Hopp til innhold

Prosjekt

Psykometrisk vurdering (prosjektbeskrivelse) - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert


Hensikten med prosjektet er å lage systematiske oversikter over tester som brukes i norsk helsetjeneste og psykisk helsearbeid, og vurdere dokumentasjonen på testenes psykometriske egenskaper.


Sammendrag

Kort beskrivelse/sammendrag

En rekke tester og kartleggingsverktøy er i bruk for å vurdere personers psykiske helse, psykososiale problemer, evner og ferdigheter. Vi har begrenset oppsummert kunnskap om de psykometriske egenskapene til disse testene når de brukes i en norsk sammenheng. Hensikten med prosjektet er å lage systematiske oversikter over tester som brukes i norsk helsetjeneste og psykisk helsearbeid, og vurdere dokumentasjonen på testenes psykometriske egenskaper. For hver enkelt test vil vi lage en rapport. Rapporten vil basere seg på et systematisk litteratursøk om forskning som beskriver testens reliabilitet, validitet, normgrunnlag og tilpassing til norske forhold. Prosjektets formål er å bidra til informerte valg om bruk av tester blant norsk helsepersonell. 

Mandat

Divisjon psykisk helse og rus, Helsedirektoratet, har bedt Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket etablere et fagmiljø som kan bidra til å heve kvaliteten på testbruk innen psykisk helsevern og rus i Norge.

Mål

Prosjektets langsiktige og overordnete mål er å bidra til informerte valg av tester blant helsepersonell i norsk psykisk helsevern og rus.

Tiltak

Testprosjektet utarbeider systematiske oversikter over måleegenskaper ved tester og diagnostiske metoder som brukes ved norske helse-, sosiale, barnevernfaglige og undervisningsinstitusjoner for å undersøke psykisk helse, psykososiale problemer, evner og ferdigheter. Vi vil:

  • gjennomgå kvaliteten på valideringen og reliabiliteten til testen
  • oppsummere forskning om normering og middelverdier på oversatte tester
  • vurdere den generelle kvaliteten og presisjonen av testene som er oversatt til norsk
  • undersøke hvilke særlig viktige tester som er godt validerte på originalspråket, men som mangler en validert norskspråklig versjon
  • beskrive eierskap, eventuelt andre juridiske spørsmål og mulige begrensninger vedrørende bruk av testene
  • anbefale/iverksette oversettelse av vesentlige tester som ikke foreligger i norsk versjon, validering av norskspråklige versjoner av internasjonalt mye brukte tester
  • samarbeide med relevante fagmiljøer og profesjonsforeninger om utvikling av, og informasjon om, riktig bruk av tester gjennom informasjon, kurs og andre tiltak
  • stimulere fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner til å fokusere på validering av tester, samt forestå deler av dette arbeidet og gjøre det tilgjengelig 

Bakgrunn

Ulike former for standardiserte instrumenter er hyppig i bruk i norsk psykisk helsevern. Det finnes flere forskjellige typer standardiserte instrumenter: tester, kartleggingsverktøy, diagnoseverktøy, sjekklister, spørreskjema, intervju med flere. I dette prosjektet bruker vi begrepet test om alle disse instrumentene. 

Bruken av tester i Norge er uoversiktlig, både når det gjelder hvilke tester som brukes på hvilke områder, hva slags kvalifikasjoner testbrukerne har og i hvilken grad testenes psykometriske egenskaper er dokumentert. Flere representanter for norske psykisk helsevern har uttrykt bekymring for manglende kvalitetssikring av testbruk. Kvalitetssikret testbruk ville innebære at testen er godt tilpasset norske forhold, har tilfredsstillende reliabilitet og validitet, er basert på normdata fra en norsk populasjon eller at det finnes dokumentert ekvivalens mellom norske forhold og normgruppe fra andre land (for eksempel USA) og er administrert av kvalifisert personell. 

Våren 2009 undersøkte Norsk psykologforening (NPF) sine medlemmers testbruk ved hjelp av et spørreskjema (Vaskinn, Egeland, Nielsen, & Høstmælingen, 2010). Nesten 90 % av respondentene oppga at de brukte tester. Vi kjenner ikke til liknende undersøkelser blant andre yrkesgrupper innen helsetjenesten. 

Tilpasning til norske forhold

En vanlig framgangsmåte for oversettelse av tester er å først oversette til det nye språket, før en annen person oversetter tilbake til originalspråket igjen. Etter en slik «toveisoversettelse» kan en sammenligne versjonene og avdekke eventuelle forskjeller i meningsinnhold.

Kulturelle tilpasninger bør også framgå av testdokumentasjonen. Uttrykket «å ha sommerfugler i magen» gir mening i en norskspråklig sammenheng, men ikke nødvendigvis dersom man oversetter dette til et annet språk. Noen tester vil ha delskalaer som i ulik grad er relevante på tvers av språk. Det er derfor vesentlig å se etter hvorvidt testledd og skalaer er tilsvarende relevante på tvers av de aktuelle språklige og kulturelle sammenhengene.

Normdata

Grensene for hva som er «normalt» for én og samme test, kan variere fra land til land. Det er derfor viktig å basere normdata og middelverdier på empiriske undersøkelser med den aktuelle versjonen av testen på relevant populasjon. For mange tester og kartleggingsverktøy vil det foreligge normdata som for eksempel er tenkt å skulle skille mellom normale symptomnivå, og klinisk relevante symptomnivå (Rush, First, & Blacker, 2008). 

Plan sist endret :

23.04.2014