Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nyhet

Helserisiko ved snus

Publisert

Illustrasjonsfoto: Nyebilder.no
Illustrasjonsfoto: Nyebilder.no

Snus kan ha en rekke helseskadelige effekter for brukerne, og kan også påvirke fosteret negativt dersom kvinnen bruker snus under svangerskapet. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å oppdatere en rapport fra 2014 om helserisikoen ved snusbruk. Rapporten «Helserisiko ved snusbruk» utgis i dag. Nye studier styrker konklusjonene fra den tidligere rapporten.

Snusbruk i Norge

Snusbruken i Norge har økt de siste tiårene, særlig blant unge voksne, og spesielt blant unge kvinner. Flertallet av personer som bruker snus er tidligere røykere, men det har de siste 15 årene vært en økning i andelen snusbrukere uten forutgående røykeerfaring.

I perioden 2016−2018 hadde 33 prosent av menn og 40 prosent av kvinner ikke røykt før de begynte med snus. Dette er en økning fra perioden 2004−2006, da 23 prosent av menn og 12 prosent av kvinner som hadde brukt snus, aldri hadde røykt.

Helserisiko

I Norge brukes i all hovedsak svensk snus. Forskning på helserisikoen ved snusbruk i denne rapporten gjelder derfor bruk av svensk snus.

Basert på vår systematiske gjennomgang av forskning på mennesker som bruker snus sammenliknet med dem som ikke bruker snus, kunnskap om innholdsstoffene nitrosaminer og nikotin, dyrestudier og kunnskap om helseskader ved bruk av andre tobakksprodukter, konkluderer rapporten med følgende risiko for helseutfall:

  • Kreft:
    • Det er sannsynlig at bruk av snus øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen, og det er mulig at snus øker risikoen for kreft i magesekken og endetarmen.
    • Det er mulig at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose (alle typer kreft samlet).
  • Diabetes og metabolsk syndrom:
    • Det er sannsynlig at høyt forbruk av snus øker risikoen for diabetes type 2 og metabolsk syndrom.
  • Hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk:
    • Det er sannsynlig at risikoen for å dø i ukene etter gjennomgått hjerteinfarkt og hjerneslag er økt, og det er mulig at det er en økt risiko for å dø også på lengre sikt etter hjerneslag.
    • Det er sannsynlig at bruk av snus øker risikoen for høyt blodtrykk.
    • Det er mulig at risikoen for å dø etter hjerteinfarkt halveres dersom man slutter å bruke snus etter hjerteinfarktet, sammenliknet med om man fortsetter å bruke snus.
  • Svangerskap:
    • Dersom kvinner bruker snus i svangerskapet, er det sannsynlig at det er økt risiko for tidlig fødsel (prematur fødsel).

Dersom kvinner bruker snus i svangerskapet, er det mulig at det er økt risiko for:

  • Dødfødsel.
  • Keisersnitt.
  • At den nyfødte er liten for gestasjonsalder (liten i forhold til svangerskapets varighet), har redusert fødselsvekt, får kortvarig pustestans, har leppe- eller ganedefekter og økt mengde nedbrytningsprodukter av nikotin i urinen.
  • Andre sykdommer og helseutfall:
    • Det er mulig at bruk av snus øker risikoen for psykose, vektøkning og fedme.
  • For mange andre helseutfall var det for lite informasjon til å konkludere om snus påvirker risikoen for helseutfallet, og eventuelt i hvilken retning.

Metode

Den beste måten for å vurdere helserisiko, er å utføre randomiserte kontrollerte langtidsstudier på mennesker, det vil si å prøve ut snus på kontrollgruppe og forsøksgruppe etter loddtrekningsprinsippet. Siden snus inneholder kreftfremkallende stoffer, er det uetisk å utføre slike studier. Derfor er observasjonsstudier, og helst oppfølgingsstudier av grupper over tid (prospektive kohortstudier), den beste tilgjengelige forskningen vi kan finne om helserisikoen for mennesker ved bruk av snus.

Norge og Sverige er de eneste landene innenfor EU/EØS-området hvor det er tillatt å selge snus. Dette er årsaken til at det er få studier på snus og helserisiko, og at det dermed kan være vanskelig å trekke sikre konklusjoner basert på befolkningsstudier alene. Derfor baseres konklusjonene i rapporten på en helhetsvurdering av all kunnskap om snus og innholdsstoffene i snus.

Rapporten inneholder dermed en vurdering av befolkningsstudiene ved hjelp av GRADE-metoden, kunnskap om innholdsstoffene nitrosaminer og nikotin, dyrestudier og kunnskap om helseskader ved bruk av andre tobakksprodukter.

Spesielt om begrepsbruk i GRADE-metoden

Når helserisikoen i befolkningsstudier oppsummeres i henhold til internasjonale standarder for systematiske oversikter, graderer vi vår tillit til forskningsfunnene ved hjelp av GRADE-metoden. Dette medfører forskjeller i bruk av begreper sammenliknet med tidligere rapporter om helserisiko ved bruk av snus.

Tabellen nedenfor viser hvordan vi med GRADE-metoden vurderer tillit til forskningsresultatene i befolkningsstudiene. Tilliten vil vanligvis betegnes som moderat, lav eller svært lav når det er få eller ingen RCT-studier, slik tilfellet er med forskning på snus og helserisiko. (Se ordforklaringer under tabellen).

GRADE-oversikt

GRADE

Vurdering

Studier

Formulering

Kommentar

Høy

⨁⨁⨁⨁

Godt utført RCT-er

eller flere gode observasjonsstudier som er oppgradert to ganger

Eksponeringer fører til…

 

Moderat

⨁⨁⨁◯

RCT-er som er nedgradert eller flere gode observasjonsstudier som er oppgradert

Det er sannsynlig at eksponeringen fører til/ Eksponeringen fører trolig til…

 

Lav

⨁⨁◯◯

Observasjonsstudier eller RCT-er som er nedgradert to ganger

Det er mulig at eksponeringen fører til../ Eksponeringen fører muligens til…

De fleste estimater fra observasjonsstudier vil være i denne kategorien

 

 

Svært lav

⨁◯◯◯

Observasjonsstudier som er nedgradert eller RCT-er som er nedgradert tre ganger

Vi er usikre på om/ Vi vet ikke om eksponeringen påvirker…

 

Forklaringer av uttrykk i tabellen:

Eksponering = utsatt for, i dette tilfellet snus.

Estimat = resultatet av en studie i form av et statistisk overslag.

GRADE = grading quality of evidence and strength of recommendations https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2386626/

Ned- og oppgradering handler blant annet om hvorvidt studiene kan måle det de er tenkt å måle på en troverdig måte, hvor presise resultatene er og om økende doser gir endrede resultater (dose-respons).

Observasjonsstudier: En gruppe snusbrukere sammenliknes med en gruppe ikke-tobakksbrukere. Gruppene kan sammenliknes på et gitt tidspunkt (tverrsnittstudier), eller de kan følges framover i tid (prospektive kohortstudier). En prospektiv oppfølgingsstudie gir mer tillit til resultatet enn en tverrsnittstudie.

RCT = randomiserte kontrollerte studier (randomized controlled trials), det vil si utprøving på kontroll- og forsøksgruppe etter loddtrekningsprinsippet.