27 %.

Karies i melketenner kan ha mange konsekvenser for barnet. Smerte kan føre til redusert tyggeevne og at det er vondt å pusse tenner. Ubehandlet karies kan føre til infeksjon med risiko for skade på permanente tannanlegg. Omfattende behandling som ekstraksjon av tenner kan medføre endring av andre tenners posisjon.  Norske tall fra 2003 viser at forekomst av karies blant barn er skjevfordelt i småbarngruppen – barn med innvandrerbakgrunn og/eller lav sosioøkonomisk status har høyere risiko for karies.

Helsedirektoratet utarbeider en Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge. En gjennomgang av forskningslitteraturen viste at det er lite oppsummert forskning om tiltak som er ment å forebygge kariesutvikling hos små barn. Denne rapporten omhandler tidspunkt for første tann- og munnundersøkelse hos barn. Hensikten var å oppsummere effekter av første tann- og munnundersøkelsen ved 0-2 års alder sammenlignet med første tann- og munnundersøkelsen ved 3-5 års alder.

Metode

Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier med minst tre målepunkter før og minst tre målepunkter etter innføring av tiltaket. Vi søkte den 9. juni 2015 i følgende elektroniske databaser: Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE (Ovid) og Pubmed [sb], Embase (Ovid), CINAHL (EBSCO), Swemed+.

To personer vurderte uavhengig av hverandre titler og sammendrag på publikasjoner identifisert i litteratursøket, og deretter fulltekstpublikasjoner i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene. De samme to personene vurderte uavhengig av hverandre risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene basert på sjekkliste for ulike studiedesign. Én person hentet ut informasjon og en annen person verifiserte at riktig informasjon var hentet ut. Informasjonen ble sammenstilt i tekst og tabeller. Vi vurderte kvaliteten på dokumentasjonen med GRADE (Grading of Recommendations, Assesment, Development, and Evaluation).

Resultat

Vi fant ingen randomiserte kontrollerte studier som direkte oppfylte våre inklusjonskriterier. Vi fant én kontrollert studie med 312 barn, publisert i 2010, som var delvis relevant for vårt spørsmål. Studien, som evaluerte tidspunktet for første tannundersøkelse var utført i Norge og hadde én tiltaksgruppe og én referansegruppe. I tillegg til undersøkelse av barna ble det gitt informasjon til foresatte etter behov om tannbørsting med fluor, skadelige virkninger av drikke om natten, kosthold, børsteteknikk og tannbørsting om kvelden. Barn som hadde plakk eller karies fikk fluortabletter og barn som hadde tannråte i tannbenet (dentinkaries) ble henvist til tannlege.

Resultatene av svært lav kvalitet viser at:

  • barn som ble undersøkt første gang allerede ved 2-års alder, inkludert forebyggende tiltak,  hadde bedre tannstatus da de ble undersøkt på nytt ved 3,5-års alder sammenlignet med barn som ikke var blitt undersøkt ved 2-års alder: 
    • lavere forekomst av tannråte i tannbenet (dentinkaries)
    • færre tenner med dentinkarieserfaring
    • færre tannflater med dentinkaries
    • lavere forekomst av emaljekaries (emaljeskade ved et begynnende kariesangrep)
  • det ikke var påvist forskjell mellom de to gruppene når det gjelder antall tannflater med emaljekaries eller forekomst av plakk (gulhvitt bakteriebelegg) ved klinisk undersøkelse.

Det var ikke rapportert oppfølging av barnas tenner etter undersøkelse ved 3,5 års alder.

Vi fant ikke utfall som gikk på sekundære konsekvenser av karies eller oralmotorikk (f.eks. tyggefunksjon) og eventuell diagnostisering av forhold som trenger videre oppfølging. Vi fant heller ikke utfall som gikk på kostnader knyttet til tiltaket eller uønskede utfall (f. eks. engstelse hos barn eller foresatte i forbindelse med undersøkelsen).

Kunnskapsgrunnlaget er kun basert på én liten observasjonsstudie og kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert til svært lav for alle utfall.

Diskusjon

Gjennom vårt systematiske litteratursøk fant vi én studie som delvis oppfylte inklusjonskriteriene på populasjon, tiltak og sammenligning, og utfall. Det viktigste utfallet, forekomst av karies, var dekket. Studien hadde én tiltaksgruppe og én referansegruppe, men barna var ikke tilfeldig fordelt (randomisert) i de to gruppene. Det var ikke oppfølging av barnas tenner etter undersøkelse ved 3,5 års alder. Det var den samme personen som undersøkte barna i begge gruppene og vedkommende visste hvilken gruppe barna tilhørte. Det betyr at måling av utfall ikke var blindet. Det var ikke informasjon om de ni barna i tiltaksgruppen som ikke møtte til oppfølgende undersøkelse. Disse forholdene gir risiko for systematiske skjevheter, noe som bidrar til å svekke vår tillit til resultatene.

I den inkluderte studien var det andre tiltak knyttet opp mot undersøkelsen av barna ved 2-års alder: informasjon til foresatte etter behov, fluortabletter til barn som hadde plakk eller karies og henvisning til tannlege for de barna som hadde dentinkaries. Dette gjenspeiler praksis, hvor tiltak gis basert på funn i undersøkelsen. Imidlertid er det tidspunktet for den første tann- og munnundersøkelsen som førte til at studien ble inkludert i denne systematiske oversikten.

To tidligere systematiske oversikter på området forebygging av karies hos barn i alderen 0-5 år konkluderte med at det er mangelfull dokumentasjon om effekter av tidlig tann- og munnundersøkelse. Det var kun én retrospektiv registerstudie som var inkludert i den ene oversikten som var relevant for vårt spørsmål. Litteratursøkene i disse oversiktene ble avsluttet i mars 2013 respektive oktober 2013. Vår systematiske oversikt samsvarer med resultatene i disse oversiktene.

Konklusjon

Vi inkluderte én studie, utført i Norge med til sammen 312 barn. På grunn av at det er svært lav kvalitet på dokumentasjonen og kun én studie er dokumentasjonen for mangelfull til å trekke konklusjoner om tidspunktet for den første tann- og munnundersøkelse hos barn, i alderen 0-2 år sammenlignet med i alderen 3-5 år.

Det trengs flere gode studier av høy kvalitet og med tilstrekkelig mange deltakere. Randomiserte kontrollerte studier er ønskelig og mulig. I tillegg til utfall knyttet til kariesutvikling er det også ønskelig å se på kostnader av slike tiltak og mulige uønskede utfall av tiltaket (f. eks. engstelse hos barn eller foresatte i forbindelse med undersøkelsen). Det er også av interesse å studere effekter av organisering av tiltaket, for eksempel om resultatene er knyttet til om tiltaket gis av tannhelsepersonell eller personell i primærhelsetjenesten.