Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Ny studie:

Narkolepsi etter svineinfluensapandemien

En ny norsk studie bekrefter at risikoen for narkolepsi var økt etter vaksinasjon med Pandemrix under influensapandemien i 2009/2010. Den antyder også at risikoen for narkolepsi økte etter influensasykdom, men disse tallene må tolkes med forsiktighet.

Colourbox.com
Colourbox.com

– Vi har undersøkt sammenhengen mellom vaksinasjon med Pandemrix og utvikling av narkolepsi hos 1,6 millioner barn og unge under 30 år i Norge. I tillegg har vi sett på sammenhengen mellom influensa og narkolepsi, sier Lill Trogstad, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Nesten 700 000 personer i denne aldersgruppen (41,9 prosent) ble vaksinert og i underkant av 60 000 (3,6 prosent) ble registrert med influensasykdom hos lege under pandemien. De fleste som ble syke under pandemien oppsøkte ikke lege. Studier i Norge har imidlertid beregnet at om lag 30 prosent av befolkningen ble smittet.

Fra pandemien startet i oktober 2009 til og med utgangen av 2012 ble narkolepsi bekreftet hos 72 pasienter i alderen 5-26 år. Gjennomsnittsalder ved symptomstart var 12 år. 56 av pasientene var vaksinerte og 16 var uvaksinerte. Det betyr at uvaksinerte personer også hadde risiko for å utvikle narkolepsi. Gjennomsnittlig tid fra vaksinasjon eller influensa til symptomer på narkolepsi var 8 måneder.

Den totale forekomsten av narkolepsi i denne perioden var 1,40 per 100 000 personår. Det betyr altså at man må følge 100 000 personer i ett år for å se ett til to nye tilfeller av sykdommen. Narkolepsi er heldigvis en sjelden sykdom, men svært alvorlig for dem som rammes.

– Sammenhengen mellom vaksinasjon og narkolepsi var som forventet sterk. Etter 3-års oppfølging var risikoen for narkolepsi om lag fem ganger høyere for vaksinerte enn for ikke-vaksinerte. Denne sammenhengen er godt kjent fra før, og bekreftes altså i vår undersøkelse, sier Trogstad.

Dataene viser i tillegg at barn og unge i all hovedsak ble vaksinert etter at influensapandemien nådde toppen. Det betyr at mange som ble vaksinert også hadde influensa.

– De begrensede opplysningene om influensasykdom bidrar til stor usikkerhet i beregningene når vi skal studere en så sjelden sykdom som narkolepsi. Men det var en svak, statistisk signifikant sammenheng mellom influensa og økt risiko for narkolepsi i løpet av de første seks månedene etter infeksjon. Det kan ikke utelukkes at influensasykdom samtidig med vaksinasjon kan øke risikoen for narkolepsi, men vi kan ikke konkludere ut fra våre data, understreker Trogstad.

Risiko for narkolepsi etter influensa er lite studert, men en økt forekomst av narkolepsi etter influensapandemien ble sett også i land som i liten grad vaksinerte, blant annet i Kina og Danmark.

Pandemiforskning ved Folkehelseinstituttet

I Norge er vi spesielt heldige som har gode nasjonale helseregistre. Registrene har gjort det mulig å måle effekten av influensapandemien i 2009/2010 på et vitenskapelig grunnlag, både når det gjelder betydningen av vaksinasjon og av influensasykdom for befolkningens helse. Dette er den femte registerstudien som er publisert fra Folkehelseinstituttet som en del av den forskningsbaserte oppfølgingen av svineinfluensapandemien i 2009/10.

De tidligere studiene har undersøkt hvilken betydning influensasykdom og vaksinasjon med Pandemrix hadde for svangerskapsutfall, kronisk utmattelsessyndrom (ME), Guillain-Barré syndrom og feberkramper hos barn.

Kort oppsummert har de øvrige studiene vist at:

  • Vaksinasjon med Pandemrix reduserte risikoen for influensasykdom med om lag 70 prosent.
  • Influensasykdom i svangerskapet var forbundet med en nær doblet risiko for dødfødsel.
  • Det var ingen økt risiko for dødfødsel etter vaksinasjon med Pandemrix.
  • Influensasykdom i befolkningen var forbundet med en doblet risiko for kronisk utmattelsessyndrom (ME).
  • Det var ingen økt risiko for kronisk utmattelsessyndrom (ME) i befolkningen etter vaksinasjon med Pandemrix.
  • Hos barn under fire år med influensasykdom var risikoen for feberkramper 116 ganger høyere enn hos barn uten influensa.
  • Blant barn under fire år var risikoen for feberkramper dobbelt så høy 1-3 dager etter vaksinasjon sammenliknet med barn som ikke var vaksinerte.
  • Influensasykdom i befolkningen var forbundet med en nesten femdoblet risiko for Guillain-Barré syndrom.
  • Risikoen for Guillain-Barré syndrom i befolkningen var ikke økt etter vaksinasjon.

Referanser

  1. Håberg SE, Trogstad L, Gunnes N, Wilcox AJ, Gjessing HK, Samuelsen SO et al. Risk of fetal death after pandemic influenza infection or vaccination during pregnancy. N Engl J Med (2013). DOI: 10.1056/NEJMoa1207210
  2. Magnus P, Gunnes N, Tveito K, Bakken IJ, Ghaderi S, Stoltenberg C, Hornig M, Lipkin IW, Trogstad L, Håberg S. Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis (CFS/ME) is associated with pandemic influenza infection, but not with an adjuvanted pandemic influenza vaccine. Vaccine (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.vaccine.2015.10.018
  3. Ghaderi S, Gunnes N, Bakken IJ, Magnus P, Trogstad L, Håberg SE. Risk of Guillain-Barré syndrome after exposure to pandemic influenza A(H1N1)pdm09 vaccination or infection: a Norwegian population-based cohort study. Eur J Epidemiol DOI 10.1007/s10654-015-0047-0.
  4. Bakken IJ, Aaberg KM, Ghaderi S, Gunnes N, Trogstad L, Magnus P, Håberg SE. Febrile seizures after 2009 influenza A (H1N1) vaccination and infection: a nationwide registry-based study. BMC Infectious Diseases (2015) 15:506 DOI 10.1186/s12879-015-1263-7
  5. Trogstad L, Bakken IJ, Gunnes N, Ghaderi S, Stoltenberg C, Magnus P, Håberg SE. Narcolepsy and hypersomnia in Norwegian children and young adults following the influenza A(H1N1)2009 pandemic. Vaccine (2017), http://dx.doi.org/10.1016/j.vaccine.2017.02.053