Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nyhet

2018: Oppdrettsnæringen bruker stadig mindre legemidler mot lakselus

Publisert

Laks.jpg

Lakselusa blir i stadig mindre grad fjernet med legemidler. Det lave forbruket gir håp om at lusa blir mindre motstandsdyktig mot legemidler og at resistens-situasjonen dermed kan bedre seg på sikt.


Har du funnet en feil?

Oppdrettsnæringens bruk av midler mot lakselus ble også redusert i 2018, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Det totale antallet behandlingsdoser1), altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler, har ikke vært lavere siden 2005. 

– Utviklingen bekrefter at oppdrettsnæringen har endret strategi: Lakselusa blir nå i økende grad fjernet med andre metoder som for eksempel varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Det lave forbruket gir håp om at resistens-situasjonen kan bedre seg på sikt, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet.

1) Kilde: Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Veterinærhøgskolen.

Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett 2009­–2018

Tabellene nedenfor viser salg av midler mot lakselus, antibiotika, midler mot innvollsorm og andre overflateinfeksjoner på fisk samt bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2009 til 2018. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig. Totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Tabell 1 viser at bruken av virkestoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron ikke har vært lavere, målt i kilo, siden 2008. Cypermetrin (et pyretroid) ble ikke brukt i 2018, mens bruken av deltametrin var på det laveste siden midlet ble tatt i bruk sent på 1990-tallet. Bruken av hydrogenperoksid har ikke vært lavere siden 2012.

Tabell 1. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

azametifos

1884

3346

2437

4059

3037

4630

3904

1269

204

160

cypermetrin

88

107

48

232

211

162

85

48

8

0

deltametrin

62

61

54

121

136

158

115

43

14

10

diflubenzuron

1413

1839

704

1611

3264

5016

5896

4824

1803

378

emamektin

41

22

105

36

51

172

259

232

128

87

teflubenzuron

2028

1080

26

751

1704

2 674

2509

4 209

293

144

hydrogen-peroksid (100%) (tonn)

308

3071

3144

2538

8262

31577

43246

26597

9277

6735

 Antibiotikasalget fortsatt lavt

Salget av antibiotika til bruk på oppdrettsfisk i Norge er fortsatt lavt, selv om det var en økning i 2018. Som det fremgår av tabell 2, har salget variert i perioden 2009–2018.

Tabell 2. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

florfenikol

303

287

331

191

300

403

194

138

270

858

flumekvin

1

0

0

0

0

0

0

0

0

0

linkomycin/ spektinomycin (1:2)

43

57

0

0

0

0

0

0

0

0

oksolinsyre

926

308

212

1399

672

108

82

74

346

55

oksytetrasyklin

40

10

1

1

0

0

25

0

10

20

Fordi salget er svært lavt, kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Ifølge Veterinærinstituttets nettsider var antall oppdrettsanlegg der fisken ble behandlet med antibiotika betraktelig lavere i 2018 enn året før. Økningen i kilo i 2018 kan forklares med behandling med florfenikol i tre matfiskanlegg med fisk som hadde høy snittvekt. Færre antibiotikabehandlinger av oppdrettsfisk i 2018 (Veterinærinstituttet)

Salget av andre midler er svært lavt, sett i forhold til biomassen av oppdrettsfisk som blir produsert.

En del av legemiddelforbruket har gått til behandling av såkalt rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av prazikvantel, se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2018 er det nesten tilbake på 2011-nivå.  Fra flere områder i landet er det meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

prazikvantel

29

11

137

423

460

625

942

518

380

171

Midler mot overflateinfeksjoner på ferskvannsfisk

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, mens det i 2018 har gått tilbake, se tabell 4.

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

bronopol

508

1020

1003

1090

1418

1320

1733

1657

1461

1123

formaldehyd1)

 

 

 

 

 

 

 

39815

46579

41591

1)Formaldehyd angitt som salg av legemiddelet Aquacen® som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land, tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge (angitt som 100% formaldehyd).

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, var relativt stabilt i perioden 2010–2012. Forbruket har siden 2013 vært høyt. Etter 2015 er bruken av dette middelet redusert, siste år med 23 prosent. Forbruket er nå igjen på nivå med 2012.

Salget av beroligende og bedøvende midler

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

Etter et par år med økende bruk av isoeugenol ble bruken igjen kraftig redusert i 2016. Nedgangen har fortsatt og var på vel 20 prosent fra 2017–2018.  Bruken av dette middelet er nå redusert med nær 60 prosent i forhold til toppåret 2015. Salget av bedøvelsesmiddelet benzokain var i 2018 lavere enn året før etter at det har vært en økning i forbruket i perioden 2016-2017. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, har hatt en svak øking de siste årene, se tabell 5. 

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Isoeugenol1)

34

68

96

134

323

4556

15570

10209

8087

6383

Benzokain

810

843

1020

767

1128

1091

1072

1401

1831

1531

Trikainmesilat (metakain)

2379

2815

3449

3481

4262

4967

5440

5447

5504

5756

1) Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk til og med 2010. I 2011 og 2012 gikk en mindre mengde til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse ble gitt i mai 2013.

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2018. Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit BangenInstitutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf), Veterinærhøgskolen, NMBU.