Hopp til innhold

Human miljøbiobank Norge (prosjektbeskrivelse)

Publisert Oppdatert

Photodisc
Photodisc

Folkehelseinstituttet oppretter i 2015-2016 en stor miljøbiobank. Her skal det samles blod- og urinprøver fra minst 3000 deltakere. Materialet skal benyttes til forskning og for å følge med på hvor mye miljøfarlige stoffer vi utsettes for.


Hva er en human miljøbiobank?

Ordet "human" viser til at det handler om prøver fra mennesker og ikke fra dyr. "Bio" viser til at det handler om biologiske prøver, i dette tilfelle blod- og urinprøver. "Bank" betyr at prøvene skal lagres over lang tid og være tilgjengelige for forskning og helseovervåking.

Folkehelseinstituttets miljøbiobank har fått tillegget "Norge" i navnet for å vise at dette handler om prøver fra mennesker som bor i Norge.

Ved Folkehelseinstituttet vil innsamlede blod- og urinprøver bli lagret i store frysere. Materialet blir fordelt i små rør og fryses ned ved lav temperatur.

Hvem leverer inn prøver?

Om lag 9 000 mødre, fedre og barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen er invitert til å sende inn prøver og svare på et spørreskjema. For at miljøbiobanken skal få god kvalitet, bør minst 3 000 av de inviterte takke ja.

Folkehelseinstituttet håper at mange av de som leverer inn prøver, også vil levere inn prøver i framtida. På den måten er det mulig å følge med på utviklingen over tid.  

Hvilke analyser gjøres?

Prøvene blir analysert for:

  • innholdet av ulike miljøforurensninger
  • innholdet av vitaminer og mineraler

Resultatene vil sammenholdes med resultater fra spørreskjemaene som fylles ut i tilknytning til innsending av prøver til miljøbiobanken. Også andre spørreskjemaer fra Mor og barn-undersøkelsen vil knyttes til forskning på materiale i miljøbiobanken. 

Hvilken betydning kan miljøbiobanken få for folkehelsa?

Miljøfarlige kjemikalier regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse.

Miljøbiobanken kan bidra til å fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt. Man kan også undersøke om tiltak som settes inn for å redusere forurensninger, har effekt. 

Det blir mulig å undersøke hvor store mengder miljøforurensninger barn og voksne utsettes for og deretter gjennomføre risikovurderinger. På den måten kan helsemyndighetene benytte resultater fra Miljøbiobanken i helseovervåkingen.

Forskere kan på sin side undersøke om miljøfarlige stoffer i blod og urin har betydning for helsa på kort og lang sikt. Man kan undersøke både om enkeltstoffer og kombinasjoner av ulike stoffer har betydning for helsa.

Helsemyndigheter og forskere kan også følge med på om kostholdet gir tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler.

Noen prøver vil bli analysert med en gang, men det meste skal langtidslagres som såkalte «tidskapsler».  

Miljøbiobanken gir mange muligheter for studier, slik som:

  • tidstrender
  • geografiske forskjeller
  • variasjon innen og mellom individer
  • kilder for forurensning og veier til eksponeringen
  • om det er grupper som utsettes for særlig store mengder miljøfarlige stoffer
  • om det er nye typer miljøforurensninger som bør følges opp
  • om det er sammenhenger mellom miljøforurensninger og helse

Dersom man finner nivåer som er foruroligende, kan det følges opp med politiske tiltak, og man vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.  

Finnes det eksempler på at miljøbiobanker har hatt betydning for folkehelse?

På slutten av 1970-tallet fant forskere høyt blynivå i innsamlede blodprøver i USA. Funnene kunne knyttes direkte til helseskader hos barn. Dette førte til politiske tiltak for å fase ut bly i bensin. I dag har blynivåene i blod sunket i alle land som har innført blyfri bensin.  

Tilsvarende har en rekke av Folkehelseinstituttets studier på bromerte flammehemmere og fluorforbindelser blitt brukt som grunnlag for at europeiske helsemyndigheter nå regulerer bruken av slike stoffer. Flere av stoffene er under utfasing.  

Personvern og databehandling

Data som samles inn til Human miljøbiobank skal utelukkende benyttes til forskning og overvåkning av miljøgifter og næringsstoffer. Forskere ved Folkehelseinstituttet utfører både kjemiske analyser og analyser av datamaterialet i samarbeid med forskere ved samarbeidsinstitusjoner. Forskerne får ikke tilgang til personidentifiserende opplysninger, slik som navn og personnummer.

Prosjektet Human miljøbiobank Norge er behandlet og godkjent av Regional etisk komité sør-øst (REK) med saksnummer 2015/1340. Studien har konsesjon fra Datatilsynet (Sak 15/00694-2/GRA).

Gjennom Mor og barn-undersøkelsen har deltakere tidligere samtykket til forskningen som gjennomføres. Innhenting av registerdata fra helseregistre og behandlingsrettede registre, inkludert pasientjournaler, omfattes av dette samtykket.

Kontaktinformasjon

Dersom du har spørsmål, kontakt følgende på e-post eller telefon:

  • Prosjektmedarbeider Karin Melsom: telefon 21 07 66 85
  • Prosjektleder Helle Margrete Meltzer, telefon 21 07 63 37