Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Folkehelseundersøkelse i tre fylker

God helse og trivsel, men flest kvinner og høyt utdannede oppgir sunne levevaner

Innbyggerne i Vestfold og Agder-fylkene skårer høyt på spørsmål om god helse, trivsel og sosial støtte. De fleste har sunne levevaner og er fornøyd med livet, men det er også kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller i helse og levevaner. Flere kvinner enn menn spiser sunt og er fysiske aktive, og kvinner drikker mindre alkohol enn menn.

Colourbox.com
Colourbox.com

En folkehelseundersøkelse, som ble gjennomført i perioden mai 2014 til mars 2017, var et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene og Folkehelseinstituttet. I undersøkelsen så forskerne på en rekke variabler om helse, blant annet livsstilsfaktorer. Noen foreløpige resultater foreligger nå.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

egenvurdert_helse.png

Fra en pilotundersøkelse om folkehelsen i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder i regi av Folkehelseinstituttet og de tre fylkeskommunene, mars 2017.

God helse og trivsel

Det store flertallet av menn og kvinner i Vestfold og Agder-fylkene rapporterer at de har god helse, høy grad av trivsel og sosial støtte, og at de er fornøyde med livet. De fleste oppgir også at de har sunne levevaner, slik som at de ofte spiser frukt og grønnsaker, er jevnlig i fysisk aktivitet og har et lavt alkoholinntak.

– Disse positive funnene for befolkningen som helhet, skjuler imidlertid at god helse og levevaner ikke er likt fordelt. De foreløpige resultatene viser både kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller, sier områdedirektør Knut-Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet.

Kjønnsforskjeller

Kvinner ser ut til å ha en sunnere livsstil enn menn. Flere kvinner rapporterer om et sunt kosthold, jevnlig fysisk aktivitet og et lavt alkoholinntak sammenlignet med de mannlige deltakerne i studien.

 – Fra tidligere undersøkelser vet vi at kvinner er mer opptatt av helsen og har mer helsefremmende vaner enn menn. Det ser vi tendens til også i denne undersøkelsen, sier Knut-Inge Klepp.

Sosiale forskjeller i helse og levevaner

Menn og kvinner med høy utdanning eller inntekt har jevnt over bedre helse sammenlignet med de som har lav utdanning eller mindre inntekt. Det gjelder for eksempel egenvurdert helse, psykiske helseplager, mestring og hvor fornøyd man er med livet.

  • Om lag 83 prosent av menn med lav utdanning rapporterer at de opplever å ha god sosial støtte, mot 91 prosent blant dem med høy utdanning. Tilsvarende tall for kvinner var 82 og 93 prosent.

Det samme bildet finner vi også for levevaner. Både kostholdsvaner og røyking er sosialt skjevt fordelt.

  • Inntak av grønnsaker: 59 prosent av menn med lav utdanning oppgir at de spiser grønnsaker fire dager per uke eller oftere, mot 78 prosent av menn med høy utdanning. Tilsvarende tall for kvinner er 72 og 85 prosent.
  • Røyking: 23 prosent av menn med lav utdanning oppgir at de røyker daglig, mot seks prosent av menn med høy utdanning.
  • Alkohol: Menn og kvinner med høy utdanning drikker alkohol oftere enn de med lav utdanning. Men menn og kvinner med lav utdanning drikker flere enheter alkohol enn de med høyere utdanning – når de først drikker.

– Denne undersøkelsen bekrefter langt på vei det som er observert på landsnivå. Den gir også innsikt i lokale forskjeller, som man ikke finner i andre rapporter, sier prosjektleder og forsker Rune Johansen i Folkehelseinstituttet.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

alkoholforbruk5.png

Fra en pilotundersøkelse om folkehelsen i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder i regi av Folkehelseinstituttet og de tre fylkeskommunene, mars 2017.

Kan gi viktige lokale styringsdata

Til sammen deltok 22 702 personer i de tre fylkene. Av disse svarte 9 692, noe som ga en svarprosent på 42,7. Resultatene fra undersøkelsen gir en rekke helse- og styringsdata som de tre fylkeskommunene og kommunene kan benytte i sitt arbeid for en bedre folkehelse.

Folkehelseinstituttet har utgitt en rapport som dokumenterer arbeidet med undersøkelsen. Undersøkelsen i de tre fylkene betegnes som en pilotundersøkelse.

Dokumentasjonsrapporten er blant annet laget for at sentrale og lokale myndigheter skal ha et bredere beslutningsgrunnlag når de tar stilling til hvordan framtidige folkehelseundersøkelser skal gjennomføres i fylkene.

– Slike undersøkelser gir fylkesvise og interkommunale helse- og styringsdata som kan benyttes for å kartlegge folkehelsen og risikofaktorene for sykdom lokalt. Slike data vil i neste omgang være nyttige i det lokale folkehelsearbeidet, sier områdedirektør Knut-Inge Klepp, som viser til det kommunale ansvaret som er nedfelt om dette i Folkehelseloven.

Han legger til at slike data også kan benyttes til forskning.  De vil være særlig egnet for forskning på sosial ulikhet i helse, og hvordan ulike tiltak eventuelt kan redusere slike forskjeller.

Datagrunnlaget i pilotundersøkelsen er ikke stort nok til å gi resultater til alle kommunene i de tre fylkene. Folkerike kommuner får egne tall, mens kommuner med få innbyggere grupperes i litt større interkommunale enheter (i rapporten kalt regioner).

Høstet erfaringer

Prosjektleder for pilotundersøkelsen, Rune Johansen i Folkehelseinstituttet, forteller at undersøkelsen også ble gjennomført for å høste erfaringer som kan komme til nytte i seinere lokale folkehelseundersøkelser.

– Hva har dere lært?

– Gjennomføringen av pilotundersøkelsen har ført til at framtidige undersøkelser vil kunne gjennomføres mer strømlinjeformet, ettersom en pilot innebærer nybrottsarbeid med planlegging, prøving og feiling. Dessuten vil de fleste søknader, avtaleinngåelser og liknende dokumenter kunne revideres og gjenbrukes, svarer Johansen.

Om pilotundersøkelsen

Undersøkelsen i de tre fylkene ble gjennomført gjennom et samarbeid med Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, mens dokumentasjonsrapporten fra prosjektet er utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ett av målene var at Folkehelseinstituttet skulle utvikle maler for hvordan lokale folkehelseundersøkelser kan gjennomføres i framtiden. Dette er beskrevet i rapporten Fylkeshelseundersøkelser blant voksne, maler for innhold og gjennomføring» fra 2016.

Dokumentasjonsrapporten og utvalgte resultater ble presentert under konferansen «Kunnskapsbasert arbeid for å fremme helse og livskvalitet» den 13.-14.mars i Oslo. Konferansens tema: Program for folkehelsearbeid i kommunene og Folkehelseundersøkelser i fylket (FHUS).

Relaterte saker