Hopp til innhold

Forskningsfunn

Legemidler mot influensa skader ikke fosteret

Publisert

Gravid med influensa
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Nyfødte barn til kvinner som brukte legemiddel mot influensa i svangerskapet, hadde ikke økt risiko for sykdom eller medfødte misdannelser. Det viser verdens største studie på området.



– Resultatene er viktige fordi det er mange gravide kvinner som hvert år blir utsatt for smitte i influensasesongen. Studien støtter tidligere funn som peker på at det ikke synes å være noen risiko for alvorlige komplikasjoner for barnet dersom kvinnen har behov for influensalegemiddel, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Furu og kollegaene Anders Engeland og Siri Håberg er medforfattere av en studie som nå publiseres i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Konklusjon:

  • Nyfødte barn til mødre som tok legemiddelet mot influensa hadde ikke flere helseskader enn andre nyfødte.

Potensielle helseskader som ble undersøkt var lav fødselsvekt, lav Apgar score (en metode for å vurdere et nyfødt barns allmenntilstand rett etter fødselen), tidligfødsel, dødfødsel eller medfødte misdannelser.

Anbefaler legemiddel mot influensa til gravide

Gravide kvinner har økt risiko for å bli alvorlig syke dersom de får influensa. Barn av kvinner som blir alvorlig syke av influensa under graviditeten kan rammes av komplikasjoner som for tidlig fødsel.

Derfor har helsemyndighetene i både Europa og USA anbefalt at gravide skal tilbys behandling med legemiddel ved sykdomsutbrudd, og forebyggende behandling hvis de kommer i nær kontakt med noen som har influensa.

Den forebyggende behandling det er snakk om er Tamiflu (neuraminidasehemmere) i tablettform i fem dager etter at man har vært utsatt for smitte.

Til tross for anbefalingen om å behandle gravide kvinner, har det eksistert relativt lite kunnskap om eventuell risiko for barnet med hensyn til misdannelser, sykelighet og dødelighet i nyfødtperioden.

Verdens største studie

Forskere i Norge, Danmark, Sverige og Frankrike har sammenlignet nyfødte barn til 6000 gravide som tok legemiddel mot influensa i svangerskapet med barn til nesten 700 000 kvinner som ikke tok legemiddelet og deres barn født etter svangerskapsuke 22.

Undersøkelsen foregikk i 2008-2010, de fleste tilfellene var knyttet til utbruddet av svineinfluensa (H1N1).

– Tidligere studier på dette feltet har vært for små, og har ikke med sikkerhet kunnet si at det ikke var noen risiko for fødselsskader og sykdom forbundet med slike legemidler. Vår studie baserer seg på data fra helseregistre fra flere land, og er stor nok til å oppdage forskjeller mellom eksponerte og ueksponerte barn, sier Furu.

Gjennomføring av studien

Fra hvert land ble informasjon fra flere helseregistre sammenstilt og på denne måten kunne forskerne identifisere nesten 6000 kvinner som hadde fått forskrevet og utlevert legemiddel mot influensa minst en gang i løpet av svangerskapet. De fleste kvinnene (74 prosent) i studien ble behandlet med Tamiflu.

I sammenligningen mellom eksponerte og ueksponerte barn kunne forskerne utelukke store forskjeller i andelen for tidlig fødte, dødfødte og dødsfall i løpet av nyfødtperioden. De kunne heller ikke vise at barn som eksponeres for neuraminidasehemmere i fosterlivet hadde noen økt risiko for å bli født med misdannelser eller rammes av sykdom i løpet av de fire første leveukene.

Forskningen ble finansiert av Karolinska Institutet i Sverige, Université Toulouse III av Frankrike, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen i Norge, Statens Serum Institut i Danmark og Hallas-Møller stipend fra Novo Nordisk Foundation og den danske Medical Research Council.

Referanse

Neuraminidase inhibitors during pregnancy and risk of adverse neonatal outcomes and congenital malformations: population based European register study. Graner S, Smith T, Beau en pike-Michel C, Engeland A, Pine K, Hviid A, Eldevik Håberg S, Mølgaard-Nielsen, D, B Pasternak, Kieler H. BMJ, åpen tilgang 2017-02-28. doi: 10,1136 / bmj.j629.