Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Alvorlig tuberkulosesituasjon internasjonalt, men nedgang i Norge

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv på verdensbasis, og er en stor utfordring i det globale helsearbeidet. I Norge fortsetter imidlertid nedgangen i antall tuberkulosetilfeller.

Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

Verdens helseorganisasjon har som mål å stoppe den globale tuberkulosepidemien innen 2035. For å klare dette, kreves et globalt krafttak. Derfor samles FNs medlemsland 26. september i år til det første høynivåmøtet om tuberkulose noensinne.

Verdens helseorganisasjon anslår at 10,4 millioner mennesker var syke av tuberkulose i 2016. I tillegg bærer en fjerdedel av verdens befolkning smitten med seg, uten å være syke. Forebyggende behandling av de mest utsatte gruppene kan bidra til å redusere risikoen for senere sykdomsutvikling.

‒ Å sørge for enkel tilgang til helsetjenester for alle, er det aller viktigste for å sikre at tuberkulose kan oppdages tidlig og behandles effektivt, både ute i verden og her hjemme, sier lege Karine Nordstrand på Folkehelseinstituttet.

261 tilfeller i Norge i 2017

I 2017 ble totalt 261 pasienter med tuberkulosesykdom meldt til Folkehelseinstituttet. Dette er en nedgang fra årene før (se figur1). Det gjør Norge til ett av landene med lavest tuberkuloseforekomst i verden. Ulikheter i den globale sykdomsbyrden av tuberkulose gjenspeiles også i forekomsten her i landet, hvor vi ser store ulikheter basert på folks opprinnelsesland. Kun 11 prosent av pasientene som ble meldt med tuberkulosesykdom i 2017 var født i Norge, og bare halvparten av disse hadde norskfødte foreldre.

figur_tuberkulose.jpg

Figur 1. Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge 1983-2017. Figur: FHI

‒ For å sikre en fortsatt svært lav tuberkuloseforekomst her til lands, vil fokus i årene som kommer være rettet mot en hensiktsmessig screening av risikogrupper og forebyggende behandling av personer med økt sannsynlighet for sykdomsutvikling, sier Nordstrand.

Færre tilfeller både blant utenlandsfødte og norskfødte

Endringen i forekomst i Norge de siste par tiårene gjenspeiler i stor grad endringer i innvandrings­mønsteret. Et lavere antall innvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose er hovedforklaringen til nedgangen i antall tilfeller av tuberkulosesykdom blant utenlandsfødte de siste årene.

I Norge er tuberkuloseundersøkelse blant innvandrere fra land med mye tuberkulose med på å sørge for at smitte og sykdom oppdages slik at de som trenger det får behandling. Smitteoppsporingsarbeidet og helsetjenestenes tilgjengelighet bidrar også til  at vi ser såpass få nye tilfeller av tuberkulosesykdom i befolkningen i Norge, særlig blant norskfødte.

‒ Til tross for en økning i antall tilfeller av tuberkulosesykdom blant utenlandsfødte fra midten av 90-tallet og frem til 2013, har vi ikke sett noen økning blant norskfødte. Tvert imot har forekomsten blant norskfødte fortsatt å gå jevnt tilbake, sier Nordstrand.

Multiresistent tuberkulose: Lave tall i Norge, alarmerende utvikling internasjonalt

Multiresistent tuberkulose, det vil si tuberkulose med bakterier som er blitt motstandsdyktige mot de vanlige medikamentene, er et alvorlig og økende problem globalt. Slik resistensutvikling kan skyldes feilbehandling eller ufullstendig behandling. På verdensbasis utgjør multiresistent tuberkulose nå den viktigste årsaken til dødsfall som følge av antibiotikaresistens.

Her i landet har antallet multiresistente tuberkulosetilfeller ligget mellom fire og 11 tilfeller per år. I 2017 ble ni pasienter diagnostisert med multiresistent tuberkulose. Ingen av disse hadde utviklet resistens under behandling i Norge.

Bruken av forebyggende behandling kan bli bedre

De fleste tilfeller av tuberkulosesykdom i Norge oppdages tidlig og fører derfor ikke til sykdom hos andre. Smitteoppsporing gjøres rundt alle tilfeller av tuberkulosesykdom, og landets kommuner gjør en utstrakt innsats for å begrense innenlands smitte. Likevel kan det være mer å hente i dette arbeidet.

‒ Personer som er nysmittet bør i utgangspunktet tilbys forbyggende behandling for å hindre senere sykdomsutvikling. Likevel ser vi at slik behandling kun gis til halvparten av de med antatt nysmitte, forteller Nordstrand.

En viktig del av tuberkulosearbeidet her til lands er nettopp å sørge for at personer med forhøyet risiko for sykdomsutvikling etter smitte tilbys forebyggende behandling. Foruten de som er antatt nysmittet, inkluderer disse risikogruppene barn og personer med nedsatt immunforsvar.

– Antall personer som mottar forebyggende behandling er etter Folkehelseinstituttets syn fremdeles for lavt. Generelt forventer vi at antallet som mottar forebyggende behandling er større enn antallet som behandles for tuberkulosesykdom, men i flere fylker er disse gruppene nesten like store, påpeker Nordstrand.

Ingen økning til tross for opphør av allmenn BCG-vaksinasjon

Da gjeldende anbefalinger for BCG-vaksine ble evaluert i februar 2018, viste det seg at det ikke har vært noen økning av tuberkulose hos grupper som fram til 2009 var omfattet av råd om allmenn vaksinasjon.

Relaterte saker

Eksterne lenker