Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Færre får akutt hjerteinfarkt

Det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere er på vei ned i alle aldersgrupper. Det gjelder også i de yngre aldersgruppene under 45 år, viser en analyse fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen for perioden 2001-2014.

illustrasjon hjerteinfarkt
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Stadig færre får hjerteinfarkt. Det gjelder alle aldersgrupper, viser en analyse fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen for perioden 2001-2014.

I en tidligere analyse for perioden 2001 til 2009 var det ikke samme positive utvikling for aldersgruppen under 45 år. Her så det ut til at trenden flatet ut, og at infarktrisikoen kanskje var på vei opp. Nå viser en oppdatert analyse fram til og med 2014 at også denne aldersgruppen har en positiv utvikling.

Resultater

I perioden 2001-2014 var det i gjennomsnitt over 15 000 per år som fikk et førstegangstilfelle av hjerteinfarkt,, og som enten ble lagt inn i sykehus eller som døde før de kom til sykehus.

Den nye analysen viser at:

  • Antall førstegangstilfeller per 100 000 gikk totalt ned med 29 prosent hos menn og 31 prosent hos kvinner. Tallene gjelder for hele perioden 2001-2014. 
  • Den gjennomsnittlige årlige nedgangen var 2,6 og 2,8 prosent for henholdsvis menn og kvinner. Nedgangen var størst etter 2009, og var da henholdsvis 4,5 og 4,7 prosent for menn og kvinner. Se figur 2-4 som viser trendene for ulike aldersgrupper.
  • I gjennomsnitt var menn 8,4 år yngre enn kvinner når de fikk akutt infarkt. Menn rammes i gjennomsnitt når de er 69 år og kvinner når de er om lag 77 år.

Aldersgruppen 25-44 år:

  • I denne aldersgruppen startet nedgangen først rundt 2009. I perioden 2009-2014 var nedgangen 5,3 prosent per år for menn og kvinner samlet, se figur 1. 
diagram infarkt hos personer 25-44 år
Folkehelseinstituttet

Figur 1. Hjerteinfarkt i aldersgruppen 25-44 år, antall per 100 000, aldersjustert. Kilde: CVDNOR-prosjektet ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.  

Diagrammer 25-64 år, 65-84 år og 85+

 

diagram førstegangsinfarkt 25-64 år
Folkehelseinstituttet

Figur 2Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 25-64 år. Aldersjustert, antall per 100 000. Nedgangen er tydeligst for menn. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

diagram infarkt hos personer 65-84 år
Folkehelseinstituttet

Figur 3Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 65-84 år. Aldersjustert, antall per 100 000. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

diagram infarkt hos personer 85 år og eldre
Folkehelseinstituttet

Figur 4Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 85 år og eldre. Aldersjustert, antall per 100 000. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

Hva er årsaken til nedgangen?

Tallet på førstegangsinfarkter i befolkningen henger vanligvis sammen med byrden av risikofaktorer. Nedgangen i førstegangstilfeller av hjerteinfarkt har derfor trolig sammenheng med nedgang i andelen som røyker daglig, og nedgang i blodtrykks- og kolesterolnivå. 

Resultater fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk, 2016) viser dessuten at i løpet av de siste 20 årene er det flere som oppgir at de trener, det vil si at de driver med hard fysisk aktivitet minst én time i uka. Samtidig har det vært økende bruk av kolesterol- og blodtrykkssenkende medisiner, spesielt i eldre aldersgrupper. På den andre siden har det har vært en bekymringsfull økning i andelen som har fedme og type 2 diabetes.

– Det er viktig at vi følger med på utviklingen i ulike aldersgrupper også i årene framover. Levevaner og risikofaktorer endrer seg og dermed også risikoen for hjerteinfarkt, sier forsker og førsteforfatter på artikkelen, Gerhard Sulo ved Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet.. 

