Hopp til innhold

PasOpp rapport

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling – resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2014

Rapporten viser erfaringene til pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, 2014-tall.

Rapporten viser erfaringene til pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, 2014-tall.


Hovedbudskap

Se de lokale rapportene her

Årets nasjonale brukererfaringsundersøkelse blant voksne pasienter med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at det, ifølge pasientene, er stort forbedringspotensial på flere områder som undersøkelsen dekker. Dette gjelder både institusjonen pasientene var innlagt ved og tidligere erfaringer med ettervern og hjelp fra kommunen.

Pasientene rapporterte best erfaringer med:

  • Måten de ble tatt imot på ved institusjonen
  • Å bli møtt med høflighet og respekt
  • Å føle seg trygg ved institusjonen

Det er stort forbedringspotensial for institusjonene på følgende områder:

  • Nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet
  • Utbytte av behandling i grupper eller med medisiner
  • Informasjon om og innflytelse på behandlingen
  • Behandlingen tilpasset pasientens behov
  • Hjelp med fysiske eller psykiske plager
  • Tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege
  • Aktivitetstilbudet ved institusjonen
  • Muligheten for privatliv
  • Forberedelse til tiden etter utskrivning
  • Samarbeid med pårørende

Stort forbedringspotensial er det også når det gjelder oppfølging/ettervern etter utskrivning og hjelp fra kommunen.

Resultatene fra fritekstkommentarene viser et godt samsvar både med temaene i spørreskjemaet og de kvantitative resultatene.

Sammendrag

Bakgrunn

I Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2014 er pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ett av styringsparameterne under «kvalitet og pasientsikkerhet». Helsedirektoratet ga Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i oppdrag å planlegge og koordinere undersøkelsen som skulle gjennomføres i helseforetakene i 2014.

Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe systematisk informasjon om pasienterfaringer innen TSB, som grunnlag for lokal kvalitetsforbedring og nasjonal statistikk.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført blant pasienter, 16 år og eldre, som hadde døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen. Rene avrusningsenheter ble ekskludert. Undersøkelsen ble gjennomført ved alle institusjonene på en avtalt dag i uke 37, 2014. Alle pasienter som var til stede på de inkluderte institusjonene mottok spørreskjema. Faglig ansvarlig ved institusjonen hadde mulighet til å ekskludere pasienter ut fra «særlig menneskelige hensyn».

Gjennomføringen av undersøkelsen ble gjort mens pasientene var innlagt ved døgninstitusjoner innen TSB. Denne metoden innebar at Kunnskapssenteret sendte et avtalt antall spørreskjema til hver enkelt institusjon, mens institusjonens ansatte sto for utlevering av spørreskjemaene til sine pasienter samt innsamling av besvarte skjemaer. Undersøkelsen ble gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse, hvor alle pasientene ved institusjonen ble spurt om å delta samme dag. Videre ble undersøkelsen gjennomført som et anonymt kvalitetssikringsprosjekt. Dette innebærer at institusjonene ikke lagde noe register over deltakende pasienter, og Kunnskapssenteret opprettet en anonym datafil uten andre personopplysninger enn det pasientene oppga i spørreskjemaet.

Spørreskjemaet som ble benyttet i undersøkelsen er utviklet etter Kunnskapssenterets standardmetoder og testet gjennom en pilotundersøkelse. Spørreskjemaet som ble brukt i årets undersøkelse er identisk med det som ble benyttet i fjorårets undersøkelse i samme populasjon. I spørreskjemaet var det inkludert to åpne spørsmål, hvor pasientene ble oppfordret til å skrive mer om sine erfaringer med oppholdet på rusinstitusjonen og om erfaringer med hjelp fra kommunen.

Kunnskapssenteret fikk oppgitt fra institusjonene at antall innlagte pasienter på gjennomføringsdagen (bruttoutvalget) var 1279 fordelt på 101 institusjoner. Fem av de inkluderte institusjonene deltok ikke i undersøkelsen. Av de 1279 pasientene ble 23 ekskludert av faglig ansvarlig ut fra «særlig menneskelige hensyn» og 143 var ikke til stede ved institusjonen da undersøkelsen ble gjennomført. Totalt ble da 166 pasienter ekskludert fra undersøkelsen, og det korrigerte bruttoutvalget er 1113 pasienter.

Kunnskapssenteret mottok 1017 besvarte spørreskjemaer. Dette gir en svarprosent på 91.

Resultat

Mottakelse og ventetid

• 40 prosent av svarerne oppga at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» fikk informasjon om institusjonens regler og rutiner da de kom.

