Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

PasOpp-rapport

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater etter en landsdekkende undersøkelse i 2014.

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere:
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1565
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-909-0


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Metoderapporten og de lokale rapportene.

Undersøkelsen er et hasteoppdrag bestilt av Helsedirektoratet våren 2014. Metoden har blitt tilpasset ut ifra erfaringer med en nasjonal pasienterfaringsundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men er ikke utviklet og validert spesielt for denne undersøkelsen. Dette betyr at undersøkelsen fra Kunnskapssenteret sin side anses å være pilotundersøkelse og det blir kun presentert deskriptive resultater i tillegg til resultater etter analyse av fritekstkommentarer.

Den landsdekkende brukererfaringsundersøkelsen blant voksne pasienter med døgnopphold innen psykisk helsevern viser at pasientene har gode erfaringer med:

  • Måten man blir tatt imot på ved institusjonen
  • Om man har følt seg trygg ved institusjonen

Videre viser resultatene at det er forbedringspotensial, spesielt på følgende områder:

  • Behandlerne/personalets samarbeid med pårørende
  • Behandlerne/personalets forberedelse på tiden etter utskrivning
  • Innflytelse på valg av behandlingsopplegg
  • Innflytelse på medisinering
  • Informasjon om psykiske plager/diagnose
  • Informasjon om behandlingsmulighetene som finnes
  • Hjelp og behandling som gjør pasientene bedre i stand til å forstå og mestre sine psykiske plager
  • Hjelp og behandling som gir tro på et bedre liv etter utskrivning
  • Utbytte av behandling
  • Tilfredsstillende hjelp fra kommunen
  • Hjelp fra andre helsetjenester
  • Samhandling mellom ulike helsetjenester

Resultatene fra fritekstkommentarene utfyller de kvantitative resultatene og indikerer at spørreskjemaet dekker de områdene som pasientene mener er viktigst. Det som ble hyppigst kommentert var selve behandlingen, de ansatte, det å bli frisk/bli bedre og det å klare å takle livet eller få et bedre liv.

Sammendrag

Metoderapporten og de lokale rapportene.

Bakgrunn
Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i oppdrag å planlegge og gjennomføre en landsdekkende undersøkelse av pasienterfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern i 2014. Forrige gang Kunnskapssenteret gjennomførte en lignende undersøkelse var i 2005.

Undersøkelsen er et hasteoppdrag bestilt av Helsedirektoratet våren 2014. Metoden har blitt tilpasset ut i fra erfaringer med en nasjonal pasienterfaringsundersøkelse innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men er ikke utviklet og validert spesielt for denne undersøkelsen. Dette betyr at undersøkelsen fra Kunnskapssenteret sin side anses å være pilotundersøkelse og det blir kun presentert deskriptive resultater i tillegg til resultater etter analyse av fritekstkommentarer.

På grunn av knapphet på tid og ressurser ble ikke alle institusjoner målt, men 25 prosent av institusjonene ble trukket tilfeldig innenfor hver region slik at undersøkelsen ble mest mulig landsrepresentativ. Både offentlige institusjoner og private institusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen.

Metode
I undersøkelsen utgjorde voksne pasienter som var innlagt ved en døgnenhet i psykisk helsevern populasjonen. Dagavdelinger, poliklinikker, alderspsykiatriske institusjoner, egne institusjoner for rusmisbrukere og sikkerhetsavdelinger ble ekskludert fra undersøkelsen.

Spørreskjemaet fra undersøkelsen i 2005 hadde dokumentert tilfredsstillende reliabilitet og validitet, og ble utviklet i samarbeid med SINTEF Helse og en referansegruppe bestående av helsepersonell og representanter fra Mental Helse. Spørreskjemaet ble derfor videreutviklet og brukt i undersøkelsen. Metodene som ble brukt i utviklingsarbeidet med skjemaet fulgte Kunnskapssenterets standardmetoder. De innebærer blant annet litteraturgjennomgang og intervjuer med pasienter.

For å utdype de kvantitative resultatene ble to åpne spørsmål avslutningsvis inkludert i spørreskjemaet. Her ble det spurt om hva som var viktigst for pasienten under oppholdet ved institusjonen. I tillegg ble det dessuten oppfordret til å kommentere skjemaet eller å skrive mer om erfaringene fra institusjonen.

