Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Ny systematisk oversikt

Usikker nytte av skjema i diabetesomsorgen

Bruk av skjema ved oppfølging av personer med diabetes type 2 har ingen sikker nytteverdi. Det viser en ny kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Kvinnelig lege med skjemaCOLOURBOX4909430_Downsized.
Kvinnelig lege med skjemaCOLOURBOX4909430_Downsized.

- Publiserte data gir ikke grunnlag for å konkludere med at bruk av skjema i oppfølging av pasienter med diabetes hos allmennlegen bidrar til lavere sykelighet eller reduserte risikofaktorer, sier seniorforsker og prosjektleder Lillebeth Larun ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne bak kunnskapsoversikten fant én studie som undersøkte effekt av bruk av skjema på harde utfallsmål. Det var en tendens i favør av bruk av skjema, men ingen tydelige effekter på risiko for død, hjerteinfarkt, hjerneslag, perifere nerveskader eller øyebunnsforandringer for personer med diabetes 2.

Sju studier som vurderte risikofaktorene blodsukker, blodtrykk, vekt og blodfett viste en reduksjon ved bruk av skjema i diabetesomsorgen sammenliknet med vanlig oppfølging. Forskjellene var små og antas ikke å ha klinisk betydning, fortsetter Larun.

- Vi vurderte kvaliteten på dokumentasjonen til å være lav, det vil si at ny forskning er nødvendig for å avklare effekten på dødelighet, sykelighet og risikofaktorer, forklarer Larun.

På bakgrunn av resultatene i kunnskapsoversikten foreslås en tredelt evaluering før skjema, f.eks Noklus diabetesskjema - allmennpraksis, innføres:

- Det bør undersøkes om bruk av skjemaet har effekt på dødelighet og sykelighet hos pasienter med diabetes type 2. Videre kan det være nyttig å vite hvordan allmennleger og pasienter opplever bruken av skjema, og om innsamling og bearbeiding av data kan forbedre kvaliteten av allmennlegenes oppfølging av denne pasientgruppen, sier Larun.

- Nye tiltak bør vurderes på egne premisser

Trine Bjørner er førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun har vært ekstern medarbeider i arbeidet med kunnskapsoversikten og er opptatt av at nye tiltak må være kunnskapsbaserte.

- Kunnskapsoppsummeringen viser at nytten av diabetesskjemaet antagelig er begrenset. Studien understreker nødvendigheten av at nye tiltak i klinisk allmennmedisin bør gjøres på allmennmedisinens egne premisser, sier hun, og fortsetter:

- I en tidspresset hverdag vil innføring av nye rutiner måtte fortrenge annet arbeid. Det er derfor essensielt at nye tiltak er kunnskapsbaserte, klinisk nyttige og praktisk overkommelige.

Bakgrunn

Personer med diabetes type 2 følges opp med jevnlige kontroller hos allmennlegen, men det er variasjon i legers oppfølgingspraksis. Det er foreslått at allmennlegene bruker et standardisert skjema utarbeidet av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus), som kan integreres i fastlegens journalsystem. Dersom pasienten samtykker kan informasjonen legges inn i Norsk diabetesregister for voksne. Å bidra til et godt nasjonalt diabetesregister kan være verdifullt for forskning, men det er også viktig å avklare om bruk av skjema i diabetesomsorgen kan gi en mer direkte helsegevinst for den enkelte pasient.

Kunnskapsoppsummeringen er gjort på oppdrag fra Norsk forening for allmennmedisin.

I forbindelse med publiseringen av denne systematiske oversikten har Tidsskrift for Den norske legeforening publisert en artikkel om samme tema.

I tillegg har medisinsk redaktør av Tidsskriftet Geir Wenberg Jacobsen og områdedirektør ved Folkehelseinstituttet Magne Nylenna skrevet en leder om sampublisering av systematiske oversikter

Dette er en nyhet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.