Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Smitteutbrudd og antibiotikaresistens

Folkehelseinstituttet skal delta i stort EU-prosjekt

Folkehelseinstituttet skal delta i et stort i forskningsprosjekt i regi av EU for å utvikle nye verktøy for å overvåke og tidlig kjenne igjen nye trusler knyttet til smitte og antibiotikaresistens.

Illustrasjon: Carlos das Neves, Veterinærinstituttet
Illustrasjon: Carlos das Neves, Veterinærinstituttet

Folkehelseinstituttet har fått penger fra EU for å delta i et stort såkalt én-helseprosjekt. Dette handler om å se humanmedisin og veterinærmedisin i sammenheng for å oppnå bedre helse for mennesker og dyr.

Instituttet vil i hovedsak delta i forskning for å utvikle nye verktøy for overvåking og tidlig gjenkjenning av nye trusler. Dette skal skje ved å samordne informasjon fra ulike datakilder, utvikle nye metoder for utbruddsetterforskning og ved å forske på antibiotikaresistens i matkjeden. En av datakildene som vil bli brukt og videreutviklet i dette arbeidet er Folkehelseinstituttets syndrombaserte overvåkningssystem «Sykdomspulsen».

Det er avdeling for infeksjonsepidemiologi og modellering, avdeling for bakteriologi og avdeling for smitte fra mat, vann og dyr som deltar i prosjektet på vegne av Folkehelseinstituttet

Økende smitte mellom dyr og mennesker

Det er antatt at så mye som 60 prosent av alle humane virus og bakterier kan smitte fra dyr til mennesker (zoonoser). 75 prosent av alle nye sykdommer og sykdommer i kraftig framvekst er nettopp zoonoser.

– Det er derfor viktig å se hele smittekjeden både hos mennesker og dyr i sammenheng for å kunne overvåke og kontrollere smittsomme sykdommer, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet.

I dette prosjektet vil Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i Norge ha et tett samarbeid med 39 andre institusjoner fra 19 land i Europa. Prosjektet er kalt «One Health European Joint Programme» og har et totalbudsjett på 660 millioner kroner. Dette er antakelig det største, eller ett av de største én-helseprosjektene i Europa.

EU-støtte til fire prosjekter

Dette er prosjektene som Folkehelseinstituttet har fått EU-støtte til:

  • forskning for å utvikle bedre overvåkingsverktøy og nye metoder for utbruddsetterforskning for mat og vannbårne utbrudd
  • forskningsprosjekt som skal undersøke måter å forebygge utvikling av antibiotikaresistens i bakterier som smitter fra dyr til mennesker gjennom mat
  • utvikling av systemer for integrert informasjon om forekomst av sykdom blant dyr og mennesker
  • utvikle bedre metodikk for samordnede risikovurderinger/beslutningsgrunnlag for tiltak som kan forebygge sykdom som smitter fra dyr via mat til mennesker

Totalramme for Folkehelseinstituttets arbeid i disse prosjektene er i overkant av 15 millioner kroner. Folkehelseinstituttet vil få tilført om lag 6,8 millioner kroner fra EU mot å selv stille med cirka 8,5 millioner kroner.

Helsen til dyr og mennesker henger sammen

– Vi er veldig glade for at EU satser på én-helseprosjekter og for denne økonomiske støtten fra EU. Dyrs og menneskers helse er knyttet tett sammen, og forskning på dette feltet er derfor svært viktig. Siktemålet er å lage bedre informasjonsflyt og utnytte informasjonen til å gjøre bedre vurderinger av tiltak som kan forebygge sykdom og utbrudd av sykdom, sier Line Vold.

I dette store én-helseprosjektet deltar kunnskapsrike forskere fra institusjoner fra mange land i Europa, og både folkehelsesiden og dyrehelsesiden er representert. Tre av de fire prosjektene som Folkehelseinstituttet har fått støtte til er samarbeidsprosjekt med Veterinærinstituttet.