Kvalitetsmåling
30-dagers reinnleggelse av eldre 2011–2013. Resultater for sykehus og kommuner
Rapport
|Publisert
Resultatene i denne rapporten viser at reinnleggelser er hyppig forekommende i norske sykehus. Det er i tillegg variasjon mellom kommuner og fylker, og til dels også betydelige forskjeller mellom sykehus.
Hovedbudskap
Resultatene i dette notatet viser at reinnleggelser er hyppig forekommende i norske sykehus. Det er i tillegg variasjon mellom kommuner og fylker, og til dels også betydelige forskjeller mellom sykehus. Indikatoren vil således kunne være et mulig redskap for å følge utviklingen i forekomst av reinnleggelser over tid, både i kommuner og sykehus. Indikatoren egner seg ikke for rangering av sykehus og kommuner. Til tross for at en del sykehus og kommuner har signifikant lavere eller høyere reinnleggelsessannsynlighet enn andre, er forskjellen mellom de fleste sykehusene og kommunene såpass beskjedne at det er usikkert om forskjellene er reelle.
Indikatoren kan sies å måle kvaliteten av behandling både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, i tillegg til samhandling mellom og innen disse to nivåene. Det er imidlertid vanskelig å skille ut ansvaret per enhet, men ved å presentere tall for både sykehus og kommuner, vil man kunne få grunnlag for å vurdere forekomsten av reinnleggelser i eget ansvarsområde. I mange tilfeller er ikke sykehuset/kommunen klar over en eventuell høy forekomst.
Ved å beregne og publisere nasjonale reinnleggelsestall, kan man avdekke spesielle områder med utfordringer. Publisering av slike tall kan gi økt oppmerksomhet på behovet for, og ønske og vilje til, endring. Fordi vi ikke kan skille mellom uunngåelige og unngåelige reinnleggelser, og fordi en reinnleggelse kan være riktig for pasienten i enkelte tilfeller, kan en imidlertid ikke tolke en høy reinnleggelsessannsynlighet direkte som dårlig behandling eller mangelfull koordinering.
Det finnes imidlertid ingen ”gullstandard” for hvilke indikatorer som best skiller mellom de gode og de dårlige sykehusene/kommunene, og det er heller ingen enkeltindikator som gir uttrykk for den generelle kvaliteten i komplekse organisasjoner som for eksempel sykehus. Derfor bør eventuelle slutninger om kvalitetsforskjeller ikke bare baseres på enkeltindikatorer, men et bredt sett av kvalitetsindikatorer, både objektive mål som overlevelse og reinnleggelse, men også brukeropplevd kvalitet.
Sammendrag
Bakgrunn
Kunnskapssenteret beregner kvalitetsindikatoren Risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus for eldre pasienter. Indikatoren inngår i det Nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som forvaltes av Helsedirektoratet.
Pasientgrupper
Reinnleggelse beregnes for tilstander innen elleve avgrensede diagnosegrupper: astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), urinveisinfeksjon, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, gikt, hjertesvikt, mangelanemier, lungebetennelse og hjerneslag. I dette notatet presenteres resultater for følgende pasientgrupper:
1) Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager (samlet for alle elleve diagnosegrupper) per kommune (data fra 2011–2013), KOSTRA-gruppe og fylke (data fra 2013). Den geografiske inndelingen er basert på pasientens bostedskommune
2) Reinnleggelse innen 30 dager for eldre pasienter for fem av de elleve diagnosegruppene på sykehus-, helseforetak (HF)- og regionalt helseforetak (RHF)-nivå (data fra 2011-2013).
- a. Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager etter sykehusinnleggelse for astma/kols
- b. Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt
- c. Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager etter sykehusinnleggelse for lungebetennelse
- d. Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager etter sykehusinnleggelse for hjerneslag
- e. Reinnleggelse av eldre pasienter innen 30 dager etter sykehusinnleggelse for brudd
Datakilder
Det er benyttet pasientadministrative data utlevert fra Norsk pasientregister (NPR) og opplysninger fra Folkeregisteret om pasientenes bostedskommune og eventuelle dødsdato.