I aldersgruppen 25-44 år var det i perioden om lag 440 infarkter per år, det er en forholdsvis liten andel av det totale antallet infarkter. Det fleste infarkter skjer i aldersgruppen 65-84 år, se tabell 1 og figur 2- ovenfor. Likevel er aldersgruppen 25-44 år særlig viktig å følge med på, fordi et hjerteinfarkt hos en yngre person kan bety mange år med tapt liv eller helse. I tillegg kan endringer i infarktmønsteret hos yngre speile endringer i livsstil og risikofaktorer som spesifikt gjelder yngre aldersgrupper. 

1 av 5 dør utenfor sykehus

I tillegg til at færre får infarkt ser vi at risikoen for å dø av førstegangsinfarkt utenfor sykehus, har gått betydelig ned. Årsaken kan være at færre førstegangsinfarkter er livstruende. Andre mulige forklaringer er økt kunnskap om symptomer, slik at pasienten kommer seg raskere til sykehus, samt bedre behandlingstilbud. 

Likevel er risikoen fortsatt høy; cirka 1 av 5 som fikk infarkt i perioden 2001-2014, døde utenfor sykehus. Andelen blant menn var 18 prosent og blant kvinner 23 prosent. I tabell 1 er tall for hele perioden oppgitt.  

Tabell 1. Totalt antall personer som fikk akutt hjerteinfarkt i perioden 2001-2014, med årlig gjennomsnittstall i parentes. Nederst ser du antall som døde uten å bli lagt inn i sykehus. 

Tabell 1

 

25-44 år

45-64 år

65-84 år

85 og eldre

Totalt

Totalt antall som fikk akutt infarkt 2001-2014

6 212

(440 per år)

52 334

(3700 per år)

 

106 316

(7600 per år)

56 822

(4100 per år)

221 684

(15 800 per år)

Herav antall som døde uten å bli lagt inn på sykehus 2001-2014

540

5589

19 768

18 722

44 619

I 2012 ble Hjerte- og karregisteret opprettet, og her vil vi i årene framover kunne følge utviklingen av sykehusinnleggelser for infarkt. For å følge utviklingen av førstegangsinfarkt i ulike aldersgrupper, slik Sulo og hans kolleger har gjort, må det gjøres egne analyser der man tar hensyn til andelen som får sykehusbehandling, andelen som dør og om det er førstegangsinfarkt eller ikke.

Fakta om studien

Formålet var å undersøke utviklingen i nye tilfeller av akutt hjerteinfarkt, både sykehusinnleggelser og dødsfall, i ulike aldersgrupper i perioden 2001-2014. Analysen er en oppdatering av en tidligere publisert analyse for perioden 2001-2009. Aldersgruppene var 25-64 år, 65-84 år og 85 år og eldre. Det ble gjort en ekstra analyse av aldersgruppen 25-44 år. 

Analysen omfatter bare førstegangsinfarkter. Personer som allerede har hatt et hjerteinfarkt, er ikke med.

Forfatterne har brukt data fra CVDNOR-prosjektet som kobler data fra Dødsårsaksregisteret og sykehusopphold i Norge i perioden 1994-2014, hentet fra prosjektet Forskning i sykehus (FS) og Norsk pasientregister. CVDNOR-prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet. 

Antall personer med akutt hjerteinfarkt er beregnet per 100 000 og justert for endringer i alderssammensetningen i befolkningen. 

Referanse

Gerhard Sulo, Jannicke Igland, Stein Emil Vollset, Marta Ebbing, Grace M Egeland, Inger Ariansen and Grethe S Tell. Trends in incident acute myocardial infarction in Norway: An updated analysis to 2014 using national data from the CVDNOR project. European Journal of Preventive Cardiology, 2018. DOI: 10.1177/2047487318780033

Forrige publikasjon: 

Sulo G, Igland J, Nygård O, Vollset SE, Ebbing M, Tell GS. Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol 2014;21:1358-64. Sammendrag på engelsk.   

Se også studie fra Tromsø-undersøkelsen om årsaker til nedgangen:

Jan Mannsverk, Tom Wilsgaard, Ellisiv B. Mathiesen, Maja-Lisa Løchen, Knut Rasmussen, Dag S. Thelle, Inger Njølstad, Laila Arnesdatter Hopstock, Kaare Harald Bønaa. Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation. 2016;133:74-81. https://doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.115.016960