Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Færre avholdsfolk i Norge enn i Italia

Andelen avholdsfolk er tre ganger større i Italia enn i Norge, viser en ny felles europeisk spørreundersøkelse om alkoholbruk. Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for den norske delen av undersøkelsen som ble gjennomført i 19 land.

Holde hand over vinglass
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Spørreundersøkelsen «Comparative monitoring of alcohol epidemiology across the EU» er den første som er gjennomført med samme spørreskjema i de 19 landene som deltok. Den viser at det er store forskjeller i drikke- og avholdsmønsteret i Europa.

– I Italia og andre land i Sør-Europa er avhold blant kvinner mer utbredt enn i Norge. Det er også større aldersforskjeller i Sør-Europa: Blant folk i aldersgruppen 50 til 65 år er mer enn 35 prosent av italienerne avholdne, mens i Norge er under 10 prosent av disse avholdne, sier Geir Scott Brunborg, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hver tiende er avholds i Norge

Ifølge undersøkelsen har Italia den største andelen personer som ikke drikker alkohol (figur 1). Rundt 30 prosent av italienerne oppgir at de ikke drikker alkohol, i Norge cirka ti prosent. Foruten Italia, har disse landene en større andel avholdsfolk enn det europeiske gjennomsnittet på 15 prosent: Portugal, Ungarn, Romania, Spania og Kroatia.

Danmark har minst andel avholdsfolk i Europa, med rundt sju prosent.

eu_alkoundersokelse_nyhet2017_figur1.jpg

Figur 1: Prosentandel av befolkningen som oppgir at de ikke har drukket alkohol siste år.

Undersøkelsen viser at det å avstå fra alkohol særlig skyldes fire forhold:

  • Dårlig helse
  • Negative opplevelser med alkohol
  • Man liker ikke smaken eller effektene av alkohol
  • Man avstår av religiøse, prinsipielle eller økonomiske grunner

Hovedgrunnene til å drikke derimot, er å føle seg bedre, og/eller være mer sosial.

Nord-europeere oftere fulle enn folk fra sør

Spørreundersøkelsen viser at det fremdeles er store forskjeller i drikkemønsteret i Nord-Europa sammenlignet med Sør-Europa.

– Nordmenn og andre nord-europeere drikker mer alkohol om gangen enn folk fra sør, men de drikker sjeldnere enn sør-europeerne, sier Brunborg.

Beruselse ble målt ved hvor ofte menn drakk tilsvarende seks eller flere glass vin, kvinner fire eller flere glass vin.

Danmark var landet hvor flest personer (67 prosent) oppga at de var beruset minst en gang i løpet av året som gikk (figur 2). Norge kom på syvende plass med 60 prosent, mens Italia er nederst på listen, med kun ni prosent. 

eu_alkoundersokelse_nyhet2017_figur2.jpg

Figur 2: Prosentandel som oppgir å ha drukket seg beruset minst en gang de siste tolv månedene, målt slik: menn seks eller flere glass vin, kvinner fire eller flere glass vin.

- Rangeringen av land etter andelen som har vært beruset minst én gang i måneden er temmelig lik, sier Brunborg.

Forskjeller i alkoholproblemer

Undersøkelsen inneholdt spørsmål om ulike typer problemer forbundet med alkohol.

– Som forventet var alkoholproblemer mer vanlig i Nord-Europa enn i sør, sier seniorforskeren.

Respondentene fikk blant annet dette spørsmålet: «I løpet av de siste tolv månedene, har du unnlatt å gjøre ting som normalt forventes av deg på grunn av at du har drukket alkohol?».

I snitt svarte seks prosent av europeerne bekreftende på dette. På Island, som skåret høyest i Norden, svarte ti prosent bekreftende. Andelen for Norge var åtte prosent.

Blant nordmenn rapporterte 15 prosent at de hadde følt skyld eller anger på grunn av drikking, noe som ligger litt høyere enn snittet i Europa (12 prosent). I Portugal rapporterte bare tre prosent av portugiserne dette.

Problemer forårsaket av andres drikking

Undersøkelsen viste at man kan oppleve forskjellige typer ubehag og problemer på grunn av andres drikking. I snitt oppga 22 prosent at de hadde følt seg utrygge på offentlig sted på grunn av andres drikking. Andelen var høyest i de baltiske landene, men lavest i Polen. Norge lå litt over gjennomsnittet med 24 prosent.

I Norge oppga fire prosent å ha blitt fysisk skadet på grunn av andres drikking. Dette er litt over snittet i Europa, men mindre enn i øst-europeiske land som Bulgaria og Romania. I Litauen oppga hele tolv prosent å ha blitt fysisk skadet på grunn av andres drikking.

Om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen om alkoholbruk ble gjennomført i 19 europeiske land.

  • Utvalget var representativt for landets voksne befolkning 18-65 år.
  • I hvert land deltok i gjennomsnitt 1500 personer.
  • Til sammen var rundt 32 000 europeere med i undersøkelsen. 

Pdf-fil av rapporten "Comparative monitoring of alcohol epidemiology across the EU" finnes på nettstedet til Joint Action on Reducing Alcohol Related Harm (RARHA).