• 23 prosent svarte i de samme kategoriene på spørsmålet om måten de ble tatt imot på ved institusjonen var tilfredsstillende.

• 32 prosent svarte at de måtte vente «ja, altfor lenge» eller «ja, ganske lenge», mens 54 prosent svarte at de måtte vente, «men ikke lenge» for å få tilbud ved institusjonen.

Behandlerne/personalet

• 48 prosent av pasientene svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet.

• 43 prosent svarte i de samme kategoriene på spørsmål om de opplevde at behandlerne/personalet hadde forstått pasientens situasjon.

• 40 prosent svarte i de samme kategoriene på spørsmål om pasienten har hatt tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet.

• 38 prosent oppga at en fra behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt hovedansvaret for pasienten.

• 21 prosent svarte i de samme kategoriene på spørsmål om de har blitt møtt med høflighet og respekt.

• 27 prosent svarte av de «mange ganger» eller «noen ganger» har blitt behandlet nedlatende eller krenkende av behandlerne/personalet.

Behandlingen

• 60 prosent oppga å ha «ikke noe utbytte», «lite utbytte» eller «en del utbytte» av behandling med medisiner på institusjonen.

• 35 prosent svarte på det overordnede spørsmålet om behandling at de hadde «ikke noe utbytte», «lite utbytte» eller «en del utbytte» av behandlingen ved institusjonen.

• Rundt halvparten av pasientene oppga at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har fått tilfredsstillende informasjon om behandlingen, har opplevd at behandlingen har vært tilpasset deres behov, og har hatt innflytelse på behandlingen sin.

• 65 og 63 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har fått hjelp med sine psykiske eller fysiske plager, respektivt.

• 54 og 55 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» har hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege, respektivt.

Miljøet og aktivitetstilbudet

• 48 prosent vurderte aktivitetstilbudet ved institusjonen som «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende.

• 44 prosent svarte i de tre samme kategoriene på spørsmål om de har vært tilfreds med muligheten for privatliv.

• 33 prosent vurderte institusjonens tilrettelegging for kontakt med andre pasienter som «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende.

• 30 prosent vurderte måltidene ved institusjonen i de samme tre kategoriene.

• 17 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde følt seg trygg ved institusjonen.

Forberedelse til tiden etter utskrivning

• 72 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» opplevde at behandlerne/personalet hadde hjulpet dem med praktiske løsninger for tiden etter utskrivning.

• Henholdsvis 65 og 66 prosent svarte at behandlerne/personalet hadde «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilrettelagt for videre behandling og forberedt dem på tiden etter utskrivning.

• 61 prosent svarte i de samme tre kategoriene på spørsmål om behandlerne/personalet hadde hjulpet dem slik at de kunne få et meningsfullt liv etter utskrivning.

Andre vurderinger

• 73 prosent av pasientene mente behandlerne/personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» hadde samarbeidet godt med pårørende.

• Mellom 41 og 46 prosent svarte i de samme tre kategoriene på spørsmålene om hjelpen og behandlingen ved institusjonen har gitt pasientene tro på at de vil få et bedre liv etter utskrivning og gjøre pasientene bedre i stand til å henholdsvis forstå og mestre rusproblemene sine.

• 34 prosent svarte at hjelpen og behandlingen hadde alt i alt vært «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende.

Tidligere innleggelser

• 66 prosent av pasientene oppga at de tidligere hadde vært innlagt ved en rusinstitusjon.

• 86 prosent svarte at de «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» syntes oppfølgingen/ettervernet var tilfredsstillende.

Hjelp fra kommunen du bor i

• 77 prosent oppga at de vurderte hjelp de tidligere hadde mottatt fra kommunen som «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» tilfredsstillende.

• Ruskonsulent og fastlege ble oppgitt som de mest viktige personene/instansene.

Oppsummering og avslutning

Undersøkelsen viser at det, ifølge pasientene, er stort forbedringspotensial på flere områder som undersøkelsen dekker. Dette gjelder både institusjonen pasientene var innlagt ved da de besvarte spørreskjemaet, og tidligere erfaringer med ettervern og hjelp fra kommunen. Resultatene er jevnt over dårligere enn hva som er vanlig i Kunnskapssenterets nasjonale brukererfaringsundersøkelser, men resultatene fra årets undersøkelse ved døgninstitusjoner innen TSB sammenfaller i stor grad med resultatene fra fjorårets. Resultater som skiller seg ut positivt er knyttet til måten man ble tatt imot på ved institusjonen, å bli møtt med høflighet og respekt av behandlerne/personalet, og å føle seg trygg ved institusjonen.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere:
  • ISSN elektronisk: 1890-1565
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-906-9