Hopp til innhold

Forskningsfunn

Høyere hjerte- og kardødelighet blant røykere med kort utdanning

Publisert


Det er flest tidlige hjerte-kardødsfall hos de med kort utdanning. Røyking er den viktigste enkeltårsaken, viser en studie ved Folkehelseinstituttet.


Forskere ved Folkehelseinstituttet har tatt for seg 360 000 menn og kvinner som ble født på 1930-, 1940- og 1950-tallet og undersøkt hvor mange som døde «for tidlig» av hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer. «For tidlig» vil her si før 60 års alder. I tillegg har forskerne sett på utdanningsnivå og risikofaktorer.

– Vi finner at det er tydelige utdanningsforskjeller i hjerte- og kardødelighet, sier førsteforfatter på studien, forsker Inger Ariansen, Folkehelseinstituttet.

Resultatene viser at:

  • Det er tydelige forskjeller mellom utdanningsgruppene når det gjelder antallet som dør av hjerte- og karsykdom før 60 års alder. Flest dør i gruppen med kort utdanning. Kort utdanning vil her si til og med grunnskoleutdanning.
  • Antallet som dør «for tidlig» av hjerte- og karsykdom går ned over tid. Utdanningsforskjellene blir likevel ikke borte.
  • Forskjellen mellom utdanningsgruppene er tydelige både for kvinner og menn.

Røyking er viktigste enkeltfaktor

Data om deltakerne er hentet fra ulike helseundersøkelser der levevaner og resultater fra blodprøver, høyde, vekt og blodtrykksmålinger er registrert. Basert på gjentatte analyser finner forskerne at:

  • Røyking forklarer om lag 30 prosent av forskjellen i «for tidlig» hjerte-kardød mellom utdanningsgruppene, se figur 1. Dette gjelder alle fødselskull og både kvinner og menn.
  • Også forskjeller i blodtrykk, fettstoffer i blodet, kroppsvekt og fysisk aktivitet bidrar til forskjeller mellom utdanningsgruppene. Ingen enkeltfaktor veier imidlertid like tungt som røyking, viser resultater for flesteparten av fødselskullene.

I tillegg kan det være andre faktorer som har bidratt til forskjellen mellom utdanningsgruppene, slik som kosthold, alkoholforbruk og kolesterolsenkende legemidler. Dette ble ikke registrert i alle helseundersøkelsene, og er derfor ikke tatt med her.

– Tobakksrøyking framstår som den viktigste årsaken bak utdanningsforskjellene i hjerte-kardødelighet, konkluderer Ariansen.

diagram
Diagram: FHI 2019

Figur 1. Forskjeller i hjerte-kardødsfall for menn født på 1930-tallet, oppgitt som tidlige hjerte-kardødsfall per 100 000 innbyggere. Totalhøyden på stolpene (grønn pluss blå del) viser antall ekstra dødsfall for de som bare har grunnskole eller videregående skole sammenlignet med de som har høyskole- og universitetsutdanning. Røyking forklarer om lag 30 prosent av de ekstra dødsfallene hos de med lavere utdanning (grønn farge). Resten (blå farge) kan forklares med forskjeller i andre levevaner og ukjente faktorer.

Nederst i artikkelen kan du se tilsvarende figurer for alle fødselskullene, og for både menn og kvinner.

Tar fortsatt mange leveår

Bedre behandling har bidratt til å redusere antall dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Men røyking tar fortsatt mange liv. Statistikken for røykevaner fra 2017 og viser at:

  • 25 prosent av menn og 22 prosent av kvinner med grunnskoleutdanning røyker daglig
  • 5 prosent av både menn og kvinner med høyskole- eller universitetsutdanning røyker daglig

Se tall for daglig røyking i Norgeshelsa statistikkbank

– Å forebygge og redusere røyking er fortsatt viktig når det gjelder å utjevne forskjellene i hjerte- og karsykdommer mellom de med kort og lang utdanning.