Definisjon av reinnleggelse
En reinnleggelse defineres som en akutt innleggelse, uavhengig av innleggelsesårsak (med visse unntak) og innleggelsessykehus, som inntreffer mellom 8 timer og 30 dager etter utskrivning fra en tidligere sykehusinnleggelse (primærinnleggelse). Det er hoveddiagnosen ved utskrivning fra det primære innleggelsesforløpet som benyttes for å bestemme hvilken diagnosegruppe pasientene plasseres i. I våre analyser er pasienter som reinnlegges med kreft ikke inkludert.
Kvalitetsindikatoren
Indikatoren er den risikojusterte sannsynligheten (oppgitt i %) for reinnleggelse i sykehus og er beregnet for hver rapporteringsenhet.
Rapporteringsnivå
Resultater på kommune-, fylke- og KOSTRA-gruppenivå, samt sykehus-, HF- og RHF-nivå, presenteres i dette notatet (den enkelte kommunene, sykehusene etc. benevnes rapporteringsenheter i det videre). For analyser på kommunenivå og for diagnosespesifikk reinnleggelse er det nødvendig å bruke treårsdatasett for å få tilstrekkelig antall observasjoner i flest mulig kommuner og diagnosegrupper per sykehus. Det er ikke beregnet sannsynlighet for reinnleggelse for sykehus/kommuner med færre enn 20 innleggelser siste år og færre enn 60 i løpet av treårsperioden. Resultatet fra hver rapporteringsenhet testes for avvik fra den nasjonale referanseverdien, et representativt gjennomsnitt av de respektive rapporteringsenhetene (for nærmere forklaring se metodeavsnitt i notatet).
Resultater
Den nasjonale referanseverdien for landets kommuner var 13,9 prosent. For de enkelte kommunene varierte forekomsten av reinnleggelser fra 6,1-20,5% prosent. Blant de 380 kommuner som inngikk i analysene, var det seks kommuner med lavere, og 37 kommuner med høyere reinnleggelsessannsynlighet enn den nasjonale referanseverdien.
Den nasjonale referanseverdien for landets sykehus varierte fra 9,2 prosent for brudd til 28,4 prosent for astma/kols, og det var til dels store variasjoner mellom sykehus for de enkelte pasientgruppene. For pasienter innlagt med brudd ble et helseforetak identifisert med signifikant lavere reinnleggelsessannsynlighet enn referanseverdien, mens fire sykehus ble identifisert med høyere. Fem sykehus hadde signifikant lavere og fem sykehus signifikant høyere reinnleggelsessannsynlighet for pasienter innlagt med astma/kols. For hjertesviktpasienter ble i gjennomsnitt 23,8 prosent av pasientene reinnlagt, og henholdsvis seks og fem sykehus hadde lavere og høyere reinnleggelsessannsynlighet. Blant pasienter innlagt med lungebetennelse ble i gjennomsnitt 19,7 prosent reinnlagt etter 30 dager, og henholdsvis ett og tre sykehus ble identifisert med lavere og høyere reinnleggelse enn referanseverdien. For hjerneslag viste analysene at 10,6 prosent av pasientene ble reinnlagt. Fire sykehus hadde høyere reinnleggelsesforekomst enn referanseverdien, mens et sykehus hadde lavere reinnleggelsessannsynlighet.
Diskusjon
Resultatene i dette notatet viser at reinnleggelser er hyppig forekommende i norske sykehus. I tillegg viser resultatene at det er variasjon mellom kommuner og fylker og til dels betydelige forskjeller mellom sykehus. For de fleste sykehus og kommuner er forskjellene beskjedne, men det finnes noen som avviker til dels betydelig fra den nasjonale referanseverdien. Ved å beregne 30-dagers reinnleggelse, kan forekomsten av reinnleggelser for de enkelte sykehus og kommuner følges, og brukes som grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid og styring.