Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
28. juli er verdens hepatittdag

Verdens helseorganisasjon har mål om å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030

28. juli markeres verdens hepatittdag. Hepatitter er også et folkehelseproblem i Norge selv om antall nysmittede med hepatitt C i Norge er redusert de siste årene og stadig flere behandles for sykdommen.

Virushepatitter er en samlebetegnelse på leversykdom forårsaket av ulike virus. De kan gi like symptomer på sykdom, men har svært ulike egenskaper. Smittemåte og sykdomsforløp er også forskjellig.

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. Tema for årets markering er eliminering av hepatitter. Verdens helseorganisasjons hovedforsamling vedtok i 2016 en global strategi hvor målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030.

Hepatitt B - forebygging og behandling

Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon. Personer som blir smittet med hepatitt B kan bli kroniske bærere av viruset, såkalt kronisk hepatitt B. Dette kan behandles med immunstimulerende og antivirale medisiner. Behandlingen reduserer viruskonsentrasjonen i blod og minsker dermed  risikoen for å utvikle leverskade.

Hepatitt C - behandling er effektiv

Helbredende behandling av kronisk hepatitt C er effektiv og med færre bivirkninger enn tidligere behandlinger. Det finnes ikke vaksine mot hepatitt C. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist kronisk leverinfeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.

Situasjonen i Norge

I 2017 ble det til meldingssystemet for smittsomme sykdommer, MSIS, meldt 20 sykdomstilfeller med akutt hepatitt B og 437 med kronisk hepatitt B. Disse fordeler seg over hele landet. Flesteparten av de meldte med kronisk hepatitt B kommer fra land der sykdommen har en langt høyere forekomst enn i Norge, og de er således smittet før ankomst til landet.

I 2017 ble det meldt inn 656 tilfeller med hepatitt C til MSIS. De fordeler seg over hele landet. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2016. De siste to årene vært en reduksjon av meldte tilfeller. Dette skyldes antagelig i stor grad at kriteriene for hvilke tilfeller som skal meldes til Folkehelseinstituttet er endret.  

Ut fra meldingene er det ikke mulig å si hvor mange av tilfeller som er akutte tilfeller og hvor mange som er kroniske bærertilstander hvor smitten har skjedd for mange år siden.

Selv om nedgangen i antall meldte tilfeller av hepatitt C i 2016 og 2017 i stor grad skyldes endrete meldingskriterier, er det likevel grunn til å tro at antall nysmittede med hepatitt C er redusert de siste årene. Ved modellering (matematiske beregninger med tilgjengelige data) er det anslått at det årlig smittes om lag 400-500 personer med hepatitt C i Norge. De fleste antas å ha blitt smittet via deling av urent brukerutstyr og urene sprøyter, selv om annen smitte også forekommer, f.eks. ved tatovering, sykehuservervet smitte, stikkskade, mor til barn- smitte ved fødsel og seksuell smitte.

 

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet

Figur 1. Antall tilfeller av hepatitt B (akutt og kronisk) og hepatitt C meldt til MSIS, Folkehelseinstituttet 2008-2017

Stadig flere behandles for hepatitt C

Effektiv behandling av hepatitt C gjør pasientene virusfrie og de unngår leverskade samt komplikasjoner av sykdommen.

Et bedre behandlingstilbud til en lavere pris har medført at et økende antall personer som lever med hepatitt C blir effektivt behandlet for sykdommen. Fra februar 2018 er denne behandlingen tilgjengelig for alle – uansett genotype eller grad av leversykdom/leversvikt. I perioden 2014 til juni 2018 har om lag 5 000 pasienter fått slik behandling i Norge. 

Utfordringer

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i juni 2016 en nasjonal strategi mot
virus-hepatitter. Denne strategien revideres nå på bakgrunn av økt behandlingsmulighet. For hepatitt C er fortsatt hovedutfordringen det høye antallet som fremdeles smittes blant personer som tar stoff med sprøyter. En ambisiøs målsetting kan bare nåes ved en økt, integrert og koordinert satsning både med skadereduserende tiltak, forsterket overvåking og ved å identifisere og behandle flere hepatitt-smittede enn i dag.

Testing

Mange som smittes med hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer tester seg dersom de har vært utsatt for smitterisiko. Dette gjelder særlig personer som:

  • nå eller tidligere har  tatt stoff med sprøyter
  • er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C
  • fikk blodoverføring i Norge før 1994 da man startet hepatitt C- testing av alle blodgivere  
  • har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden
  • har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden
  • har, eller har hatt, ubeskyttet sex med menn som har sex med menn (msm)
  • har hatt ubeskyttet sex med sprøytebruker eller med personer fra områder hvor sykdommene er utbredte
  • har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet

Overvåking av seksuelt overførbare infeksjoner og blodbårne hepatitter. Årsrapport 2017