Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Effekter av mer enn tre måneders organisert oppfølging på fysisk aktivitet og kosthold hos personer med økt risiko for livsstilsrelatert sykdom

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere: Denison E, Underland V, Berg RC, Vist GE.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-888-8

Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Frisklivssentraler innføres i Norge for å støtte endring av atferd som påvirker helsen. Denne oppsummeringen skal besvare spørsmål om effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold. Vi søkte etter studier av tiltak som ligner de som gis i frisklivssentraler og som har en varighet på mer enn tre måneder. Vi inkluderte 38 studier basert på søk avsluttet i mars 2013. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget kan vi trekke følgende slutninger:

Det er stor usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad disse tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet eller bedret kosthold over tid. Det skyldes både at resultatene varierer fra ingen effekt til stor effekt, og at kvaliteten på dokumentasjonen er høyst variabel. Det foreligger ikke dokumentasjon som tyder på at oppfølgingstid på mer enn et år gir bedre resultater enn på under et år, men direkte sammenlikninger mangler.

Vi har minimal informasjon om kostnader og sideeffekter eller uønskede hendelser.

Forskningsfeltet preges av store metodologiske utfordringer, fremfor alt mangel på standardisering av utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold, og mangel på langtidsoppfølging av resultatene.

Sammendrag

Bakgrunn

Helsedirektoratet har siden 2004 støttet utvikling av frisklivssentraler. Disse er kommunale forebyggende helsetjenester for veiledning og oppfølging av endring av helseatferd for personer som har økt risiko for, eller allerede har, sykdommer eller lidelser. I utgangspunktet tilbyr frisklivssentraler tre måneders oppfølging, men det er vanlig praksis at oppfølgingen utvides opptil et år. Helsedirektoratet har derfor bestilt en systematisk oversikt av kunnskapsgrunnlaget for tiltak som tilsvarer de tiltak som gis i frisklivssentraler med en varighet ut over tre måneder.

Spørsmålene som skal besvares er: 1) Hva er effektene av organisert oppfølging i mer enn tre måneder på endring av fysisk aktivitet og/eller kosthold hos voksne personer med risikorelatert helseatferd eller risikotilstander der endring i levevaner kan redusere risiko for sykdom, og hva er kostnad-nytte av slike tiltak?

Metode

Vi søkte systematisk etter litteratur i åtte databaser, og i referanselister til inkluderte  publikasjoner til og med mars 2013. Vi søkte etter litteratur med følgende studiedesign: oversikter over systematiske oversikter, systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, klyngerandomiserte kontrollerte studier, kvasi-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før- og etterstudier og avbrutte tidsserieanalyser. To prosjektarbeidere gjorde uavhengige vurderinger for inkludering av studier og av risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene. Til dette brukte vi inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. I tillegg presenterte vi resultatene grafisk for hver sammenligning i en forenklet «forest plot» basert på «random effects» meta-analyse. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert utfall ble vurdert med GRADE.

Resultat

Litteratursøket resulterte i 4449 unike referanser. Vi vurderte 127 studier i fulltekst og ekskluderte 73 studier på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Vi inkluderte 38 studier (37 randomiserte kontrollerte studier og en observasjonsstudie) med til sammen 74,000 deltakere hvor 48,835 deltakere var inkludert i én studie. Vi delte inn tiltakene for å fremme fysisk aktivitet og/eller kosthold i to kategorier: veiledning med oppfølging til 1 år, og veiledning med oppfølging mer enn 1 år. Utfallene som var rapportert var grad av fysisk aktivitet målt på mange forskjellige måter, og kosthold rapportert på mange forskjellige måter.

Basert på resultatene i de inkluderte studiene og vår vurdering av kvaliteten på den samlede dokumentasjonen kan vi si følgende:

Det er stor usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad disse tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet eller bedret kosthold. Det skyldes både at resultatene varierer fra ingen effekt til stor effekt, og at kvaliteten på dokumentasjonen er høyst variabel. Det foreligger ikke dokumentasjon som tyder på at oppfølgingstid på mer enn et år gir bedre resultater enn på under et år, men direkte sammenlikninger mangler.

Vi mangler tilstrekkelig informasjon om kostnadsutfall, som kun ble rapportert i noen studier. Den tilgjengelige informasjonen om skader tyder på at det var ingen eller små forskjeller i hyppighet av skader mellom tiltaks- og kontrollgruppene, men data ble kun rapportert i ni av 38 studier. 

Diskusjon

Tiltakene i studiene vi inkluderte er svært varierte men tilsvarer samlet sett tiltak som kan tilbys i frisklivssentraler. Resultatene når det gjelder fysisk aktivitet samsvarer med tidligere systematiske oversikter som er relevante i denne sammenhengen. Populasjonene har noe overvekt av kvinner og personer med europeisk herkomst. Vi mangler dokumentasjon om langtidsoppfølging av resultat etter avsluttet tiltak. Det er stor variasjon innen forskningsfeltet når det gjelder valg av utfallsmål og hvordan de måles, noe som har bidratt til at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Konklusjon

Det er stor usikkerhet knyttet til om, og i hvilken grad disse tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet eller bedret kosthold over tid. Det skyldes både at resultatene varierer fra ingen effekt til stor effekt, og at kvaliteten på dokumentasjonen er høyst variabel. Det foreligger ikke dokumentasjon som tyder på at oppfølgingstid på mer enn et år gir bedre resultater enn på under et år, men direkte sammenlikninger mangler.

Vi har minimal informasjon om kostnader og sideeffekter eller uønskede hendelser.

Behov for videre forskning:

  • Det er fortsatt behov for å evaluere effekter av de tiltak som gis i frisklivssentraler. Vi mener at det er oppfølging til et år som er mest hensiktsmessig å evaluere.
  • Vi vil enda sterkere fremheve behovet for konsensus om mer standardisering av utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og behovet for langtidsoppfølging av resultatene som minimum burde gjennomføres et år etter avsluttet tiltak.

Det er fortsatt behov for å evaluere kostnad i forhold til nytte av organisert oppfølging i frisklivssentraler.