Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn
Nye funn i MoBa

Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling

Lavt inntak av jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år. Dette vises i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Jod er et næringsstoff som inngår i stoffskiftehormonene, og disse er i sin tur viktige for hjernens utvikling.

– Vi ser en sammenheng mellom lavt jodinntak og språk, finmotorikk og atferd, men ikke med grovmotorikk eller barnets alder når det tar sine første skritt, sier Anne Lise Brantsæter.

Brantsæter er forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

 – Vi har lenge hatt kunnskap om at alvorlig jodmangel i svangerskapet er skadelig for fosteret, men det har vært usikkert hvorvidt mildere former for jodmangel også kan ha negative konsekvenser, sier Brantsæter, en av forfatterne bak den nye studien i Journal of Nutrition.

Mange gravide i Norge har et lavt jodinntak

Jodinntak ble beregnet på bakgrunn av et detaljert kostspørreskjema til MoBa-deltakerne. Mer enn halvparten (63 prosent) av de gravide i MoBa hadde et lavere jodinntak enn anbefalt (175 µg/dag er anbefalt for gravide), og mange hadde et betydelig lavere jodinntak enn det som er anbefalt. Sytten prosent hadde inntak under halvparten av anbefalingen.

Den høye forekomsten av lavt jodinntak hos gravide og hos kvinner i fruktbar alder i Norge er også bekreftet i andre studier. Jodmangel er også svært utbredt i verdenssammenheng og resultatene fra denne forskningen er derfor relevante også utenfor landets grenser.

Jod fra tilskudd ser ikke ut til å beskytte

– I denne studien har vi også sett på om jod fra tilskudd kan virke beskyttende, men vi finner ikke noe som tyder på det. En mulig forklaring kan være at det å starte med jodtilskudd først etter at man har blitt gravid kan være for sent til at det virker beskyttende, forklarer Brantsæter.

I MoBa oppga 30 prosent av de gravide at de brukte kosttilskudd som inneholder jod.

Små effekter, men likevel bekymringsfullt

Effektene hos hvert enkelt barn kan være små, men siden en så høy andel av norske gravide har lavt jodinntak, vekker resultatene bekymring.

– Dersom forutsetningene for våre beregninger er riktige, og sammenhengene vi ser faktisk gjenspeiler årsakssammenhenger, så har jodmangel betydning for forekomsten av atferdsproblemer og språkforsinkelser hos norske treåringer, sier Brantsæter.

– Men i denne typen studier kan vi aldri være helt sikre på at sammenhengene vi ser virkelig representerer årsakssammenhenger. Likevel er det mye som taler for at funnene bør tas alvorlig. Våre funn støttes av funn i andre studier, men det trengs fortsatt mer forskning på dette, sier Brantsæter.

MoBa er spesielt godt egnet til å belyse problemstillingen

Det må store studier til for å kunne avdekke slike sammenhenger som dette. MoBa er unikt godt egnet siden undersøkelsen har så mange deltakere og siden jodmangel er så utbredt blant norske kvinner.

– Vi har verdifulle data i MoBa og det gir oss mulighet til å se på flere mål for hjernens utvikling hos barna. Vi jobber med å se på risiko for ADHD, og vi skal også se på flere mål ved åtteårsalder nå som MoBa-barna har blitt eldre. Da kan vi se om sammenhengene vi så ved tre år vedvarer, forteller Brantsæter.

Akutt behov for tiltak

Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

– Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.

Les hele artikkelen i Journal of Nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Lang historie med jodmangel

Tidligere var jodmangel svært utbredt i Norge. Drikkevann og jordsmonn her inneholder lite jod, og landbruksproduktene hadde derfor et lavt jodinnhold. Sjømat var den beste naturlige kilden til jod, men innlandsbeboerne spise lite av det.

Struma på grunn av jodmangel var svært utbredt, men fra 1950 ble jod tilsatt fôr til husdyr og overført til melka, og etter dette forsvant strumaen nærmest over natta. Melk og melkeprodukter har derfor sikret nordmenn et bra jodinntak i mange år, men trender i kostholdet har ført til at mange igjen får mindre jod enn anbefalt. Mange tror de får nok jod fra salt, men i Norge er mengden jod tilsatt i salt ubetydelig.