Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Gruppetiltak for foreldre styrker barnas utvikling

Gruppetiltak kan hjelpe foreldre til å skape en tryggere oppvekst for sine barn, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Rapporten "Gruppetiltak og kurs for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer" er skrevet på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Formålet har vært å få oppdatert kunnskap om effekten av, og erfaringen med, bruk av gruppetiltak for foreldre som tilbys i Norge. Forskerne har kartlagt og evaluert de ulike gruppebaserte foreldretiltakene og kursene som tilbys i Norge. 

Mange ulike tilbud

Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse våren 2016 for å kartlegge hvilke foreldrestøttende gruppetiltak som tilbys av hvilke aktører i Norge. Spørreskjemaet ble sendt til kommuner, bydeler, familievernkontor og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikker. Til sammen ble det identifisert 18 gruppetiltak til foreldre og elleve samlivskurs som brukes i Norge.

Hensikten med gruppetiltak for foreldre er å: 1) støtte og styrke mødre og fedre i foreldrerollen og 2) styrke samspillet med barna for å forebygge psykisk uhelse og andre negative konsekvenser i oppveksten.

Gruppetiltakene som ble rapportert mest brukt innen helse- og velferdstjenesten var disse:

  • Circle of Security (COS): Hjelper foreldre til å forstå barnet og hvordan barnet kan hjelpes i sin utvikling. Målet er at barnet skal bli trygt og utvikle god selvregulering og sosial kompetanse.
  • International Child Development Programme (ICDP): Hjelper foreldre til å fremme en positiv utvikling hos barnet og forebygge psykiske vansker gjennom å styrke foreldrene i omsorgsrollen, øke deres bevissthet for barnas signaler og behov, og gjøre dem i stand til å møte disse behovene.
  • De utrolige årene (DUÅ): Forebygger og behandler atferdsproblemer hos barn.
  • Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO): Gjenoppretter en positiv relasjon mellom foreldre og barn slik at opposisjonell atferd brytes og positiv utvikling fremmes.
  • Fortsatt Foreldre (Bufdir): Kurs for foreldre etter samlivsbrudd. Målet er at barna skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter bruddet slik at barnas hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg.
  • Samlivskurset Godt Samliv (Bufdir): Styrker parforholdet når par får sitt første barn og forebygger vansker som kan oppstå i denne fasen av samlivet.

De fleste oppga at de tilbyr tiltakene til alle foreldre uavhengig av behov (universelt) og til foreldre og familier i risiko (selektivt). ICDP tilbys mest som et universalforebyggende tiltak, mens de andre tiltakene først og fremst tilbys som selektive tiltak. 

Hjelper tiltakene?

Hovedfunnene fra kunnskapsstatusen viste at:

  • Alle gruppetiltakene for foreldre bygger på faglige og teoretiske grunnprinsipper om barns utvikling, tilknytning, barns atferd og støttende foreldreatferd.
  • Det er gjennomført brukerevalueringer av de fleste gruppetiltakene. Evalueringene viser at både terapeuter og foreldre er tilfredse med tiltakene, og at deltakerne vil anbefale dem til andre.
  • Det er gjennomført flere studier av effekten av tiltakene COS, ICDP, DUÅ og PMTO. Slike evalueringer av effekt undersøker om et tiltak bidrar til å endre foreldrepraksis, samspillet mellom foreldre og barn og atferd, trivsel og psykisk helse, både hos foreldre og barn.
  • Effektevalueringene viser at tiltakene har effekt på foreldrekompetanse, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn og på barns og foreldres trivsel og psykiske helse.
  • Effektevalueringene av DUÅ og PMTO er de mest robuste fordi evalueringene brukte en randomisert kontrollert studie (et RCT-design). I en slik studie er det tilfeldig hvem som får tiltaket og hvem som kommer i kontrollgruppe.

Hvilke type tiltak fungerer best?

Det er vanskelig å si hvilke typer tiltak som fungerer best. De er utviklet med ulike formål og delvis for ulike målgrupper. Brukerevalueringene viste at deltakerne generelt var fornøyd med de tiltakene de deltok i. 

– Evalueringene av effektene viste at de fleste tiltakene hadde god effekt på de fenomenene de var ment å virke på. Noen tiltak er grundigere evaluert enn andre, men det betyr ikke at de har større eller mer robuste effekter, sier prosjektleder for rapporten, Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. 

Kunnskapshull – hva trenger vi å vite mer om?

– Generelt kan vi si at det er behov for bedre evalueringer av gruppetiltakene som tilbys i Norge i dag. Vi trenger å vite mer om effekten på lengre sikt, og om hva som bidrar til god effekt. Det er særlig behov for mer kunnskap om hvordan tiltakene virker på sårbare grupper og hvordan vi kan nå fram til de som særlig trenger slike tiltak, sier Heidi Aase.

Relaterte saker