Denne studien bekrefter en annen studie fra Folkehelseinstituttet som viser at det er store forskjeller mellom utdanningsgrupper for de viktigste såkalte røykerelaterte dødsfall; dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og lungesykdommen kols.

Om studien

Data om 40-45-åringer er hentet fra fylkeshelseundersøkelsene, 40-åringsundersøkelsene og CONOR som ble gjennomført i perioden 1974-1997. Deltakerne ble født i perioden 1930-1959. Data om dødsfall før 60 års alder er hentet fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Antall dødsfall er beregnet per 100 000 og justert for endringer over tid i alderssammensetningen i befolkningen.

Studien er den del av et større prosjekt der målet er å gi et mer fullstendig bilde av betydningen av hva familiemiljøet tidlig i livet, helseatferd og modifiserbare risikofaktorer i voksen alder har for hjerte-karsykdom og død.  

Prosjektet benytter en kobling av data fra sentrale registre og helseregistre, store norske helseundersøkelser og en generasjons database for oppfølging gjennom livsløpet. Prosjektet har brukt en ny metode i livsløpsepidemiologi, se den vitenskapelige publikasjonen.

I prosjektet har forskerne også funnet at om  man følger utviklingen i risikofaktorer gjennom hele voksenlivet, kan dette forklare mer  enn om man bare måler risikofaktorene én gang i livet. Forebygging av røyking, fysisk inaktivitet, overvekt, forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol er de aller viktigste faktorene for å redusere sosiale forskjeller i hjertekarsykdom.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Referanse:

Ariansen I., Strand B.S., Kjøllesdal M.K.R., Steingrímsdóttir Ó.A., Mortensen L.H., Stigum H., Graff-Iversen S., Næss Ø. The educational gradient in premature cardiovascular mortality; examining mediation by risk factors in cohorts born in the 1930s, 1940s and 1950s. Eur J Prev Cardiol 2019 (abstract, online publisering).

Figurer for fødselskullene fra 1930-, 1940- og 1950-tallet

diagram kvinner og menn ulike årskull
Diagram: FHI 2019

Figur 2. Den øverste rekken med figurer gjelder hjerte-kardødsfall blant menn født på 1930-, 1940- og 1950-tallet. Den nederste rekken viser tilsvarende resultater for kvinner. Studien gjelder dødsfall før 60 års alder per 100 000 innbyggere.. 

Forklaring til figuren:

Totalhøyden på stolpene (blå pluss grønn farge) viser antall ekstra dødsfall for de som bare har grunnskole eller videregående skole sammenlignet med de som har høyskole- og universitetsutdanning.  

Høyden på de blå stolpene viser hva tallene hadde vært dersom de med kortere utdanning hadde røykt like lite som de med lengst utdanning. Vi ser at røyking forklarer om lag en tredjedel av de de ekstra dødsfallene (grønn farge)  hos de med lavere utdanning. Resten kan forklares med forskjeller i andre levevaner og ukjente faktorer.

Den loddrette aksen er vist med en annen målestokk for kvinner fordi antall dødsfall er betydelig lavere enn blant menn. For kvinner som ble født på 1930-tallet var både blodtrykk, fettstoffer i blodet og røyking omtrent like viktige enkeltfaktorer for å forklare forskjellen i «for tidlig» hjerte-kardød mellom utdanningsgruppene.

Figur 3 viser andelen dagligrøykere i de ulike fødselskullene.

diagram andel daglig røykere
Figur 3: Andelen dagligrøykere blant de som ble født på 1930-, 1940- og 1950-tallet. I gruppen med kortest utdanning røykte opptil 60 prosent daglig. Andelen dagligrøykere er målt i perioden fra 1974 til 1997 da deltagerne var i 40-45 årsalderen.. Illustrasjon: FHI 2019

Se også:  Folkehelserapporten:Sosiale helseforskjeller 

Andre publikasjoner om dette temaet: