Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekter av befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak for å fremme fysisk aktivitet og én eller flere andre sunne levevaner

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Austvoll-Dahlgren A, Lidal IB, Mosdøl A, Odgaard-Jensen J, Denison E, Vist GE.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-954-0

Rapporten gir en oversikt over forskning om effekt av befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak for økt fysisk aktivitet og endring i én eller flere andre levevaner.


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Lavt fysisk aktivitetsnivå er ofte forbundet med andre usunne levevaner, som dårlig kosthold og røyking. I det forebyggende og helsefremmende arbeidet kan det derfor være hensiktsmessig å rette innsatsen mot flere levevaner samtidig, for eksempel i kampanjer rettet mot større befolkningsgrupper. Denne rapporten gir en oversikt over forskning om effekt av befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak for økt fysisk aktivitet og endring i én eller flere andre levevaner.

Resultatene viser at befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak:

  • økte alle former for fysisk aktivitet i løpet av seks måneder, men det var ikke mulig å påvise effekt utover seks måneder
  • det er usikkert om kaloriinntak ble endret i løpet av seks måneder. Kaloriinntaket ble redusert i løpet av ett til to år, men det var ikke mulig å påvise effekt ved lengre tids oppfølging
  • økte inntak av både frukt og grønnsaker i løpet av seks måneder, men det var ikke mulig å påvise effekt utover seks måneder
  • skjermbaserte aktiviteter ble litt redusert opp til ett år etter tiltaket, men det var ikke mulig å påvise effekt ved lengre tids oppfølging
  • økte mestring av kosthold alene og i kombinasjon med fysisk aktivitet i løpet av seks måneder, men ikke for mestring av fysisk aktivitet alene

Det er usikkert om kroppsmasseindeks, røyking eller inntak av alkohol påvirkes.

Sammendrag

Bakgrunn

Lavt fysisk aktivitetsnivå er ofte forbundet med andre usunne levevaner, som dårlig kosthold og røyking. I det forebyggende og helsefremmende arbeidet kan det derfor være hensiktsmessig å rette innsatsen mot flere levevaner samtidig, for eksempel i kampanjer rettet mot større befolkningsgrupper. Denne rapporten gir en oversikt over forskning om effekt av befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak for økt fysisk aktivitet og endring i én eller flere andre levevaner.

Målet er å utarbeide en systematisk oversikt over effektstudier som har evaluert 1) opplysnings- og motivasjonstiltak rettet mot fysisk aktivitet og én eller flere andre levevaner 2) opplysnings- og motivasjonstiltak rettet mot fysisk aktivitet alene, men hvor effekten av tiltaket er målt også på andre levevaner.

Metode

Vi utførte et systematisk søk i relevante databaser, supplert med sjekk av referansene i relevante systematiske oversikter. Vi kontaktet også forfattere av protokoller og konferansesammendrag for å finne relevante effektstudier. Søk etter studier ble utført i desember 2012. To personer gikk uavhengig av hverandre igjennom alle referanser og vurderte disse for inklusjon. Alle referanser som ble vurdert som relevante opp mot våre inklusjonskriterier ble innhentet i fulltekst, og kvalitetsvurdert av to personer ved bruk av Kunnskapssenterets sjekkliste. Vi inkluderte alle studier som møtte våre inklusjonskriterier. Tiltakene skulle være «befolkningsrettede», dvs. rettet mot en større gruppe mennesker (barn, voksne eller eldre). Relevante utfallsmål var: helse, holdninger, mestring, kunnskap, helseatferd, bruk av helsetjenester og kostnader. To personer hentet ut data. Der det var hensiktsmessig ble resultater slått sammen i meta-analyse. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen ble vurdert ved hjelp av GRADE (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluation).

