Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Commonwealth Funds undersøkelse i 2014 blant personer i aldersgruppe 55 år eller eldre: Resultater fra Norge og ti andre land

  • Utgitt: November 2014
  • Av: Kunnskapssenteret
  • Forfattere: Sjetne IS, Skudal KE, Haugum M, Bjertnæs ØA, Lindahl AK, Nylenna M.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-908-3

Norge deltar i Commonwealth Funds årlige internasjonale undersøkelser av helsesystemer. I 2014 var det voksne i alderen 55 år eller eldre som var målgruppa for spørsmål om ulike sider ved helsevesenet

Nedlastbar pdf

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Norge, ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, deltar i Commonwealth Funds årlige internasjonale undersøkelser av helsesystemer. I 2014 var det voksne i alderen 55 år eller eldre som for første gang var målgruppa for spørsmål om ulike sider ved helsevesenet. Rapporten viser de norske tallene og sammenlikninger med de øvrige deltakerlandene. Resultatene viser at det er få områder der Norge gjør det spesielt bra og mange områder hvor Norge kan strekke seg etter praksis i andre land.

I grove trekk er resultatene i denne undersøkelsen i samsvar med hva slike undersøkelser har vist tidligere. Bedømt etter de områdene der ytelsene i det norske helsesystemet ligger etter ytelsene i land det er rimelig å sammenlikne med, er det disse forbedringsområdene som peker seg ut:

  • Brukerinvolvering
  • Brukerorientering
  • Samordning mellom tjenester
  • Ressursutnyttelse (bedre utnyttelse av brukernes egen ressurser)
  • Tilgjengelighet, i form av redusert ventetid

På den andre siden er andelen som gir en positiv alt i alt-vurdering av helsetjenesten stor i Norge. Færre enn i de andre landene må avstå fra helsetjenester på grunn av økonomiske begrensninger, og flere velger å greie seg uten tilleggsforsikringer.

Den internasjonale rapporten er publisert på Commonwealth Funds egne sider: International Survey of Older Adults Finds Shortcomings in Access.

Sammendrag

Bakgrunn

Norge, ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, deltar i Commonwealth Funds (CMWF) årlige internasjonale undersøkelser av helsesystemer. I 2014 var det voksne i alderen 55 år eller eldre som for første gang var målgruppa for spørsmål om ulike sider ved helsevesenet.

Formål

Spørreundersøkelsen inngår i CMWFs ”International Health Policy”-program. Målet med programmet er å gi grunnlag for nytenkning innen helsepolitikk og å gi beslutningstakere i landene som deltar innspill til informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført med telefonintervjuer i elleve land, Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

Spørreskjemaet var likelydende i alle deltakerlandene, med noe lokal tilpasning. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om tilgang til helsetjenester, forholdet til fastlegen, koordinering av tjenester, bruk av reseptbelagte legemidler, erfaringer fra sykehusinnleggelser, kronisk sykdom, dagliglivets aktiviteter, hjelp og bistand, helsefremmende tiltak, uformell omsorg, omsorg ved livets slutt og forhold omkring betaling og forsikringer.

Et representativt utvalg av den voksne befolkningen i aldersgruppen 55 år og eldre ble inkludert. Norstat gjorde intervjuene i Norge. Datamaterialet ble vektet for å gjøre sammenlikningsmaterialet mest mulig representativt for målgruppen i de respektive deltakerlandene.

Resultat

Svarprosenten varierte mellom 60 og 16 i deltakerlandene, lavest i Norge med 16 prosent. Utvalgsstørrelsen varierte mellom 7206 i Sverige og 750 i New Zealand. Det ble gjort 1000 intervjuer i Norge.

Rapporten viser de norske tallene og sammenlikninger med de øvrige deltakerlandene. Resultatene viser at det er få områder der Norge gjør det spesielt bra og mange områder hvor Norge kan strekke seg etter praksis i andre land.

Sammenliknet med de andre landene kommer Norge bedre ut av denne undersøkelsen på disse områdene:
• Mindre individuelle begrensninger i bruk av helsetjenester på grunn av kostnad
• Flere har fast lege
• Bedre tilgjengelighet til helsetjenester utenfor kontortid
• En større andel gir omsorg til andre som trenger det, og av disse er andelen som gir omsorg til personer utenfor familien større
• En større andel velger å være uten private tilleggsforsikringer
• En lavere andel har opplevd problem med å betale for helsetjenester
• Bedre generell vurdering av helsevesenet

Sammenliknet med de andre landene kommer Norge dårligere ut av denne undersøkelsen på disse områdene:

• Færre får svar samme dag når de ringer sitt faste legekontor med et spørsmål i åpningstiden
• Flere må vente på legetime 
• Færre erfarer at fastlegen tar seg god nok tid, oppmuntrer til å stille spørsmål eller forklarer ting slik at de er lette å forstå
• Ventetid før time hos spesialist er lengre
• Flere har erfart at fastlegen virket lite oppdatert på tiltak gjort av spesialist
• Færre har erfart at fastlegen/fastlegekontoret hjelper til med koordinering av tjenester
• Færre har erfart at spesialister forteller om behandlingsalternativer og at spesialister involverer pasienter i beslutninger om egen helsehjelp
• Blant personer som bruker faste medisiner er det langt færre i Norge som oppgir at medisingjennomgang er gjennomført
• Blant personer som har erfart utskrivning fra sykehus, er det langt færre i Norge som har fått informasjon som er nyttig med tanke på mestring av tilstanden hjemme
• En lavere andel i Norge beskriver helsa si som «God, «Meget god» eller «Utmerket»
• Færre i Norge har bekreftet å ha fått informasjon som skal styrke egen håndtering av kroniske tilstander
• Blant personer med en kronisk tilstand er det færre som har en behandlingsplan, og de norske svarerne er mer forbeholdne når det gjelder nytten av planen de har
• Færre i Norge har et helsepersonell som fungerer som støtte mellom legebesøkene
• Flere bruker tobakk i Norge, og blant dem er det færre som sier de har fått informasjon om helserisiko og råd angående slutting
• Uttrykt i antall timer, yter gruppen i alder 55 år eller eldre mindre uformell omsorg til andre
• Langt færre har tatt stilling til hvordan beslutninger skal fattes dersom de selv ikke kan gi uttrykk for egne preferanser med hensyn til behandling ved livets slutt



Konklusjon

I grove trekk er resultatene i denne undersøkelsen i samsvar med hva slike undersøkelser har vist tidligere, riktignok i en litt annen befolkningsgruppe. Bedømt etter de områdene hvor ytelsene i det norske helsesystemet ligger etter ytelsene i land det er rimelig å sammenlikne med, er det disse forbedringsområdene som peker seg ut:
• Brukerinvolvering
• Brukerorientering
• Samordning mellom tjenester
• Ressursutnyttelse (bedre utnyttelse av brukernes egen ressurser)
• Tilgjengelighet, i form av redusert ventetid

På den andre siden er andelen som gir en positiv alt i alt-vurdering av helsetjenesten stor i Norge. Færre enn i de andre landene må avstå fra helsetjenester på grunn av økonomiske begrensninger, og flere velger å greie seg uten tilleggsforsikringer.