Datainnsamlingsmetoden ble endret i et forsøk på å øke svarprosenten på 35 i 2005. Da ble undersøkelsen gjennomført postalt og sendt hjem til pasientene én til fire uker etter utskrivning, mens datainnsamlingen i 2014 ble gjennomført mens pasientene ennå var innlagt ved institusjonen. Institusjonene var selv ansvarlige for gjennomføringen. Kunnskapssenteret stod for planlegging og koordinering av datainnsamlingen, i tillegg til sammenstilling og rapportering fra undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført som et anonymt kvalitetssikringsprosjekt. Institusjonene lagde ikke noe register over deltakende pasienter, og Kunnskapssenteret opprettet en anonym datafil uten noen personopplysninger.

Resultat
Kunnskapssenteret fikk oppgitt fra institusjonene at antall innlagte pasienter på gjennomføringsdagen var 857 fordelt på 77 avdelinger. Av de 857 pasientene ble 60 ekskludert av faglig ansvarlig på grunn av «særlig menneskelige hensyn», mens 57 ikke var til stede ved institusjonen da undersøkelsene ble gjennomført. Totalt ble derfor 117 pasienter ekskludert fra undersøkelsen, og det korrigerte bruttoutvalget ble da 740 pasienter. Kunnskapssenteret mottok 552 besvarte spørreskjemaer. For noen avdelinger og institusjoner var det mangler eller feil i opplysningene som vi fikk oppgitt fra institusjonene. Det vil av den grunn være noe usikkerhet rundt den endelige svarprosenten som er beregnet til 77.

 

Resultatene viser at pasientene har gode erfaringer med:

• Måten man blir tatt imot på ved institusjonen

• Om man har følt seg trygg ved institusjonen

 

Videre viser resultatene at det er forbedringspotensial, spesielt på følgende områder:

• Behandlerne/personalets samarbeid med pårørende

• Behandlerne/personalets forberedelse på tiden etter utskrivning

• Innflytelse på valg av behandlingsopplegg

• Innflytelse på medisinering

• Informasjon om psykiske plager/diagnose

• Informasjon om behandlingsmulighetene som finnes

• Hjelp og behandling som gjør pasientene bedre i stand til å forstå og mestre sine psykiske plager

• Hjelp og behandling som gir tro på et bedre liv etter utskrivning

• Utbytte av behandling

• Tilfredsstillende hjelp fra kommunen

• Hjelp fra andre helsetjenester

• Samhandling mellom ulike helsetjenester

Resultatene fra fritekstkommentarene utfyller de kvantitative resultatene og indikerer at spørreskjemaet dekker de områdene som pasientene mener er viktigst.

I det første fritekstfeltet ble pasientene bedt om å oppgi hva som var aller viktigst og nest, tredje, fjerde og femte viktigst under oppholdet på institusjonen. Både i feltet «aller viktigst», «nest viktigst» og «tredje viktigst» er selve behandlingen eller tilbudet hyppigst omtalt. I feltene «fjerde viktigst» og «femte viktigst» er det miljø og aktiviteter som er hyppigst nevnt. I tillegg til relasjonen til ansatte på institusjonen er det aller viktigst for mange å bli frisk eller bedre - og å takle livet eller få et bedre liv. Andre viktige områder er egen mestring og innsikt, struktur og stabilisering og pårørende. Resultatene fra gjennomgangen av det andre fritekstfeltet samsvarer til en viss grad med det første når det gjelder hvilke områder som vektlegges.

Avslutning
Resultatene har en del likheter med undersøkelsen fra 2005. I midlertid oppfordres det til forsiktighet ved sammenligning av resultatene fra 2005. Dette fordi spørreskjemaet og metoden for å samle inn data på er videreutviklet til årets undersøkelse. Sammenlignet med Kunnskapssenterets nasjonale brukererfaringsundersøkelser fra andre områder av helsetjenesten er resultatene dårligere.

Resultatene fra fritekstkommentarene bidrar til å utfylle de kvantitative resultatene. De viser også at de områdene som vi ber pasientene vurdere i spørreskjema vektlegges som viktige av pasientene.