Resultat

De fleste tiltakene var komplekse i den forstand at de rettet seg mot flere befolkningsgrupper og flere levevaner, og benyttet flere virkemidler samtidig. Tiltakene var gitt til familier/lokalsamfunn, i skole, ved arbeidsplass, trossamfunn, fritidsaktiviteter. Tiltakene omhandlet to til fem levevaner i tillegg til fysisk aktivitet: kosthold, alkohol, tobakk, narkotika, skjermbaserte aktiviteter slik som tv, pc og spill. Det vanligste tiltaket var informasjonskampanjer i massemedia, i lokalmiljøet, i skolen eller på arbeidsplassen. Andre komponenter av tiltakene inkluderer endret struktur eller organisasjon for å tilrettelegge for fysisk aktivitet ved for eksempel å organisere fysisk aktivitet, opprette gangstier, gi tilgang til  sportsutstyr eller sunnere mat. Atter andre endret lover og regler ved for eksempel røykeforbud på arbeidsplassen.

Vi inkluderte totalt 79 sammenlikninger (basert på 75 studier) fra 22 land, som besvarte to problemstillinger.

78 sammenlikninger så på effekter av befolkningsrettede tiltak for å fremme fysisk aktivitet og endring i én eller flere andre levevaner sammenliknet med ingen tiltak.

Resultatene viser at befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak:

  • økte alle former for fysisk aktivitet i løpet av seks måneder, men det var ikke mulig å påvise effekt utover seks måneder
  • det er usikkert om kaloriinntak ble endret i løpet av seks måneder. Kaloriinntaket ble redusert i løpet av ett til to år, men det var ikke mulig å påvise effekt ved lengre tids oppfølging
  • økte inntak av både frukt og grønnsaker i løpet av seks måneder, men det var ikke mulig å påvise effekt utover seks måneder
  • skjermbaserte aktiviteter ble litt redusert opp til ett år etter tiltaket, , men det var ikke mulig å påvise effekt ved lengre tids oppfølging
  • økte mestring av kosthold alene og i kombinasjon med fysisk aktivitet i løpet av seks måneder, men ikke for mestring av fysisk aktivitet alene

Det er usikkert om kroppsmasseindeks, røyking eller inntak av alkohol påvirkes.

Én sammenlikning så på effekter av et befolkningsrettet tiltak for økt fysisk aktivitet sammenliknet med et befolkningsrettet tiltak for bedret kosthold. Resultatene viser at det ikke var mulig å påvise effekt når det gjaldt fysisk aktivitet eller kroppsmasseindeks i løpet av ett år, og at det er uvisst om noen av tiltakene påvirket mestring og kosthold.

Diskusjon

Det at de fleste tiltakene var komplekse, tilsier at det er utfordringer å designe, innføre og evaluere effekten av dem. Det faktum at vi fant 59 randomiserte forsøk, viser at det er mulig å gjøre dette på en god måte.

Tolkning av komplekse tiltak kan være vanskelig, og her var det svært komplekse tiltak. At så mange forskjellige tiltak gitt i så forskjellige settinger og kombinasjoner finner liknende resultater, bidrar derimot til å styrke tiltroen til konklusjonene.

Styrken ved denne rapporten er at vi har brukt systematiske, eksplisitte og transparente kriterier for å finne, inkludere og vurdere kvaliteten av de inkluderte studiene. Utfordringer vi har hatt i dette arbeidet har vært å identifisere og sortere all relevant litteratur. Dette skyldtes mange publikasjon per enkelt studie (og sammenlikning), samme data publisert flere steder, samt at mange av studiene vi fant hadde mangelfull rapportering av metode, analyse og resultater.

Konklusjon

Befolkningsrettede opplysnings- og motivasjonstiltak for fysisk aktivitet i kombinasjon med én eller flere andre levevaner, gir ved korttidsoppfølging flere viktige fordeler, men som ved langtidsoppfølging er færre.

Denne rapporten bør leses i lys av at litteratursøket er to år gammelt. Det oppfordres til oppdatering, og vi foreslår at en eventuell nyere versjon kan begrenses til randomiserte kontrollerte studier.